Laurits Clausen Scabo

norsk biskop

Laurits Clausen Scavenius eller Scabo (født 1. november 1562 i København, død 1. desember 1626 i Stavanger) var biskop og professor.

Laurits Clausen Scabo
Født1. november 1562Rediger på Wikidata
KøbenhavnRediger på Wikidata
Død1. desember 1626[1]Rediger på Wikidata (64 år)
StavangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

I KøbenhavnRediger

Scabo studerte ved Universitetet i København, reiste så utenlands, og ble rektor ved Vor frue skole, eller Metropolitanskolen i København fra 1590. I 1594 ble han professor ved Københavns Universitet, og senere ble han sogneprest i TårnbyAmager og prost.

Biskop i StavangerRediger

 
Scavenius-kartet, trykt av Joan Blaeu og Cornelius Bleau i 1640. Grensen for Stavanger stift er trukket mellom Kragerø og Langesund. «Tellemarck» er oppført som del av «Opslo stift». I Hallingdal er Stavanger stift angitt til midt på Krøderen, mens i Valdres er grensen trukket over Sperillen.

I mai 1605 ble Scavenius utnevnt som biskop i Stavanger.

Han fikk utarbeidet en jordebok - Graagaas - over alt kirkelig gods i stiftet omkring 1620 eller 1624. Han fornyet det da forfalne Stavanger hospital med en ny fundas i 1612.

Som Vello Helk påviste, sto han i forbindelse med jesuittordenens kollegium i Braunsberg i Øst-Preussen (nå Braniewo i Polen). I et brev fra Scavenius sier han: «certo nunc scio, unam esse Catholicam Ecclesiam extra quam non est salus» ('nå vet jeg sikkert at det finnes én katolsk kirke og at det ikke er noen frelse utenfor den').[2] Han holdt sin katolske tro skjult.

Han er mest kjent i ettertid for det kartet han angivelig skal ha tegnet over Stavanger stift. Kartet som heter «Diæcesis Stavangriensis & partes aliquot vicinæ» ble utgitt i 1640 av Blaue. Dette kartet er kreditert Scavenius, derav uttrykket Scaveniuskartet. I 1662 og 1665 ble «Scaveniuskartet» delt i en nordlig og en sydlig del: «Episcopatvm Stavangriæ Pars Borealis» og «Episcopatvm Stavangriæ Pars Australis». Disse kartene er ikke kreditert Scavenius. Også denne gang var Blaue utgiver. Selv om Scavenius er oppført som opphavsmann til kartet er det trolig Peder Claussøn Friis som er kartografen bak kartet.

Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurits Scavenius. Disse arbeidene ble imidlertid liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop Thomas Wegner (1588 – 1654) som overtok materialet. Først i 1630 overlot Wegner skissene og notatene til kansleren Christian Friis til Kragerup (1581-1639). Han igjen viderebefordret dem til Ole Worm (1588-1654), slik at de kunne bli trykket. Ole Worm var også den som stod bak flere av Peder Clausson Friis sine arbeider.[3]

FamilieRediger

Han ble senest 1593 gift med Marthe (Mette) Ditlevsdatter Fox (eller Foss) fra Køge (født senest 1576).

Av hans barn kjennes disse

  • Sønnen Ditlef Scavenius ca. 1593 – 1665, magister og prest i Stavanger.
  • Datteren Anne Scavenius, gift med sokneprest i KleppJæren Gabriel Lauritzsen Lind (1595–1633).

Han bodde i Bispegården i Stavanger, som er omtrent midt på dagens Domkirkeplassen.

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ Vibeke Roggen, NBL-artikkelen.
  3. ^ Per Bremnes, Scaveniuskartet - en betraktning.

KilderRediger



Forgjenger:
 Jørgen Erikson 
Luthersk biskop av Stavanger
Etterfølger:
 Tomas Cortsen Wegner