Ringeriksert er ei spesiell ert som bare kan produseres på Røysehalvøya i Hole kommune, om den skal markedføres under dette navnet. Navnet Ringerikserter er ved hjemmel i norsk lov godkjent som en beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Opprinnelsesbeskyttelsen, som med virkning fra 24. juni 2004 er tildelt Ringerikserter, bygger på bestemmelsene i den offentlige ordningen med beskyttede betegnelser.

Ringerikserta har vært produsert på Røysehalvøya siden første halvdel av 1800-tallet. Den var det andre norske matproduktet som fikk produktnavnet lovbeskyttet, etter Økologisk Tjukkmjølk fra Røros.

Ringerikserta er ei grønn ert og brukes mest som grønnsak, ofte til ertestuing (jfr. gule erter brukes mest til suppe). Erta er naturlig iblandet en del mørke erter. Dette viser at sorten ikke er helt genetisk stabil og dermed litt "primitiv" / opprinnelig, til forskjell fra foredlede moderne sorter.

Siden ringerikserter ikke har gjennomgått moderne foredling, og er den liten og varierende i størrelse. Den er også utsatt for sjukdom under dyrkinga. Av den grunnen ble det etter 1920 gradvis slutt på dyrking av ringerikserter. På 1950-tallet ble det funnet en pose gamle ringerikserter på loftet på garden Nedre Fjeldstad på Røyse. Sidan da har det vært kontinuerlig dyrking av Ringerikserter på Røyse.

Ertene er små og lettkokte. Produsentene på Røyse hevder at erta når den spises gir mindre gass i magen enn vanlige erter. Den passer spesielt godt til rakafisk og lutefisk.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger