Valdres og Hallingdal prosti

Valdres og Hallingdal prosti er et tidligere prosti i Oslo bispedømmeer fra middelalderen til 1737. Prostiet omfattet prestegjeldene Slidre, Aurdal og Vang i Valdres i Oppland, og Nes og Ål i Hallingdal i Buskerud.

HistorikkRediger

 
Scavenius-kartet (tilskrevet biskop Laurits Clausen Scabo), trykt av Joan Blaeu og Cornelius Bleau i 1638, etter original fra 1618. Valdres (Walders) og Hallingdal ligger i øvre høyre del av kartet, tilhørende Stavanger stift.

Distriktene Valdres og Hallingdal lå fra middelalderen under Gulatingsloven og derved under Bergen bispedømme i geistlig forstand. Etter delingen av bispedømmet i 1125 gikk disse distriktene til Stavanger bispedømme. Ved kongebrev av 10. april 1631 ble Hallingdal og Valdres prostier overført til Christiania stift i bytte med at Øvre Telemark prosti ble overført fra Christiania til Stavanger stift.

Hvorvidt det var ett eller to prostier varierer for de ulike kildene. Arkivverket angir perioden 1537-1737 for Valdres og Hallingdal prosti[1], og på Scavenius-kartet som man regner forelå i 1618 er Valdres og Hallingdal inntegnet som én enhet. I Graagaas er de imildertid oppført som to deler, Hallingdals Prouistij og Walders Prouistij[2]. Det er rimelig å anta at det var to prostier som ble overført fra Stavanger stift, og at disse to perifere distriktene i det store Christiania stift ble slått sammen til Hallingdal og Valdres prosti.

Prostiet ble i 1737 delt og tillagt Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti og Toten og Valdres prosti.

Administrativ inndeling ca 1620Rediger

Hallingdal prosti (Hallingdals Prouistij)Rediger

(til Hardanger prosti i 1608)

(til Valdres og Hallingdal prosti i 1631)

Valdres prosti (Walders Prouistij)Rediger

(til Valdres og Hallingdal prosti i 1631)

ReferanserRediger

  1. ^ Valdres og Hallingdal prosti Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine. fra Arkivverket: Statsarkivet i Oslo/arkivportalen
  2. ^ Graagaas : Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620