Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-41

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2020

januar
februar


Søk i arkivet på TingetRediger

Er det mulig å søke etter saker som har vært oppe på Tinget? Ikke alltid lett å huske hvilken uke som en sak ble diskutert... --SOA 28. sep 2007 kl. 14:09 (CEST)

Det er nok verre enn som så; de ligger etter hvilken uke de ble arkivert. Så vidt jeg vet er det ingen mulighet for det tror jeg. Som en nødløsning søker du på google med følgende: "Wikipedia:Tinget/Arkiv/ÅÅÅÅ-"+Sak du leter etter. Da vil du kanskje få treff hvis du er heldig. — H92 (d/t · b/c · @) 28. sep 2007 kl. 14:32 (CEST)
Enkelte saker som har vært oppe, har sentral betydning for virksomheten. Blant annet er styresaker lovpålagt å være offentlig tilgjengelig. Går det an å kategorisere arkivet? --SOA 28. sep 2007 kl. 14:36 (CEST)
Hmm... Tror ikke det... Men det hadde kanskje vært noe å kopiere slike tråder over til f.eks. Wikipedia:Tinget/Arkiv/Viktige saker? — H92 (d/t · b/c · @) 28. sep 2007 kl. 17:22 (CEST)
I forhold til styresaker er det naturlig at det ligger tilgjengelig på Wikimedia Norges sider, og ikke på et enkeltprosjekts sider. Jeg skjønner ikke helt problemet med å søke; arkivsidene ligger der som alle andre, og hvis man velger å søke også i Wikipedia-navnerommet (eller til og med begrenser søket kun til det navnerommet) får man dem opp. Cnyborg 28. sep 2007 kl. 17:42 (CEST)
Altså: Ikke umulig, men...? Vi må vel i alle fall slippe å springe til guggel når vi skal søke. --SOA 28. sep 2007 kl. 17:51 (CEST)
Noe ala et søk tinget AND arkiv AND aftenposten bør fungere. — Jeblad 28. sep 2007 kl. 18:42 (CEST)

hva har skjedd med søkefunksjonen??Rediger

når jeg skriver inn en tittel som ikke eksisterer så får jeg ingen alternativer over de mest nærliggende alternativene? Dette er for sensitivt og vil føre til at det opprettes flere doble artikler--Ezzex 28. sep 2007 kl. 18:07 (CEST)

Det begynte å halte tidligere i dag (fredag). — Jeblad 28. sep 2007 kl. 18:14 (CEST)
OK--Ezzex 28. sep 2007 kl. 18:15 (CEST)
OneTwo of our jedi knights are on it… — Jeblad 28. sep 2007 kl. 18:28 (CEST)

Klare notabilitetsreglerRediger

Hei folkens. Et sjeldent innspill fra meg her inne, håper på konstruktive innspill. Først tar jeg bakgrunnen for dette innlegget:

Jeg har skrevet en artikkel om den nye markedsplassen Oslo Axess, som er et spennende prosjekt for enhver aksjespekulant, såvel som for norske selskaper. Jeg har prøvd å legge vekt på at en slik markedsplass er «hakket under børsen»; vi kommer til å se mange eksempler på selskaper som bruker Axess som et mellomledd fra å ha sine aksjer unotert i OTC-listen til å noteres på Oslo Børs. Man får definitivt mer oppmerksomhet enn hva unoterte selskaper får i Norge. Som dere ser under Oslo Axess, så er det ett selskap som mangler i listen over «Selskaper på Oslo Axess». Denne ene artikkelen ble slettet, se [1]. Er det dette man kaller en god slettediskusjon? Om ikke annet så hadde jeg forventet å få svar på hvorfor akkurat artikkelen om Zoncolan ikke er notabel. Jeg ga klart uttrykk for at denne kunne skrives om (eventuelt suppleres med mer informasjon), men dette hadde tydeligvis ingen betydning for utfallet, ettersom selskapet i andres øyne ikke var «kjent nok», eventuelt «for nytt». Til sistnevnte påstand vil jeg kommentere at det bare er navnet som har forandret seg – selskapet MRG (nå Norstat) kontrollerte tidligere denne divisjonen før fisjonen.

Jeg etterlyser klarere regler når det kommer til notabilitet. Slik jeg ser det, så sitter mesteparten av kunnskapen/retningslinjene på dette området i hodene på de mest etablerte bidragsyterne her inne. Jeg fant denne, men som det står så er dette kun et utkast. Ikke minst så forventer jeg at man kan ha en skikkelig diskusjon (om ikke annet, så for at jeg lærer til en annen gang) når noe «nomineres» til sletting, for jeg har lest flere ganger at det ikke er noen avstemning. Altså bør ikke avgjørelsen bli tatt så raskt som den ble denne gangen. Tpb007 27. sep 2007 kl. 14:08 (CEST)

Se opp. At noe er notabelt betyr ikke automatisk at det hører hjemme i et leksikon. C 27. sep 2007 kl. 14:25 (CEST)
Det er vanskelig å avgjøre om noe er leksikonverdig i mange tilfeller. Jeg har som egen tommelfingerregel at om det er mulig å skrive noe fornuftig under en overskrift historie så er fenomenet leksikonverdig. En bør også prøve å finne kilder som kan stadfeste opplysningene som er i artikkelen. Et annet problem som jeg har sett i andre slettedebatter er at de som stemmer ikke har nok kunnskaper om det aktuelle temaet og ikke bruker tid på å lete opp informasjon. Å ha helt klare regler vil være vanskelig da en rekke artikkler må vurderes individuelt. I det tilfellet du har her finner jeg: pressemelding Oslo Børs ganske snart. Det vil også være mulig å skrive om selskapets forhistorie og legge på referanser til kilder. Ankepunktet mot selskapet kan være at det er ganske nytt og at det ikke har noen egen historie å vise til. Vi hadde en debatt hvor konklusjonen ble at en skole burde vise til resultater om den skulle få en egen artikkel for en tid tilbake. [2] --Nina 27. sep 2007 kl. 14:29 (CEST)
Mener at angjeldende artikkel-eksempel ble opprettet innen skolen hadde tatt inn elever for første semester. Artikkel bygget på bred utmaling i tabloidpressen og grunnleggers kjendisstatus. Å gi skolen egen artikkel før første semester var påbegynt og gjennomført er etter min mening prematurt. C 27. sep 2007 kl. 14:32 (CEST)
Dette med leksikonverdighet er en vanskelig balansegang. Ting som vi gjerne legger vekt på når det gjelder samtidige personer, institusjoner og fenomener er bl.a. at de har en helst landsomfattende offentlig interesse og er tilstrekkelig omtalt andre steder. Artikler om firmaer er i regelen greit hvis de er av en viss størrelse, har eksistert en viss tid og det går an å skrive noe om deres historie. Kph 27. sep 2007 kl. 14:54 (CEST)
Kravene for å bli notert på Oslo Axess er da nokså strenge. Er ikke dette like leksikonverdig som en hjelperytter i Tour de France? Tpb007 27. sep 2007 kl. 15:21 (CEST)
Hvis en slakker på kravene til notabilitet ovenfor firmaer vil det veldig fort bli et ekstremt press for å kunne bruke Wp som Gule sider. Det er derfor svært viktig at det blir formulert gode notabilitetskriterier for firmaer, og da er informasjon om hvordan aksjer handles omtrent like interessante som hvor en musiker er omtalt. — Jeblad 27. sep 2007 kl. 15:48 (CEST)
Her er det ikke snakk om å slakke av på kravene til notabilitet etter min mening, for den er sikret ved at aksjen i det hele tatt er notert på Oslo Axess. Om vi skal ha en artikkel om Oslo Axess som sier mer om lista enn at det er en liste underlagt Oslo Børs, så er det naturlig å ha med artikler om de selskapene som er notert der, og som man hver dag leser kursen på i Aftenposten. På denne bakgrunn vil jeg mene at et slikt enkelt kriterium kan være at aksjeselskapet er notert på en av listene til Oslo Børs. Like mye som vi dekker andre klynger av relaterte forhold med utgangspunkt i en liste, for eksempel ordførere eller windowsprogrammer, bør vi som et minimum ha artikler om alle disse selskapene. --Harald Haugland 27. sep 2007 kl. 21:05 (CEST)
Jeg kan ikke så mye om dette temaet, men jeg syns det virker rart at akkurat dette selskapet ikke skal være verdt en artikkel på Wikipedia når alle de andre selskapene på Oslo Axess er det. Denne lista over selskaper blir da bestående lenker som alle er blå bortsett fra én av dem som alltid vil være rød (hvis da ikke selskapet gjør noe notabelt?). Jeg vet ikke hva som skiller dette selskapet fra de andre. Haakon K 27. sep 2007 kl. 22:37 (CEST)

Jeg gjenopprettet artikkelen Zoncolan da den ikke er verre eller bedre enn de andre. Som er i artikkelen Oslo Axess. Jeg kunne fortsatt ønsket mer enn disse stubbene, men syns ikke det er rett å slette den ene. Ofte lurer jeg på om det er lurere å skrive inn mer fakta om f. eks. disse selskapene i hovedartikkelen under egne overskrifter enn å opprette en artikkel på hvert navn, men det er en personlig mening. --Nina 27. sep 2007 kl. 23:00 (CEST)

Hei igjen. Målet med innlegget mitt var ikke i utgangspunktet å få tilbake artikkelen, men å fremme et ønske om likhetsbehandling på tvers av fagområder, samt vite hvordan man skal tolke notabilitet på skjønn. Likevel er det hyggelig at alle artiklene får leve, jeg skal nok utvide alle sammen med mer relevant informasjon om kort tid. Tpb007 28. sep 2007 kl. 02:30 (CEST)
Selv om jeg støtter Jeblads bekymring om Wikipedia som Gule sider, så synes jeg Haralds innlegg virker fornuftig. Vi lister selskaper på Oslo børs og da bør vi ellers ha selskaper rundt det. Tror ellers ikke problemet er så veldig stort. Dels er det ikke mange selskaper av en viss størrelse i Norge (av totalt 450 tusen har f.eks litt over 2000 over 100 ansatte) og dels er næringsliv et område som har dårlig dekning her. Samtidig gir Haralds innlegg en enkel regel, selskap som listes på børsen er notable. mvh - Ulf Larsen 28. sep 2007 kl. 10:23 (CEST)

Kan vi bytte ut notabilitet mot leksikonverdig? Begrepene er ikke identiske. Dette er forvirrende. C 28. sep 2007 kl. 10:41 (CEST)

Ser ingen grunn til det, vi vet alle hva vi mener med notabel, leksikonverdig er et begrep vi nesten aldri bruker. Derfor ser jeg ikke at vi må "tvinges" til å skifte til leksikonverdig.--Harry Wad (HTM) 28. sep 2007 kl. 10:53 (CEST)
Hvorfor i alle dager kommer du drassende med et begrep som tvang? Jeg stilte et spørsmål. Dersom vi vet alle hva vi mener med notabel var et korrekt utsagn, ville mange diskusjoner ikke ha oppstått. C 28. sep 2007 kl. 11:02 (CEST)
Joda, da ville man forlangt eller spurt om klare regler til hva som var leksikonverdig.--Harry Wad (HTM) 28. sep 2007 kl. 13:47 (CEST)
Du svarer ikke på spørsmålet om hvorfor du bruker ordet tvang. Videre beskriver Ninas innlegg fra 28. sep 2007 kl. 12:34 (CEST) nedenfor nyansene. Takk Nina. C 28. sep 2007 kl. 14:23 (CEST)
Jo jeg føler at det blir en tvang om man skal forandre et innarbeidet begrep her på no.wp. Når du da sør om ”jeg” vil forandre på dette innarbeidede ”faguttrykket” her på no.wp blir det tvang for meg om dette blir konsensus og vi dermed ikke skal bruke notabilitet eller notabel. Det er derfor helt irrelevant om det var et spørsmål/forslag, for konsensus starter som oftest med et spørsmål eller forslag. Jeg syns for øvrig at ” kommer du drassende med” er en lite flatterende måte å karakterisere en annens argumenter, men heldigvis er jeg ikke så hårsår og usikker på meg selv at jeg blir sur av slikt. Håper svaret opplyser om hvorfor jeg brukte uttrykket tvang, og at vi heller kan fokusere på hva dette hovedinnlegget egentlig dreier seg om.--Harry Wad (HTM) 28. sep 2007 kl. 17:44 (CEST)

Problemet med notabel er at det helst brukes om personer [3] notabilitet eller om en vil kjendis. I mitt latinske leksikon er det oversatt med 1.som kan merkes, merkbar, synlig, 2. merkelig, påfallende, merkverdig . Dette er ikke et ord som er i vanlig bruk, så folk lurer hele tiden på hva som skal legges i det.

I en almengyldig encyklopedi som skal omfatte flere områder blir det veldig ofte feil å bruke dette ordet. Hva er f. eks. en notabel kirke? Det lille kapellet ute på landsbygden? Utrykket er kommet inn i bokmålswikipedia fordi det var brukt i noen artikler som ble oversatt på engelsk wikipedia. Jeg syns ikke det dekker det vi er ute etter når vi vurderer om et fenomen har de kvaliteter som skal til for at det kan forsvares å inkludere det i encyklopedien. Da må vi se om det er encyklopediverdig eller leksikonverdig. Det lille kapellet på landet er ikke så veldig synlig eller beverkelsesverdig, men det er viktig for de folkene som bor der og får at leksikonnet skal bli komplett og derfor tar vi det med.

Det vi trenger ut fra overskriften her er å diskutere hvilke utvelgelseskriterier vi skal ha for hva som skal inkluderes i Wikipedia eller med andre ord hva som er leksikonverdig. --Nina 28. sep 2007 kl. 12:34 (CEST)

Fint du tok denne Nina. Dessverre virker det som om man er fastholdende mht gal bruk av ord. Hvordan kan dette endres slik at ikke-wikipedister forstår? C 28. sep 2007 kl. 17:50 (CEST)
Problemet er ikke notabelt nok? kneggJeblad 28. sep 2007 kl. 18:16 (CEST)
Vi må jobbe for å få på plass noen utvelgelseskriterier som er av en slik art at de kan brukes på mange områder. Jeg tenker noe alla verneverdier som brukes innen kulturminnevern. Så må vi vurdere hva som er tilstede i den aktuelle artikkelen og om den skal inkluderes i leksikonet. I en slettediskusjon kan vi da bruke dette som redskap at fenomenet ikke har noen av de definerte kriteriene og derfor ikke er leksikonverdig eller leksikal.
Jeg må tilføye at der ikke er noen form for konsensus om å bruke det feile ordet. Det er bare oppstått en praksis fordi ingen har definert hva som er kriterier for at en artikkel skal kunne være i Wikipedia. Det er forsøkt å skrive ulike stilmanualer som inneholder slike kriterier, men problemene kommer når det kommer til flere emneområder og disse ikke har kriterier slik eksemplet som startet diskusjonen viser. --Nina 28. sep 2007 kl. 18:23 (CEST)
For å prøve å få diskusjonen tilbake på sporet sitt igjen: Det er veldig vanskelig å få til «likhetsbehandling på tvers av fagområder» nettopp fordi det er veldig få likheter mellom forskjellige fagområder. Wikipedia er ganske vanskelig fordi vi har mange regler som ikke er skrevet nøyaktig og fordi vi (er mange som) tar mange avgjørelser på skjønn. Dette kan være både vanskelig og kan sikkert virke veldig urettferdig og udemokratisk for mange. Når man da må svare at vi ikke er rettferdige og at vi er udemokratiske så kan det virke ekstra vanskelig for nye brukere, og det er kanskje ikke alle som skjønner hvordan vårt system fungerer.
Vi tar tak i slike ting etter hvert som det dukker opp behov, vi ble f.eks. bombadert med band-artikler om kjellerband som ble etablert i går, er veldig seriøse og har høye ambisjoner, og da lagde vi en stilmanual som beskrev hva vi krevde av band for at de skulle ha artikkel hos oss. Er dette aktuelt i dette området også? -- Hans-Petter 29. sep 2007 kl. 03:17 (CEST)

Jeg er enig i Ninas vurderinger. Internt på Wikipedia vet vi hva som menes med notabilitet, men ordet er språklig problematisk på norsk, og selv har jeg forsøkt å unngå det om mulig. Leksikonverdig er et godt og forståelig ord som dekker alle mulige tilfeller, og som bedre får frem, særlig for personer som ikke kjenner Wikipedias internjargon, hva som menes. Kph 29. sep 2007 kl. 11:36 (CEST)

Jeg har tenkt en del på dette de siste dagene, etter et par slettediskusjoner om idrettslag. Jeg er mye enig med Hans-Petter, fagområder er til dels så forskjellige at vi er nødt til å ha ulike krav til hva som fortjener artikler og omtale på Wikipedia. Det er forskjell på omtale av personer, firmaer, øyer, fjell og daler, veier, idrettslag, kunst... Jeg kunne ramse opp en mengde eksempler på lite kjente emner (blant annet innen geografi) som er omtalt her, som ikke ville være i nærheten av å tilfredsstille de kravene vi setter til personer og firmaer, men det er ikke noe stort poeng i å gjøre det. Poenget er at kravene nødvendigvis må variere. Jeg skulle ønske jeg klarte å formulere et standardkrav som kunne gjelde for alt, men jeg klarer det ikke. (Men Nina er definitivt inne på noe.) Jeg har relativt klare meninger om hvor vi bør sette grensene innen en del fagområder, men jeg sliter med å vise at det jeg mener er riktigere enn det andre mener... Blue Elf 29. sep 2007 kl. 12:47 (CEST)
Det har kommet frem mye fornuftig her. At fagområder varierer, og derfor må behandles forskjellig, er vel kanskje sant. Personlig mener jeg bare at Wikipedia:Sletting ofte kan gi veldig ulike utfall, avhengig av hvem som er inne og kommenterer på det gitte tidspunktet. Noen ganger får jeg et inntrykk av at folk bedømmer artikler innenfor områder de kanskje ikke kjenner så godt. Det blir som om jeg skal være med på å avgjøre hvorvidt en artikkel knyttet til biologi er leksikonverdig, selv om jeg ikke har skikkelig greie på det. Synsing er neppe veien å gå, uten at jeg skal anklage noen spesielle for å gjøre nettopp det. Tpb007 30. sep 2007 kl. 16:53 (CEST)

Sletting av gamle persondiskusjonerRediger

Jeg foreslår at vi i regelen sletter gamle persondiskusjoner, som f.eks. administratoravstemninger, 2 uker etter at diskusjonene er avsluttet. Det har aldri vært meningen å ta vare på slikt, men vi har ikke hatt noen prosedyrer for hva vi gjør med dem. De kan hentes frem igjen ved evt. behov (har aldri noen gang vært noe slikt behov), men det er ingen spesiell grunn til å ta vare på dem og la dem ligge ute, og personvernhensyn tilsier at de ikke bør det. Kph 30. sep 2007 kl. 01:48 (CEST)

Helt enig. Noen av diskusjonene rundt adminvalg har vært tildels ganske brutale. De burde absolutt bli slettet etter en viss tid. Vennlig hilsen TEMH 30. sep 2007 kl. 01:51 (CEST)
Det er en uting med sletting av diskusjoner om de ikke går over streken, og gjør noen det bør de få en "skrape" for det skal man jo ikke. Tror heller vi bør begrense oss enn at det blir fjernet. --Harry Wad (HTM) 30. sep 2007 kl. 02:28 (CEST)
De må i så fall loggføres, slik at man kan vise til dem senere. Gjerne en oppsummering med kun avgitte stemmer, uten kommentarer. Jeg ser for øvrig ikke behovet av slik sletting hvis ikke vedkommende som er omtalt ber om det. Btd 30. sep 2007 kl. 03:09 (CEST)
Hvorfor må det loggføres? Enten blir en person administrator eller ikke. «Avstemningen» er ikke det vesentlige. Under enhver omstendighet må alle kunne reservere seg mot at diskusjoner som omhandler deres person ligger ute. Kph 30. sep 2007 kl. 03:16 (CEST)
Enig med Kph. Om ikke kandidaten ber om at dette skal bevares så lagrer vi bare konklusjonen. Google er flink til å finne slikt og personvernet tilsier at vi ikke har lov å lagre personopplysninger i en database. I noen diskusjoner er det kommet frem ting som ikke bør lagres. --Nina 30. sep 2007 kl. 03:37 (CEST)
En konklusjon, gjerne med stemmeoppsummering, var det jeg tenkte med loggføring. Jeg synes derimot at et fullstendig arkiv er nyttig, og at det ikke bør slettes hvis ikke omtalte ber om det. Man samtykker til en diskusjon og avstemning om ens person når man aksepterer en nominasjon. Btd 30. sep 2007 kl. 03:53 (CEST)
I forhold til Ninas innlegg: Dette dreier seg ikke om personopplysninger, så hva personvernlovgivningen sier er irrelevant. Skulle noen legge ut ting som strider mot personvernet må det fjernes uansett regler for arkivering av diskusjoner. Meningsytringer om personer er noe helt annet enn personopplysninger, og spørsmålet her er om vi skal bryte prinsippet om at alt arkiveres for å verne kandidatene. Jeg heller mot Harrys syn på dette; hvis ting går over streken under diskusjonen er det rimelig å fjerne det, slik vi fjerner overtramp i andre diskusjoner. Jeg mener at det i alle tilfelle må være slik at stemmene blir lagret, i og med at vi har regler for nominasjon og avstemning som håndteres svært rigid. Men fordi det er tradisjon for at vi krever en begrunnelse for mot-stemmer (for-stemmer trenger ikke noen spesiell begrunnelse, ettersom de slutter seg til nominasjonen) blir det i utgangspunktet feil å gjemme bort diskusjonen. Skulle summen av innleggene være svært belastende for noen er det sikkert mulig å komme frem til en ad hoc-løsning, men å konsekvent fjerne informasjon er jeg skeptisk til. Cnyborg 30. sep 2007 kl. 04:07 (CEST)
Vi har vel ikke noe prinsipp om at alt arkiveres. Jeg vil heller si det er endel brukere som har pleid å lage arkiver for ganske mye, noe jeg synes det er grunn til å se med friske og kritiske øyne på. Jeg ser ingen grunn til å arkivere ting vi ikke trenger, fokuset vårt er jo ikke å lage et arkiv for arkivets skyld. På sider som f.eks. orakelet blir ting som det ikke er noen grunn til å spare på slettet. Det er også brukere som sletter gamle innlegg fra brukerdiskusjonssider (Erik Möller har dette som prinsipp). Avstemningene har blitt stadig mer personfokusert, og jeg er skeptisk til måten vi i dag gjør det på. Da blir det desto viktigere å ta vare på folk så godt vi kan. Jeg husker at nå produktive bidragsytere nesten gav opp Wikipedia etter å ha vært gjennom en slik prosess. Det handler selvfølgelig ikke om personvern i lovens forstand, men mest om hva vi behøver å spare på og at persondiskusjoner i utgangspunktet er en problematisk ting. Kph 30. sep 2007 kl. 13:57 (CEST)
Den som signerer med fullt navn og adresse må finne seg i å bli konfrontert med sine bidrag. Etterhvert er det imidlertid blitt mer vanlig å bruke ulike alias eller å legge inn usignerte kommentarer og da er det vel ikke galt å slette det. --SOA 30. sep 2007 kl. 14:05 (CEST)
Det er ganske mange som ønsker en mer hardhendt sletting av gamle diskusjoner, og jeg er ikke sikekr på om disser representerer et mindretall. De som ønsker arkivering av diskusjoner er gjennomgående brukere som er lite aktive i konfliktfylte avgjørelser, og som tildels også er lite involvert i artikkelproduksjon på Wikipedia. Demon 30. sep 2007 kl. 14:14 (CEST)
Nesten som deg selv :D Btd 30. sep 2007 kl. 15:33 (CEST)
Ofte refereres til tidligere diskusjoner og konklusjoner når saker kommer opp på Tinget. Ferske bidragsytere blir på den måten avfeid uten mulighet til å se bakgrunnen for avgjørelser fra administratorene sin side. «Sånn er det bare». --SOA 30. sep 2007 kl. 14:25 (CEST)
Ja jeg vil lagre slikt på lik linje med andre ting, selv fjerner jeg heller ikke ting fra min egen diskusjonside. Selv om jeg skulle mene at det er overtramp, så mener jeg at admin bør fjerne slikt og eventuelt ”arrestere” den som gjør overtramp. Dette gjelder selvfølgelig ikke ”anonyme” brukere som slenger med leppa. Vi har hatt noen diskusjoner i admin nominasjonen som har gått alt for langt, slikt bør selvfølgelig fjernes. Men det er jo litt vanskelig om det er noen av admin som går litt for langt. Det virker som det ikke er mange av admin som vil irettesette eller moderere en annen admin. Heldigvis er det veldig sjeldent at en admin ”sklir”, men de er jo bare mennesker de også. Nei moderere diskusjonene når de pågår, så kan de arkiveres når de er ferdige. --Harry Wad (HTM) 30. sep 2007 kl. 04:23 (CEST)
Vi har nå sørget for at disse diskusjonene ikke vil bli funnet via Google og de fleste andre eksterne søkemotorer, se tidligere diskusjon her på Tinget. (Er ikke sikker på om det har konsekvenser for vår interne søkemotor.) Jeg tror det ivaretar den vesentligste delen av bekymringen uten at vi fjerner informasjonen. Haros 30. sep 2007 kl. 10:17 (CEST)
Jeg er enig med Bruker:Harrywad - det er ingen grunn til å fjerne noe som helst. Det eneste skillet jeg kan se, er usignerte innlegg. Uansett er det lurt å lage en oppsummering av diskusjoner som kan brukes ved eventuelle referanser. Med hensyn til søk, så må det vel være mulig å skjule selve innleggene og at bare konklusjonen blir synlig for søkemotorer. --SOA 30. sep 2007 kl. 10:20 (CEST)
Resten av diskusjonen kan vel krypteres og legges på båndstasjon? --SOA 30. sep 2007 kl. 10:23 (CEST)

Rakfisk Grand PrixRediger

… er tittelen på artikkelen [4] i Oppland Arbeiderblad om årets rakfiskfestival på Fagernes. Det er lagt opp til avstemminger om beste rakfisk. På bokmålspedia har vi noen gode matskribenter som så langt har holdt en lav profil. Kanskje vi kan få noen av disse til å gjøre en innsats for Portal:Mat og drikke? Klarer vi å snuse opp alle småskalaprodusenter av rakfisk rundt om? Det er ikke så himla mange av dem. — Jeblad 28. sep 2007 kl. 20:51 (CEST)

Mat har ofte blitt kritisert her på no.wp, ”vi er ingen kokebok”. Skal man skrive om en matrett er muligens oppskriften en bra ”innledning” eller start på en artikkel. Jeg tror det er lurt om vi blir litt mer imøtekommende når noen starter med slikt, og heller ber om en utvidelse av artikkelen.--Harry Wad (HTM) 28. sep 2007 kl. 21:47 (CEST)
«Vi er ingen kokebok» er noe av den samme som at vi ikke har arbeidsbeskrivelser. En beskrivelse av hva noe «er» passerer men når en får «Tante Olgas gråsteinskaker» så er en over i rene oppskrifter. Det er sikkert noen som kan hele historien om hvorfor det er slik, jeg har fått en lengre forklaring men stoler ikke på at mine små grå får alt riktig. Ellers er det et prosjekt på Wikibooks hvor rene oppskrifter hører hjemme, wikibooks:no:Kokebok. — Jeblad 28. sep 2007 kl. 23:19 (CEST)
Vet det, men oppskrift og ingredienser er faktisk ganske viktig i en artikkel om mat, eller mattradisjon.--Harry Wad (HTM) 28. sep 2007 kl. 23:28 (CEST)
Vi kan bruke Ninas gamle lakmustest: Hvis det kan skrives noe under avsnittsoverskriften Historie, så er det mer sannsynlig at artikkelen er notabel. Jeg vil tro det har leksikalsk interesse å skrive/lese om rakfisk, spagetti bolognese, sursild, kebab og fårikål, men neppe detaljert med antall dl og spiseskjeer av ingrediensene. Og apropos «Man tager...»; kanskje noen endog kunne tenke seg å skrive 4-6 linjer om Arne Garborgs klassiske essay Hanna Winsnes' Kogebog? Mvh --MHaugen 29. sep 2007 kl. 09:08 (CEST)
Det er faktisk en god del andre lokale matvarer av stor interesse i et leksikon, uten at en dermed skal gå inn på hvorvidt en skal lage en kokebok. Vi har Ringerikspotet og Ringeriksert, men hva med alle de andre på Bruker:Jeblad/Matvarer? Mange av dem har liten tilhørighet til Norge selv om de er lista som Godt Norsk hos KSL Matmerk (Tidligere Kvalitetssystem i Landbruket og Matmerk). — Jeblad 29. sep 2007 kl. 11:15 (CEST)
Dette innlegget handler ikke utelukkende om dette temaet. Argumenter som "vi er ingen kokebok" betyr ikke at vi ikke kan skrive om mat, at "vi ikke er gule sider" betyr ikke at vi ikke kan skrive om bedrifter, at "vi ikke er en ordbok" betyr ikke at vi ikke kan skrive om ord og at "vi ikke er en kontaktside" betyr ikke at vi ikke kan skrive om personer. Jeg håper jeg klarte å gjøre det tydelig nok. Det handler mer om at det skal gå under sjangeren artikkel og at det skal ha leksikalsk stil. -- Hans-Petter 29. sep 2007 kl. 20:41 (CEST)
Mulig jeg ikke helt skjønte hva du skrev, men produksjon av rakfisk skjer i en tradisjon og de forskjellige produsentene støtter seg på lokalkunskap. Det er dette som skaper forskjell dem imellom. Produsentene kan føre historikken til «sin rakfisk» tildels langt bakover i tid. Dette er forsåvidt ikke noe særfenomen for rakfisk, det samme er tilfelle for flere matspesialiteter rundt om i landet. TINE er for eksempel storprodusent av brunost, men historien til brukosten starter ikke med et samlebånd i et meieri. (Et lite hint, Anne Haav.) Jeg synes også huske vi hadde en diskusjon for en tid tilbake om komle og hva den egentlig ble kalt. Hvis noen føler seg kallet er vel ikke den diskusjonen avsluttet… Den artikkelen trenger både en gjennomgang av hva den inneholder i forskjellige landsdeler, og ikke minst når er den noe helt annet enn potetball. — Jeblad 29. sep 2007 kl. 21:04 (CEST)
  • Bare for å glede jeblad har jeg startet med Mølje, siden han ikke hadde denne gamle norske retten på sin liste. *skam deg!*--Harry Wad (HTM) 29. sep 2007 kl. 21:39 (CEST)
Jeg tror jeg skal sende den beskjeden videre, da lista bare er et veldig lite utvalg av hva jeg mener burde vært beskrevet. Tildels er den helt på bærtur i forhold til norsk mat. Tenk å ikke ha trollkrem. — Jeblad 29. sep 2007 kl. 21:45 (CEST)
Eller vassgraut. Har en del slike artikler på et annet område, men det området er ikke "åpent" enda. Senere skal jeg legge inn en del fra det området hit. --Harry Wad (HTM) 29. sep 2007 kl. 21:55 (CEST)

Et lite navneproblem,.. Ved søk på Google får jeg ca. 1 410 treff for søket rakafisk, ca. 10 400 for rakefisk og ca. 37 000 for rakfisk. Artikkelen er forsøkt rettet til å bruke formen «rakafisk» ved et par anledninger, og en bruker viser til Falk og Torp; Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog fra 1906 som grunnlag for å hevde at rakafisk er rett. Kunnskapsforlaget sier at det heter rakefisk og rakørret, det samme mener dokpro om rakefisk og rakørret/rakaure. Formen rakaure finnes ikke hos riksmålsfolket. Så, hvem skal en neglisjere? Fire ganger så mange for en «skrivefeil» er mye. — Jeblad 1. okt 2007 kl. 15:11 (CEST)

Wiki-konferens i S:t Petersburg 27-28 oktoberRediger

Enligt ru:WP:Wiki-Conference 2007 arrangerar russiske Wikipedia en tvådagarskonferens (lördag-söndag) i Sankt Petersburg den 27-28 oktober 2007. Det är den första wiki-konferensen i Ryssland. Hittills är 60 personer anmälda, några så långt ifrån som Jerevan (Armenien), Kiev, Kharkiv (Ukraina), Moskva, Vologda och Perm (Ural, 26° öster om S:t P.) - alltså längre bort än Bergen (25° väster om S:t P.). Nyligen passerade ru.wp 200.000 artiklar och man talar nu om att kanske starta ett nationellt chapter, liknande Wikimedia Norge. Med tanke på exempelvis nordisk råds och Europakommisjonens prosjekt för "Barentsregionen" borde det finnas goda förutsättningar för (å finne støtte for) samarbete med Russland. Till att börja med finns det gott om Russlandstubber som behöver fyllas ut. --LA2 30. sep 2007 kl. 02:09 (CEST)

Det er også en Wikimedia-konferanse i Nederland på samme tidspunkt, men den varer bare én dag (27. oktober). De som er interesserte kan lese mere om den på wikimediaconferentie.nl. Jon Harald Søby 30. sep 2007 kl. 15:25 (CEST)
Snakker dem engelsk på begge, eller hvordan er det med samarbeid mellom Wikipedia: Wikipedia Norge og de andre organisasjonene? --SOA 30. sep 2007 kl. 15:30 (CEST)
Om noen ønsker å dra til Russland begynner det virkelig å haste jfr. visum. Mvh Røed (d · en) 1. okt 2007 kl. 01:29 (CEST)

"Intet fritt bilde"Rediger

En dominerende plakat med grå silhouett og teksten "INTET FRITT BILDE - HAR DU ET SÅ TRYKK HER" (i bold og større fonter enn det ellers finnes i de fleste artikler) dukker opp stadig flere steder.

Plakaten har null leksikalsk informasjonsinnhold relatert til artiklene men dominerer fullstendig sidene den klistres inn på. Kan vi bli kvitt den? Evt. erstatt med en vennlig påminnelse om det (åpenbare) faktum at artikkel mangler bilde i små, snille og uforstyrrende fonter? Takk. LassiS 2. okt 2007 kl. 10:22 (CEST)

Enig, jeg synes denne er grusom. Jeg foreslår at vi dropper bruken av den. --Kjetil r 2. okt 2007 kl. 11:02 (CEST)
Hva er det man sier, «hensikten helliger midlet», men i dette tilfellet kanskje ikke....? Er enig med LassiS - det kan bli litt slitsomt med slike fete meldinger. Jeg tror vel mer på at man arbeider målrettet (henvender seg til personer/miljøer som kan tenkes å ha frie bilder). En del av billedproblemene vil forhåpentligvis løses når Wikimedia Norge etterhvert blir operativ, som organisasjon kan den da forhandle med større tyngde enn vi hver for oss som enkeltpersoner kan. Ulf Larsen 2. okt 2007 kl. 11:06 (CEST)
Jeg mener det noen ganger kan forsvares, jeg har brukt denne flittig i Bodø bystyre 2003–2007 for å få et enhetlig preg i listen. Mvh Røed (d · en) 2. okt 2007 kl. 11:14 (CEST)
Men i infobokser i artikler ser jeg ikke at det har noen hensikt. --Nina 2. okt 2007 kl. 11:16 (CEST)
En noe mindre prangende melding kan gjerne forsvares - men den nåværende er bare gyselig. Sett en bot på fjerning, men gjerne med bytteoppdrag til en melding i format ca. 1/4 av «stortromma». Vi mangler jo bilder!?--Bjørn som tegner 2. okt 2007 kl. 11:18 (CEST)
Leksikonet mangler bilder, men trenger leksikonets brukere å bli minnet om det? I tillegg til å virke forstyrrende, er det negativ reklame. Mer rasjonelt ville være en kampanje rettet mot bidragsytere, ikke mot lesere. LassiS 2. okt 2007 kl. 11:30 (CEST)
Jeg synes det er feil å sette et så skarpt skille mellom lesere og bidragsytere. Alle lesere er potensielle bidragsytere, og jeg synes ikke det er en dum ting å minne dem på det innimellom. For øvrig er teksten på bildet betydelig mindre prangende nå. -- SLB (diskusjon) 2. okt 2007 kl. 11:34 (CEST)
Noe av problemet er at "feilmeldingen"/merkingen får det til å se ut som om det manglende bildet er en defekt ved artikkelen eller dens emne. Jeg fjernet det nettopp fra Anne Holt, men hvis det ligger i malen, så spretter det vel fram igjen? Mvh MHaugen 2. okt 2007 kl. 12:38 (CEST)
Ser ut som om Bruker:Deadman allerede har fjernet det fra Mal:Infoboks forfatter, så da er vi kanskje kvitt det for fremtiden? Takk. LassiS 2. okt 2007 kl. 12:44 (CEST)

Manglende sammenheng mellom bok (artikkel) og bildeRediger

Det kan være vel verd å merke seg den pågående rettstvisten mellom Rubicon forlag og Märtha om boka Märthas engler. Saken gjelder et forsidebilde og en boktittel som er brukt uten at boken omhandler disse forholdene. — Jeblad 2. okt 2007 kl. 15:11 (CEST)

WP:KUA og kulturhistorieRediger

Jeg foreslår at vi får en liten håndfull artikler opp til utmerket nivå. Dette er rtiklene om Snartemosverdet på grunn av historisk interesse og spenningsmomentet knyttet til WWII, Vikingskipshuset og skipene der (Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet), og vikinghjelmen fra Gjermundbufunnet som nå er på Kulturhistorisk museum. Artiklene bør frem til anbefalt eller utmerket status, og de bør oversettes til nynorsk og antakeligvis engelsk. Samtidig tror jeg det er svært aktuelt å følge opp Bagn Bygdesamling, Hadeland Folkemuseum og Kongsberg Sølvverk på grunn av disses involvering i operasjoner for å gjemme unna kunst for å stoppe Nazistenes kunsttyverier under WWII. Jeg tror ikke en kan undervurdere viktigheten av å ha en god historie for å skape interesse hos leseren. — Jeblad 2. okt 2007 kl. 16:02 (CEST)

Utvidelse av RC-Patrol (inntil vi evt. får stabile versjoner)Rediger

I forbindelse med nominasjonen av Jeblad sitt script for å få administratorstatus, så har det dukket opp noen punkter som jeg synes det er verdt å ta en vurdering av. Kortversjonen er at jeg vil foreslå å opprette to nye brukergrupper her på no.wikipedia:

  • patrol - brukere som settes i denne gruppen vil ha mulighet til å gjøre RC-Patrol på lik linje som en administrator. Ingen andre administrator-verktøy vil være tilgjengelige.
  • autopatrol - brukere som settes i denne gruppen vil automatisk få sine egne redigeringer godkjente slik at RC-patruljeringen ikke trenger å sjekke disse.

På denne måten kan vi både sette opp hvilke brukere som i stor grad bare har gode redigeringer samt at vi kan få et mellomnivå før fulle administratorrettigheter blir aktuelt. Det kan hende vi har flere som kunne tenke seg å hjelpe til med RC-patruljering, men ikke vil ha adminrettighetene? Blant annet så kan antakeligvis Jeblad sitt Rcpatrol-script fungere med patrol-rettighetene.

Helt konkret så er det følgende endringer i LocalSettings.php vi må be om for å få dette implementert:

$wgGroupPermissions['patrol']['patrol']          = true;
$wgGroupPermissions['patrol']['autopatrol']      = true;
$wgGroupPermissions['autopatrol']['autopatrol']  = true;

Deretter må vi sette opp en liste over brukere som skal inn i de forskjellige gruppene. Dessverre så må vi få en steward til å legge inn brukerene da lokale byråkrater har ikke adgang til verktøyet for å gjøre dette. Det optimale ville vært å få inn en ny spesial-side for å kunne sette dette for administratorene, men det kan bli neste steg.

Er det stemning for å implementere dette? --Stigmj 23. sep 2007 kl. 17:36 (CEST)

Jeg er soleklart for dette. Det vil bidra til at også ikke-administratorer, bl.a. undertegnede, kan gå igjennom redigeringer, f.eks. igjennom ryddearbeid. Hva med tilbakestill-knappen? Er det mulig å gjøre slik at den også følger med denne brukergruppen? — H92 (d/t · b/c · @) 23. sep 2007 kl. 17:59 (CEST)
Helt klart for. Enig med H92. Alexanderkg 23. sep 2007 kl. 18:23 (CEST)
Dette er jeg sterkt imot. Dels vil basere seg på metodikk som allerede er slaktet av andre prosjekter; dels vil det introdusere et betydelig oppryddingsarbeid før stabile versjoner, og dels vil det bli svært ressurskrevende både med tanke på de som skal gjennomføre endringene og det byråkratiet som blir opprettet. Det er ikke uten grunn at jeg har vært svært tilbakeholden med å publisere hvem som til enhver tid blir autogodkjent og blacklistet og hvorfor. Det som er kjent er hvem som er whitelista fordi disse brukerne er uproblematiske. Det har blitt hevdet at dette skal være det samme som rcpatrol gjør per i dag, men det er ikke det samme. Det er tilsvarende ved at autopatrol og whitelist har tilnærmet samme funksjon, men der stopper likhetstrekkene. Patrol har ingen sammenlignbar funksjon i scriptet, men den introduserer en ny rolle som med fordel kan utnyttes på lik linje med sysop og bot. I rcpatrol skjer det en betydelig analyse som medfører at et ikke ubetydelig antall ekstra redigeringer blir godkjent, og dette blir på ingen måte erstattet. Det største problemet er ikke det betydelige administrative problemet som introduseres, men det faktum at stabile versjoner allerede er implementert. Introduksjonsdato er ikke satt, men den tidligere er november/desember og etter det siste jeg hørte så ligger det an til å flytte den frem. Jeg foreslo for utviklerne av systemet at vi kunne prøve det på bokmålspedia for å se hvordan det skalerte før det ble tatt i bruk på englesk wp, men etter at det ble satt opp på tysk da de har nedlagt et så stort arbeid at de ønsker å ha det som flaggsak. Hvorvidt det er vilje og ønske til å ta det ibruk er jeg litt betenkt over da da flere prosjekter innen kvalitetssikring er aktivt motarbeidet. Jeg er på denne bakgrunn sterkt imot å lage en sammenherka nødløsning som skal virke i 2 måneder, det virker mildest talt idiotisk. Se også Beta av stabile versjoner. — Jeblad 23. sep 2007 kl. 18:30 (CEST)
For det første så har kanskje andre prosjekter slaktet RC-patruljering, men det har ikke vi såvidt jeg vet. Dersom det er tilfelle at vi har slaktet dette, skjønner jeg ikke hvorfor det så mye om å gjøre for å få inn RCpatrol... For det andre så er det ikke avgjort at no.wikipedia i det hele tatt skal implementere stabile versjoner. Det blir helt opp til ethvert prosjekt å bestemme dette. Selvfølgelig er det interessant å se på dette, men du uttaler deg her som om det allerede er avgjort. Jeg kan ikke se at dette blir så utrolig ressurskrevende som du vil ha det til heller. Ser du ikke at Rcpatrol-scriptet ditt fint kan kjøre på lik linje med andre brukere som ligger på et mellomstadie mellom admin og vanlig bruker som en patrol bruker? --Stigmj 23. sep 2007 kl. 18:52 (CEST)
Ville det ikke være ganske uproblematisk å innføre en ny gruppe (kun patrol-rettigheter) utelukkende for denne boten, eventuelt diskutere om et knippe brukere også skal få denne rettigheten i ettertid? — Galar71 23. sep 2007 kl. 19:13 (CEST)
Nei det er ikke avgjort at vi skal innføre stabile versjoner, det er heller ikke avgjort at vi ikke skal det. Ja RC-patrol slik den ble skissert på engelsk Wp har vært diskutert før, og ja den ble nedstemt på engelsk Wp og det samme ble det her. Jeg husker ikke om diskusjonen var "offisiell" på Tinget eller om den gikk i annet fora. Det skal være en oversikt over problematikken ett eller annet sted om jeg ikke har ryddet det vekk. (les:slettet) Ja scriptet kan kjøre med patrol-rettigheter, nei jeg kommer ikke til å legge arbeid i å bruke disse rettighetene til noe mer fornuftig da veien videre er stabile versjoner. Alt annet er en dead end. — Jeblad 23. sep 2007 kl. 19:22 (CEST)
Om skript og tilhørende system som du kjører/kjørte er en dead-end - hvorfor er det så viktig å få sysopflagg på brukeren nå? Hvorfor er du mot løsninger som vil la rcpatrol-scriptet ditt kjøre uten at det må kjøres med sysopflagg? ZorroIII 23. sep 2007 kl. 19:34 (CEST)
Vel, for det første snakker jeg om det jeg oppfatter som nyutvikling av løsninger. For det andre er scriptet en løsning som har vist seg å fungere og som kan fortsette å fungere frem til en får en bedre løsning. Hvis du er så veldig opptatt av rettighetsproblematikken, hvorfor ikke få en løsning på blokkeringsboten din så den ikke løper med fulle rettigheter? Noen konkrete tall som beskriver nytten ville også være fint. Kanskje også en plan for hvordan du vil gå frem for å redusere støyen fra den? — Jeblad 23. sep 2007 kl. 23:46 (CEST)

Jeg er tilhenger av å kjøre systemer med minst mulig rettigheter, så det er uproblematisk for meg å opprette en gruppe som kun kan blokkere og putte torblokkeringsboten i den. Se http://www.mediawiki.org/wiki/Help:User_rights:

$wgGroupPermissions['ninja']['block']  = true;

(jepp, den kan gjerne hete ninja). ZorroIII 24. sep 2007 kl. 00:22 (CEST)


Jeg har nå hacka sammen en extension som kan gjøre denne jobben med å sette patrol og autopatrol-rettighetene veldig greit for oss. Den finner dere her. Dersom vi kan få testa denne og lagt inn, vil dette gjøre ting mye lettere for oss. --Stigmj 24. sep 2007 kl. 17:05 (CEST)

Security audits tar du med Brion eller en av de andre utviklerne, det er ikke en sak for avstemming. Passerer utvidelsen hos dem så kan du åpne for en avstemming om vi skal ha den her typen funksjonalitet. Først da kan det tas med utviklerne om utvidelsen kan legges inn. — Jeblad 24. sep 2007 kl. 17:11 (CEST)
I og med at flere av utviklerne allerede er kjent med store deler av koden fordi de har skrevet den så er det sikkert enkelt å få en security audit. — Jeblad 24. sep 2007 kl. 17:17 (CEST)
* Tiny modifications by Stig Meireles Johansen to MakeBot and FlaggedRevs
* FlaggedRevs extension:
** @author Aaron Schulz, Joerg Baach
* MakeBot extension:
** @author Rob Church <robchur@gmail.com>
** @copyright © 2006 Rob Church
** @licence GNU General Public Licence 2.0 or later
Jeg har nå lagt inn en forespørsel i bugzilla for å se hva som eventuelt må til for å få dette igjennom. Det er fortsatt mange prosjekter som benytter rc-patrol og jeg vil tro de også kan ha nytte av denne utvidelsen inntil stabile versjoner eventuelt blir innført. De som synes dette er en god idé kan gjerne vise dette ved å stemme for denne bug'en.. :) --Stigmj 25. sep 2007 kl. 13:37 (CEST)

Da har vi fått svar og det var negativt på å få lagt inn den extensionen jeg lagde, men det var bare fordi det finnes en smartere måte å gjøre det på. Så alt i alt var det faktisk veldig positivt! jeg vil derfor foreslå at følgende blir lagt inn for no.wikipedia:

/**
 * This will add the patrol group
**/
$wgGroupPermissions['patrol']['patrol']          = true;
$wgGroupPermissions['patrol']['rollback']        = true;
$wgGroupPermissions['patrol']['autopatrol']      = true;
/**
 * This will add the autopatrol group
**/
$wgGroupPermissions['autopatrol']['autopatrol']  = true;
/**
 * This will give sysops access to the Special:Userrights page
**/
$wgGroupPermissions['sysop']['userrights']       = true;
/**
 * This will restrict sysops to add/remove only the specified groups in the Special:Userrights page
**/
$wgAddGroups['sysop'] = array( 'patrol', 'autopatrol' );
$wgRemoveGroups['sysop'] = array( 'patrol', 'autopatrol' );

Denne måten kan forøvrig også benyttes for å la byråkrater gi/fjerne bot- og sysop-rettigheter slik at Special:Makebot og Special:Makesysop ikke er nødvendige lenger. Disse mulighetene ble introdusert i r23410 for tre måneder siden.

Er det noen kommentarer på mitt foreslåtte oppsett av rettighetene? Skal vi lage en avstemning på å få innført dette her på no.wikipedia? --Stigmj 27. sep 2007 kl. 10:01 (CEST)

  1. Hvis vi skal ta ibruk dette grensesnittet for byråkrater istedenfor Special:Makebot og Special:Makesysop så drar vi inn et problem ved at det må holdes en separat avstemming. Grunnen er at byråkrater da får muligheten til å fjerne sysoprettigheter, eller for å bruke bokmålsjargongen, det åpnes for at byråkrater kan utføre deadmin. I dag må dette gjøres av en steward. Jeg tror ikke vi skal gjøre denne endringen uten en grundig diskusjon om konsekvensene av en slik endring. Muligens kan vi beholde dagens situasjon, men jeg kjenner ikke godt nok til hvordan denne spesialsiden fungerer.
  2. Det virker uproblematisk å legge inn siden, men ved å legge den inn så må det avgjøres hvordan disse utnevnelsene skal foregå. Avhengig av hvordan en formulerer grensene så er det alt fra noen titalls til nærmere 1000 brukere som skal få disse rettighetene. Det er ikke umulig at det kan åpnes for at administratorer kan gi brukere muligheten til «autopatrol» uten avstemming, men høyst sannsynlig bør «patrol» gis etter avstemming.
  3. I dag tilsvarer «whitelist» i grove trekk «autopatrol». Det er brukere som ikke er på denne lista og som det nok vil bli debatt om skal settes på autopatrol, og antallet er såpass stort at antakeligvis må også autopatrol gis etter avstemming. Det betyr at det innføres et ganske omfattende byråkrati for å gi disse rettighetene. Brukere plasseres idag på whitelist etter meget konservative vurderinger, de må ha 1000 gode redigeringer. Mekanismer som ligger i bunn gir en slags autopatrol-rettighet ved 500 gode redigeringer. Stabile versjoner bruker noe ala autopatrol som slår til ved 200 gode redigeringer og denne grensa gir nok nærmere 1000 brukere.
  4. «Stabile versjoner» har brukere som har tilsvarende roller (Editor og Reviewer), så på ett eller annet tidspunkt må en starte arbeidet med finne ut hvordan grensene skal trekkes og hvordan personer skal utnevnes til disse rollene. Jeg mener imidlertid at det er bedre å ta ibruk et fungerende system enn å fortsette å lappe på et system som halter.
  5. det må også formuleres en slags strategi for hvordan patrollers relaterer til administratorer. Etter min mening så er de sidestilt i et hierarki, og derved følger at de bør utnevnes av byråkrater. I en redigeringskrig så bør ikke en administrator ha andre muligheter til å overkjøre en patroller enn gjennom blokkering som om han var en annen bruker. En administrator skal ikke kunne diskreditere en patroller. Autopatrollers er noe mer lettvekts, spesielt om de utnevnes uten avstemming og konsekvensen av å bli diskreditert av en administrator er muligens ikke de samme. — Jeblad 27. sep 2007 kl. 10:59 (CEST)


Det ingen problemer å «simulere» dagens situasjon med ett unntak, med det nye systemet så kan man velge fritt fra alle rettighetene, dvs. at en byråkrat vil da kunne sette både sysop og bot rettigheter samtidig (noe som ikke er mulig med dagens Makebot/Makesysop sider).
Når det gjelder patrol- og autopatrol-gruppene så blir jo dette en interessant vurdering hvordan man skal gjøre det. Patrol-rettigheter bør kun settes på brukere som har blitt kvalifisert via en nominasjon og avstemming. Autopatrol-rettighetene er kun til hjelp for RC-patruljering og setting/fjerning av disse rettighetene er noe som kan ha et potensielt stort volum. Legg merke til at autopatrol ikke gir noen utvidede rettigheter i det hele tatt, det bare gjør at editeringene som brukeren utfører ikke merkes som «må sjekkes». Patrol vil gi rettigheter til å kunne merke om en redigering er sjekket, samt tilgang til «Tilbakestill» knappen (som i seg selv har en veldig lik funksjon som «Fjern denne endringen» knappen). Foreslår følgende fullstendige rettighetshierarki:
Byråkrat
  • Kan sette sysop (dette er ikke oppe til diskusjon, men er tatt med her i forbindelse med en eventuell spesifisering av rettighetene)
  • Kan sette bot (dette er ikke oppe til diskusjon, men er tatt med her i forbindelse med en eventuell spesifisering av rettighetene)
  • Kan fjerne bot (dette er ikke oppe til diskusjon, men er tatt med her i forbindelse med en eventuell spesifisering av rettighetene)
  • Kan sette patrol
  • Kan fjerne patrol
  • Kan sette autopatrol (egentlig ikke nødvendig, men greit å ha for å være «korrekt»)
  • Kan fjerne autopatrol (egentlig ikke nødvendig, men greit å ha for å være «korrekt»)
Admin (sysop)
  • Kan sette patrol
  • Kan sette autopatrol
  • Kan fjerne autopatrol

--Stigmj 27. sep 2007 kl. 12:22 (CEST)

Jeg mistenker at alle må opp til avstemming uansett, og at administratorer ikke bør kunne sette eller fjerne patrolrettigheter. Etter å ha greppet litt i logger så er det 214 brukere på lista av brukere som det må stemmes over hvis grensa settes til 500 redigeringer. Hele lista ligger på Bruker:Rcpatrol/Brukere over 500 bidrag. Økes grensa til 1000 bidrag faller antallet til noe under 200. — Jeblad 27. sep 2007 kl. 12:54 (CEST)
Jeg tror ikke det er nødvendig med avstemming om patrol og autopatrol, det burde holde med vedkommende admins/byråkrats skjønn. Utfordringen uansett blir om man i ettertid ser at det var feil å gi rettighetene og man da vegrer seg mot å fjerne rettighetene. Gjør man det uformelt burde det i teorien være enklere å reversere senere. Jeg foreslår at vi går sakte fram og at i første omgang kun gir denne rettigheten til rcpatrol-brukeren. ZorroIII 27. sep 2007 kl. 19:02 (CEST)
Når det gjelder forholdet mellom admin og patroller som Jeblad kom med som punkt 5, så synes jeg ikke vi skal legge så utrolig mye byråkrati idette. Mitt forslag som ovenfor er jo at admin ikke kan fjerne patroller-statusog på den måten blir det ingen mulighet for å «diskreditere» en patroller fra admin sin side uten noe mer kontroll. Jeg mener at det bør være mulig å tildele patroller-status uten noen større seremoni (kanskje en kort annonsering på Wikipedia:Ryddetjenesten eller noe lignende for å «annonsere» at vedkommende har fått tildelt rettighetene?). Autopatrol bør være enda mindre problematisk og kan settes på admin sitt eget skjønn, gjerne med grunnlag i analyser/lister som utarbeides, men ikke utelukkende. Vi ønsker jo ikke innføre noe mer byråkrati... --Stigmj 27. sep 2007 kl. 23:39 (CEST)
Skal dette medføre en reell økning i antall godkjente endringer bør enten flest mulig få patrol-retigheter eller autopatrol. Det er svært liten hjelp i at bare en håndfull får disse rettighetene, eller at en bare fremfører dagens situasjon. Mer eller mindre alle på den tidligere lista må som minimum få autopatrol om ikke det skal medføre et fall i antall godkjenninger. Det er mulig å gjøre noe for å fange opp de siste redigeringene ved å gi flest mulig patrol i tillegg i håp om at de av og til vil bruke litt tid på å godkjenne andre redigeringer enn sine egne. istedenfor å bare annonsere at noen får rettighetene så kan en stemme etter en drop trough -modell ved oppnådde 500 vs 1000 redigeringer. Dette skjer ved at det annonseres at vedkommende har nådd nivået og vil bli tildelt autopatrol vs patrol om ingen kommer med innsigelser. Stille akklamasjon kan en vel også kalle det. Jeg er ikke helt sikker på hvorvidt en vil eskalere rettighetene ved å mappe disse rollene direkte mot editor og reviewer, men vi kan gjøre noe lignende. Det finnes også en rolle autosighted som muligens temmer bedre med autopatrolled. Uansett må vi finne ut hvordan nomineringene til disse rollene skal skje om vi skal ta i bruk stabile versjoner. — Jeblad 28. sep 2007 kl. 19:08 (CEST)
Intensjonen min er ihvertfall at så mange som mulig berettigede blir autopatrolled slik at vi slipper å fotfølge disse redigeringene (selv om Rcpatrol nå tar unna mye, er det kjekt å være sikret i tilfelle den får problemer av ett eller annet slag). Selve patrol-rettighetene kan vi prøve oss litt fram med (lage et testutvalg eller «automatisk» rettigheter ved X oppnådde redigeringer etc. etc.) for å se om folk bruker de eller ikke. Jeg tror absolutt at dette er en fin måte å få litt mer erfaring med brukergruppene for å siden se hvordan de vil mappe opp mot nivåene i stabile versjoner. --Stigmj 28. sep 2007 kl. 20:23 (CEST)
Du må gjerne få implementert det tekniske som kreves for dette, så kan vi etterpå lage retningslinjer for hvordan vi skal bruke mulighetene. Veien blir til mens vi går. ZorroIII 30. sep 2007 kl. 11:07 (CEST)

Da setter jeg igang prosessen med å få følgende implementert i henhold til forslaget jeg kom med lenger opp i denne diskusjonen:

/**
 * This will add the patrol group
**/
$wgGroupPermissions['patrol']['patrol']          = true;
$wgGroupPermissions['patrol']['rollback']        = true;
$wgGroupPermissions['patrol']['autopatrol']      = true;
/**
 * This will add the autopatrol group
**/
$wgGroupPermissions['autopatrol']['autopatrol']  = true;
/**
 * This will give sysops access to the Special:Userrights page
**/
$wgGroupPermissions['sysop']['userrights']       = true;
/**
 * This will restrict sysops to add/remove only the specified groups in the Special:Userrights page
**/
$wgAddGroups['sysop'] = array( 'patrol', 'autopatrol' );
$wgRemoveGroups['sysop'] = array( 'autopatrol' );
/**
 * This will give bureaucrats access to the Special:Userrights page
**/
$wgGroupPermissions['bureaucrat']['userrights']  = true;
/**
 * This will restrict bureaucrats to add/remove only the specified groups in the Special:Userrights page
**/
$wgAddGroups['bureaucrat'] = array( 'bureaucrat', 'sysop', 'bot', 'patrol', 'autopatrol' );
$wgRemoveGroups['bureaucrat'] = array( 'bot', 'patrol', 'autopatrol' );

--Stigmj 30. sep 2007 kl. 11:39 (CEST)

Da er forespørselen lagt inn. --Stigmj 30. sep 2007 kl. 14:56 (CEST)
Nå har vi jo en artig situasjon. Først så ville ikke server-admin'ene legge inn Makepatrol-extensionen fordi det finnes en annen måte å gjøre dette på. Når vi da gjorde om til denne «nye» måten, så får jeg tilbakemelding om at det uenighet blant utviklerene om denne måten å gjøre det på. Kommentaren var også at de vurderer å fjerne hele denne delen og skrive det om på nytt... så da er vi tydeligvis like langt.. Jeg holder i saken og prøver å få noe mer konkret ut av de. --Stigmj 4. okt 2007 kl. 01:29 (CEST)

Featured picture candidates på CommonsRediger

 
Knut Steen

Et bilde tatt av Bruker:Nina er nå oppe til avstemming på Commons:Commons:Featured picture candidates/Image:KnutSteen.1.jpg. Løp og stem! — Jeblad 2. okt 2007 kl. 22:51 (CEST)

Og der virket lenken også. Befriende med et bilde som ikke er av en gresshoppe eller et annet småkryp. 3 support nå. --Jarvin 2. okt 2007 kl. 23:11 (CEST)
Det kan ellers være greit å ta det litt med ro her, endel av de som vanligvis bedømmer Featured Pictures på Commons stusser litt når en horde av nordmenn som ellers aldri avgir stemme strømmer til  . Det er jo ikke en avstemming i den forstand, men en vurdering slik også vi gjør med utmerket/anbefalt her. Når det er sagt, alle med Commonskonto har rett til å ytre sin mening (jeg har selv stemt for) og det er også stemmer for fra folk som ikke er user-no i babelboksene sine. Men et bilde skal normalt vurderes i ti dager, så det er ikke noe hast. Finn Rindahl 3. okt 2007 kl. 01:17 (CEST)
He he, jeg ser poenget til FinnR & User:Alvesgaspar. Men nå har jo to av de som vanligvis bedømmer Featured Pictures sagt ja, og de er vanligvis svært kravstore ;-) Kjetil r 3. okt 2007 kl. 01:25 (CEST)
  • Da bildet først ble presentert her på Tinget for et par mnd siden var det flere som syntes det var et bra bilde. Gratulerer, Nina! Bildet har nå 21 support-stemmer inkludert undertegnedes. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 4. okt 2007 kl. 21:13 (CEST)