Åpne hovedmenyen
Fra Al-Harammoskeen, en pilegrim utfører en rituell vask, kalt ghusl. Midt på plassen sees helligdommen Kaba omgitt av pilegrimer.

Hajj (arabisk: حَجّ‎; også hadj, hadjj eller hadsj) er den pilegrimsreisen til Mekka som troende muslimer forventes å foreta minst én gang i sitt voksne liv for å besøke det hellige stedet Kaba og gjennomføre en serie ritualer der. Hajj foregår i «pilegrimsmåneden» Hidja (det islamske årets 12. måned), fra 8. til 13. hidja.

Hajj er en av islams fem søyler, det vil si de trosøvelser som muslimer er forventet å etterleve. Som troende muslim bør man gjøre denne pilegrimsreisen minst én gang i livet, såfremt økonomi og helse tillater det. Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot Allah, og er begrunnet med sure 2:192 i Koranen der det står at muslimer skal «fullfør[e] pilegrimsreisen og besøket for Gud.»

Hvert år reiser i overkant av 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka og det gjør hajj til en av verdens største ansamlinger. Saudiske myndigheter tildeler kvoter til enkelte land for hvor mange pilegrimer fra de respektive landene som vil få tillatelse til å slippe inn i Mekka under hajj. Bakgrunn for denne kvoteringsordningen er at området ikke har kapasitet til å ta imot alle som ellers ville søke seg til Mekka under hajj.

Innhold

ForhistorienRediger

 
Hagar og Ismail i villmarken.

I islamsk tradisjon tror noen at Kaba opprinnelig ble bygget av profeten Adam,[1] andre at den ble bygget av profeten Ibrahim,[2] mens andre igjen ser for seg en kombinasjon av disse tradisjonene.[1]

Ifølge islamsk tradisjon fikk Ibrahim (Abraham i jødisk og kristen tradisjon) ordre fra Allah om å ta med kona Hajar og sønnen Ismail ut i ødemarken. Han etterlot de to ved siden av det nedraste Kaba, med kun en veske dadler og en vannsekk å livnære seg på. Hajar ble fortvilet da maten og vannet tok slutt og hun ikke lenger hadde melk til sønnen. Syv ganger løp hun opp på de to toppene Safa og Marwa for å speide etter hjelp. Den syvende gangen hun nådde Marwa hørte hun en stemme, og fikk se at en engel grov i jorden med hælen, slik at vann sprang fram fra Zamzam-kilden.

Islam har en fortelling som tilsvarer Det gamle testamentes historie om Abraham som er villig til ofre Isak: Allah ga Ibrahim beskjed om å ofre sin sønn Ismail til Allah. Ibrahim spurte sønnen om råd, og ble oppfordret til å følge Guds befaling. Dette skjedde på stedet Mina utenfor Mekka. Ibrahim ble fristet av djevelen til å ikke adlyde Gud, men han jaget vekk djevelen ved å kaste steiner etter ham. Da Ibrahim på denne måten beviste sin lydighet, slapp han likevel å ofre sønnen. En sau ble sendt ham for å tjene som offer i stedet for Ismail. Flere av ritualene under hajj gjenspeiler disse hendelsene.[3][4]

HistorieRediger

Pilegrimsreisen er i muslimsk forståelse en rituell gjentagelse av profeten Muhammeds reise i 630, som i sin tur var knyttet til hendelser i Ibrahims liv.[5] Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot Allah, og er begrunnet med sure 2:192 i Koranen der det står at muslimer skal «fullfør[e] pilegrimsreisen og besøket for Gud.»[6][7][8]

Reisen og ritualene har utgangspunkt i arabiske religiøse tradisjoner fra tiden før islam.[9][10][11] Det arabiske ordet hajj betyr pilegrimsreise.[12]

Tradisjonen med en årlige pilegrimsreise ble etablert forholdsvis tidlig. Det finnes beskrivelser av Mekka og hajj fra 1100-tallet, som viser at ritualene rundt reisen og besøket var godt innarbeidet på den tiden.[13] Bygningene og anleggene i Mekka hadde også fått sin form på 1100-tallet.[13] De fleste pilegrimene reiste i store følger som startet reisen i de store byene i den muslimske verden: Kairo eller Damaskus. Herfra reiste karavaner mot Mekka. Fra Kairo kunne karavanene på 1400-tallet omfatte 30 000–40 000 pilegrimer; reisen tok den gangen i overkant av en måned. Fra Damaskus kunne et reisefølge bestå av 20 000–30 000 personer.[13] Reisene ga også anledning til å utveksle varer og nyheter, og noen valgte å kombinere reisen med studieår i Medina.[13] På 1700-tallet var rollen som «reiseleder» for det årlige pilegrimsfølget en av de viktigste oppgavene til guvernøren i Damaskus.[13]

Reisen til MekkaRediger

 
Teltlandsbyen i Mekka

Hvert år reiser i overkant av 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka og det gjør hajj til en av verdens største ansamlinger. Kapasiteten i området er mellom 2 og 3 millioner besøkende,[14] I perioden 1992–2010 økte antallet fra 1 til 2 millioner besøkende. I 2012 var det offisielle antallet 3 millioner.[15] Saudiske myndigheter tildeler kvoter til enkelte land for hvor mange pilegrimer fra de respektive landene som vil få tillatelse til å slippe inn i Mekka under hajj. Bakgrunn for denne kvoteringsordningen er at området ikke har kapasitet til å ta imot alle som ellers ville søke seg til Mekka under hajj.[16][17]

Det er bare muslimer som har adgang til byen Mekka.[18] De besøkende bor i en permanent teltlandsby. Området bevoktes av 100 000 saudiarabiske soldater,[19] og rundt 20 000 leger og sykepleiere er involvert i beredskapen for de besøkende.[14] I 2017 regnet den saudi-arabiske ambassaden i Norge med at rundt 500 nordmenn i året dro på hajj, i tillegg til rundt 1500 som dro på umra.[20]

Omtrent 65 % av alle pilegrimer reiser i grupper, ofte organisert som pakketurer.[1][21] Kvinner oppfordres ofte til å reise sammen med familiemedlemmer eller i rene kvinnegrupper.

Hajj foregår i «pilegrimsmåneden» Hidja, som er det islamske årets 12. måned,[9] nærmere bestemt i tidsrommet mellom 8. og 13. hidja.[5] Ettersom den islamske kalenderen er en månekalender der året består av 354 dager, forskyver tidspunktet for hajj seg hvert år med 11 dager målt med den vestlige/gregorianske kalenderen.

Under pilegrimsferden skal man sette seg i en mental og rituell tilstand kalt ihram.[3][4] Man skal gjennomføre en full rituell kroppsvask, kalt ghusl. Ihram er også navnet på den obligatoriske pilegrimsdrakten.[22] Alle menn skal bære samme enkle klesdrakt, bestående av sandaler og to hvite tøystykker; et stykke vikles om underkroppen som et skjørt og festes med belte; det andre vikles om overkroppen. Den enhetlige drakten skal uttrykke renhet, fellesskap, og enhet uavhengig av sosial klasse. Det er ingen tilsvarende regler for kvinners påkledning.

 
Sekvensene i hajj.
 
Pilegrimene går sju ganger rundt Kaba – dette kalles tawaf, deretter går de sju turer mellom Safa og Marwa (dette kalles say).

Under pilegrimsferden skal man også overholde noen regler om personlig hygiene og annen adferd. Blant annet er det forbudt å klippe hår og skjegg, benytte parfyme og lignende. Man skal ikke drepe dyr eller plukke planter fra det hellige området rundt Mekka, og man skal «avstå fra omgang med kvinner, ugudelig adferd og krangel», slik det står i Koranens sure 2:197.[7] Når forberedelsene er gjennomført, fremsier man en bønn kalt talbiya eller talbya – en erklæring om at man er rede: «Her er jeg, O Gud, til din tjeneste».[3]

Hajj-forløpetRediger

Når pilegrimene ankommer det hellige området ved Mekka ikler de seg pilegrimsantrekket og gjennomfører renselsen (pkt. 1 i figuren).[3]

  • Den første dagen gjennomfører de tawaf, det vil si at de går sju runder rundt den hellige bygningen Kaba (pkt. 2).[9] Kaba fungerer som et symbol på Guds enhet, derfor blir vandringen rundt Kaba et symbol på hvordan man som menneske bør plassere Gud i bevissthetens sentrum.
  • Etter tawaf gjennomføres say, som er en rituell aktualisering av Ibrahimlegenden: pilegrimene drikker av Zamzam-brønnens vann og går eller løper syv ganger mellom de to høydene Safa og Marwa. Hele strekningen er i dag bygget inn i Al-Harammoskeen, og vandringen foregår under tak (pkt. 3).[9]
  • Dagen etter, den 8. hijja, vandrer alle pilegrimene til Mina, hvor de mediterer natten gjennom (pkt. 4).
  • Den 9. dhu al-hijja vandrer pilegrimene til Arafat-sletten, ved Jabal Rahma («barmhjertighetens fjell»), 15 km fra Mekka (pkt. 5). Dette var stedet hvor Muhammed holdt sin avskjedspreken. Her gjennomføres Wukuf (stans, opphold, «ståingen»), mens pilegrimene søker en tilstand av selvransakelse, anger og bønn om tilgivelse. Den som her på denne dagen ber om tilgivelse av et oppriktig hjerte, vil bli tilgitt sine synder. Muhammed sa at «Den beste bønnen er bønnen på Arafat-dagen», og denne dagen og wukuf er et av høydepunktene under hajj.[22]
  • Natten mellom 9. og 10. hijja vandrer pilegrimene tilbake til Mina og Mekka, og gjør et opphold i Muzdalifa (pkt. 6).
  • Når de om morgenen den 10. hijja kommer tilbake til Mina, skal hver pilegrim kaste syv stener på en av de tre søylene der (pkt. 7). Disse stenene symboliserer Ibrahims stening av Djevelen.
  • Den 10. hijja er også dagen for muslimenes festdag id al-adha (offerfesten), som de feirer til minne om Ibrahims lydighet. Nå slaktes det (pkt 8) kameler, geiter og sauer som ofres til Gud for å uttrykke glede over at ofringen av Ismail ikke ble fullført.[4][22] Festen holdes over hele den islamske verden, både blant pilegrimene og hjemmeværende, og regnes som en av islams to store høytider, sammen med id al-fitr.

Etter offermåltidet gjentas gjerne tawaf og say (pkt. 9), og man skifter av seg pilegrimsklærne. Menn barberer hodet og kvinner klipper av seg en hårlokk, begge deler for å vise at man ikke lenger er forpliktet av renhetskravene.

Etter reisenRediger

Reiser til Mekka i årets øvrige elleve måneder kalles umraden lille pilegrimsreisen. Ritualene rundt Kaba og mellom Safa og Marwa er da de samme som under hajj.[9]

Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen, er menn berettiget til å omtale seg selv med tittelen hajji;[23] for kvinner er den tilsvarende tittelen hadja.[24]

Mange som deltar i hajj oppholder seg også lenger i området. Vanlige reisemål er Medina, for å be i Masjid al-Nabawi – profetens moské – og se hans grav der;[3][22] og Ghar Hira – hulen hvor Muhammed mottok sin første åpenbaring.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Waale, Ragnhild Bakke (2000). Høytidene. Oslo: Cappelen. s. 30–38. ISBN 8202193419. 
  2. ^ Maudoodi, Syed Abul 'Ala (1983). Islams fundamenter : en opprusting av den religiøse arv. Oslo: Universitetsforlaget. s. 101. ISBN 8200064859. 
  3. ^ a b c d e f Mujahid, Yasmin (1992). Inn i det ukjente. Oslo: NRK Fjernsynet undervisning. s. 36–38, 52–57. ISBN 8271182064. 
  4. ^ a b c Kværne, Per (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304301. 
  5. ^ a b Paul Lunde. Islam. Damm, 2002/2009. ISBN 978-82-496-0442-5. Side 40-42
  6. ^ Børresen, Beate (1997). Høytider og høytidsfeiring. Oslo: Tano Aschehoug. s. 103, 113. ISBN 8251835534. 
  7. ^ a b Koranen. Oslo: De norske bokklubbene. 2000. s. 19. ISBN 8252541003. 
  8. ^ Nora S. Eggen. «Hajj : islams pilegrimsferd til Mekka» I: Religion og livssyn; nr 4, 2003, side 21-26
  9. ^ a b c d e Hajj i Store norske leksikon
  10. ^ H. Ludin Jansen (1973). Islam, hengivelsens vei. Oslo: Universitetsforlaget. s. 62-65. ISBN 8200012441. 
  11. ^ Armstrong, Karen (1995). Historien om Gud. Oslo: Gyldendal. s. 177, 199. ISBN 8205229694. 
  12. ^ "Hajj". Random House Webster's Unabridged Dictionary.
  13. ^ a b c d e Hourani, Albert (1994). De arabiske folks historie. Gyldendal. s. 175–178, 254-255. ISBN 8252525423. 
  14. ^ a b «Fredelig hajj går mot slutten»; NTB 08.11.2011. Sitat: «2,5 millioner muslimer fra 183 land deltok i årets pilegrimsferd, ifølge tall fra det saudiarabiske innenriksdepartementet. »
  15. ^ Alnabulsi, H., & Drury, J. (2014). Social identification moderates the effect of crowd density on safety at the Hajj. Proceedings of the National Academy of Sciences, 111(25), 9091-9096.
  16. ^ «Opinion | How Saudi Arabia Wins Friends». New York Times (engelsk). 29. oktober 2018. Besøkt 24. november 2018. 
  17. ^ Almukhtar, Sarah. «To Get All the World’s Muslims to Hajj, It Would Take at Least 581 Years» (engelsk). Besøkt 24. november 2018. 
  18. ^ Gerd Marie Ådna. 2001. «Mekkas eksklusivitetskrav – innenfor eller utenfor?» CHAOS. Dansk-norsk tidsskrift for religionshistoriske studier 35, s. 55–70.
  19. ^ «Tårer og bønn markerte slutten på årets hajj»; NTB 03.10.2014
  20. ^ Gerd Marie Ådna, «'Endelig var jeg hjemme': Transformative hajj-fortellinger fra Rogaland og Mekka», I: DIN - Tidsskrift for religion og kultur, nr. 1 2018. s. 15 PDF, lest 23. november 2018
  21. ^ Vogt, Kari (2000). Islam på norsk. Cappelen. s. 151–153. ISBN 8202184630. 
  22. ^ a b c d Opsal, Jan (1994). Lydighetens vei. Universitetsforlaget. s. 64-68. ISBN 8200039609. 
  23. ^ Jan Opsal (1994). Mellom kors og halvmåne. Oslo: Credo. s. 292. ISBN 8270532487. 
  24. ^ Hajj: pilgrimage to Mecca; BBC

Eksterne lenkerRediger