Wikipedia

Tintagel

Tintagel (kornisk: Dintagell, opprinnelig Trevena, kornisk: Tre war Venydh) er et verdslig sogn og landsby som ligger ved kysten av Atlanterhavet i Cornwall. Befolkningen i sognet utgjør 1820 mennesker og området utgjør 4281 acre.[1] Landsbyen og festningen Tintagel Castle som ligger rett ved er assosiert med legendene som omgir kong Arthur og ridderne av det runde bord. Landsbyen har senere år blitt et yndet mål for turister fra mange steder i verden og er et av de mest besøkte steder i Storbritannia.[2]

Tintagel
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
Admin. grevskapCornwall
Seremon. grevskapCornwall
StatusLandsby og verdslig sogn
PostnummerPL34
Retningsnummer01840
Areal19,73 km²
Befolkning1 727 (2011)
Kart
Tintagel
50°39′47″N 4°45′00″V
Tintagel på Commons

Stedsnavn rediger

 
Det gamle postkontoret, i dag en fredet bygning, i Tintagel

Toponymister har hatt vanskeligheter med å forklare opprinnelsen til navnet Tintagel: det er sannsynlig at det er fra normannisk-fransk da kornisk på 1200-tallet manglet myk g (i/j i de tidligste former). Om det er kornisk da vil 'Dun' = festning (Oliver Padel foreslår Dun -tagell («smalt sted») i sin bok om korniske stedsnavnelemener[3] og kan være riktig); det er en mulig språklig beslektet form på Kanaløyene: Tente d'Agel, men det er fortsatt tvil knyttet til spørsmålet.[4]

Navnet opptrer første gang i Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (ca 1136 på latin) som Tintagol, noe som antyder en uttale med en hard «g» lyd som i det moderne engelske ordet «girl». Men i Layamons Brut (manuskript Cotton Otho, 482), skrevet på tidlig mellomengelsk, er navnet gjengitt som Tintaieol. Denne stavingen antyder en myk konsonant som i moderne engelsk «j»; den andre delen av navnet vil bli uttalt tilnærmelsesvis som -ageul vill være på moderne fransk.

En ofte sitert keltisk etymologi (som i Oxford Dictionary of English Place-Names[5] aksepterer synet til Padel (1985)) er kornisk *din, «festning» (keltisk *dūn-, «festning» = irsk dún, «festning», sammenlign med walisisk dinas, «by») + *tagell, «nakke, hals, innsnevring, smalt» (= walisisk tagell, «gjeller, halshud»).

Tintagel, Trevena og Bossiney rediger

 
Utsyn over ruinene av festningen Tintagel Castle. Deler av landsbyen kan ses i det fjerne.

Dagens landsby Tintagel var tidligere kjent som Trevena (kornisk Tre war Venydh) inntil postvesenet etablerte Tintagel som navnet på midten av 1800-tallet. Inntil da hadde Tintagel alltid vært navnet på neset og sognet.

I landsbyen finnes også Old Post Office, «det gamle postkontor», et steinhus bygd på grunnmuren av et herregods fra 1300-tallet, og som ble et postkontor på 1800-tallet. Huset er i dag listet som gradert I og er eid av National Trust.

Bossiney (kornisk: Boskyni) er en mindre landsby som er i det nordøstlige delen av den større landsbyen Tintagel som den grenser opp mot. Bossiney ble nevnt i Dommedagsboken som et herregods (som Botcinnii), og som ville også ha omfattet Trevena.

Den arthurianske myte rediger

I Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (ca. 1136), lar forfatteren Gorlois, hertug av Cornwall, sin hustru Igraine plassere i Tintagol mens han selv er i krig (posuit eam in oppido Tintagol in littore maris: «han plasserte henne i oppidum Tintagol ved bredden av sjøen»). Merlin forkledde Uther Pendragon som Gorlois slik at Uther kunne gå inn i Tintagol og møte Igraine, som trodde hun møtte sin ektemann. På denne måten ble Uther far til kong Arthur med henne.

Tintagel er også benyttet som fokus i den arthurianske mythos av poeten lord Alfred Tennyson i diktet Idylls of the King.

Historie rediger

I normannisk tid ble en liten borg etablert ved Bossiney, antagelig før folketellingen i Dommedagsboken i 1086. Bossiney og Trevena ble etablert som et borough i 1253 av Richard, jarl av Cornwall. I Dommedagsboken er der i alle fall to herregods i dette sognet (for muligheten av et tredje, se Trethevy). Bossiney (som omfattet Trevena) ble holdt fra munkene i Bodmin av jarlen av Cornwall: det var land for 6 plough og 30 acre av beitemarker som før den normanniske erobringen i 1066 var blitt holdt fra munkene av Alfwy. Munkene i Bodmin holdt Treknow for dem selv: der var det land for 8 plough og 100 acre av beiteland.[6] Tintagel ble et av 17 Antiqua maneria (gamle herregods) i hertugdømmet Cornwall.[7]

Sognets festdag ble tradisjonelt feiret ved Tintagel den 19. oktober. Det var festdagen for den hellige Dionysius (engelsk Saint Denis eller Denys), skytshelgen for kapellet i Trevena. Den egentlige datoen var 9. oktober, men festen ble flyttet framfor grunnet kalenderreformen i 1752. Markedshallen og stedet for markedet var i nærheten av kapellet. En del historiske ressurser om Tintagels historie kan bli funnet på nettstedet Vision of Britain. Befolkningstall og annen historisk statistikk kan bli funnet ved nettstedet of Britain Vision of Britains statistikk

Som parlamentarisk valgkrets ble boroughet Bossiney, en av de råtne valgkretser i Cornwall, ble gitt retten til å sende to medlemmer av parlamentet ca 1552 og fortsatte å gjøre det fram til 1832 da dets status som borough ble fjernet. Landsbyene Trevena og Bossiney ble fram til tidlig på 1900-tallet adskilt av marker langs vegen Bossiney Road.

Tithe-kommisjonens undersøkelse ble utført i 1840-41 og nedtegnet området for sognet område som bestående av 4280 acre, og av dette var jordbruksland 3200 acre. Land eid av den største landeieren, lord Wharncliffe, utgjorde 1814 acre, og det var 125 acre som var kirkegods. Presise detaljer om størrelse og eiendomsforhold for hvert stykke land ble gitt.[8][9] Sidney Madge gjorde forskning av sognets historie og satte sammen et manuskript, Records of Tintagel, i 1945.[10] Treknow er den største av de andre bosetningene i sognet, som også omfatter Trethevy, Trebarwith, Tregatta og Trenale.

Den 6. juli 1979 ble Tintagel kortvarig fokus for nasjonal oppmerksomhet i Storbritannia da en RAF Hawker Hunter jagerfly kræsjlandet i landsbyen etter at flyets motor sviktet. .[11] Den uvanlige hendelsen førte til betydelige ødeleggelser og forskrekkelser, men ingen menneskeliv gikk tapt.

Arkeologi og arkitektur rediger

 
Levningene av festningen Tintagel Castle som har blitt framholdt som det legendariske fødestedet til kong Arthur.

Ravennakosmografien, et middelaldermanuskript fra rundt 700, bestående av stedsnavn fra India til Irland, har referanser til Purocoronavis, noe som ganske sikkert er en forvregning av navnet Durocornovium), «en festning eller en befestet bosetning til Cornovii»: stedet er ikke identifisert, men Tintagel og Carn Brea har begge to blitt foreslått. (Om dette ikke er korrekt vil det ha vært stedet for festningen Tintagel Castle.)

Utgravninger rediger

Betydelige arkeologiske utgravningen ble påbegynt av C. A. Ralegh Radford på 1930-tallet på og rundt stedet for festning fra 1100-tallet og det avslørte at odden på Tintagel var stedet for et keltisk av høy status (i henhold til Ralegh Radford) eller en adelig festning eller handelsbosetning datert til 400- og 500-tallet i henhold til senere arkeologer, noe som er perioden umiddelbart etter at romerne trakk seg ut av Britannia. Funn av olje og vinkrukker fra Middelhavet har vist at det sub-romersk Britannia ikke var en isolert utpost det tidligere ble betraktet å være da omfattende handel med kostbare varer skjedde på tiden med middelhavsregionen.[12] Funn fra utgravningene er blitt oppbevart ved Royal Cornwall Museum i Truro. I 1998 avdekket nye utgravninger den såkalte «Arthursteinen» som har blitt en del av de arthurianske legendene, men seriøse historikere mener at inskripsjonene ikke viser til kong Arthur. Det har også blitt foretatt to sesonger med undersøkelser av kirkegården i Tintagel tidlig på 1990-tallet.[13]

Fortidsminner rediger

Condolden, den største av gravhaugene fra bronsealderen er også det høyeste punktet i sognet. En annen er gravhaug er Menadue, og det er et antall andre langs klippene mot havet. I jernalderen var det antagelig bygdeborger ved Willapark og Barras Head, og i innlandet ved Trenale Bury. To romerske milsteiner funnet i Cornwall er ved Tintagel (disse ble tidligere beskrevet som beliggende ved Trethevy): den ene ble gjenfunnet i muren rundt kirkegården i 1889 og er i dag bevart i kirken. Inskripsjonen som kan bli lest er [I]mp C G Val Lic Licin', noe som vil referere til keiser Licinius (død 324).[14][15]

Det er mange andre fortidsminner som kan bli funnet her, som de såkalte fotsporene til kong Arthur på øya og en utskåret stein fra Starapark som har blitt plassert utenfor Sir James Smith's School ved Dark Lane i Camelford. Rodney Castleden har skrevet om disse som ritualobjekter fra bronsealderen.[16] «Kong Arthurs fotspor» er en grop i fjellet på det høyeste punktet på øya Tintagel Islands sørlige side. Den er ikke oppstått utelukkende av naturlige årsaker, men har blitt slipt og formet av mennesker på et tidspunkt i historien.[17] Det kan ha vært brukt for innvielse av høvdinger eller småkonger da stedet er kjent for å ha en lang historie som strekker seg tilbake til «de mørke tidsaldre» i tidlig middelalder. Navnet «Kong Arthurs fotspor» er antagelig først funnet på i en guidebok fra 1800-tallet.

Steinkors, som det finnes to av, har begge blitt flyttet fra deres opprinnelige posisjon: de enkleste av de to er blitt beskrevet for å ha stått i Bossiney. «Aelnats kors», som ble funnet ved Trevillet og deretter flyttet til Trevena, har meget fine utskjæringer. Inskripsjonen kan bli lest som Aelnat fecit hanc crucem pro anima sua («Ælnat gjorde dette korset [til beste for] sin sjel») (på baksiden av steinen er navnene til fire av evangelistene nevnt): navnet på denne mannen er angelsaksisk og sammen med Alfwy nevnt i 1086 er han den eneste angelsakseren som er nedtegnet i forbindelse med dette området.[18][19]

Betydningsfulle bygninger rediger

Bortsett fra festningen og det gamle postkontoret ble bygningen til Tintagels grunnskole bygget ved Treven i 1914 for å erstatte den gamle kirkeskolen og blitt utvidet siden den gang. De som vil gå på den videregående skolen går på Sir James Smith's School i Camelford.[20] Skolen ble grunnlagt i 1679, men flyttet til ny bygning i 1962. «Gift House» ble donert til landsbyen i 1923 av Catherine Johns og ligger ved siden av det gamle postkontoret.

Prestegården ble bygget tidlig på 1600-tallet og betydelige utvidelser ble gjort på slutten av 1700- og midten av 1800-tallet. På eiendommen er det tidligere kapellet Fontevrault og et kolumbarium eller dueslag som er et av de best bevarte i Cornwall.[21]

«Kong Arthurs hall» i Trevena er en imponerende bygning fra tidlig på 1930-tallet.[22] Det ble bygget for Frederick Thomas Glasscock (død 1923) som hovedkvarter for «Ridderne av det runde bords fellesskap», en selskapsforening som dyrket middelalderlegenden. Det står bak Trevena House og et utvalg av korniske steiner er brukt i konstruksjonen. De 73 glassmaleriene illustrerer fortellingene om kong Arthur og er gjort av Veronica Whall. Det er flere fine malerier som også har scener fra den arthurianske legenden som er gjort av William Hatherell.[23]

I 1927 ble selskapsforeningen dannet av Glasscock[24] for fremme kristne idealer og forestillingene om middelalderens høviskhet og ridderskap.[25] Glasscock var selv innbygger av Tintagel, og bodde i huset «Eirenicon» som han selv hadde bygd og var selvsagt ansvarlig for byggingen av Kong Arthurs hall i form av en utvidelse av Trevena House som hadde vært boligen til John Douglas Cook, og bygd på det samme sted hvor den tidligere rådhuset og markedshallen hadde stått.[26] Hallen er i dag benyttet som en frimurerlosje.[27]

Kirker og kapeller rediger

Tintagels sognekirke
 
Sognekirken St Materiana i Tintagel.
 
Sognekirken og kirkegården.

Sognekirken St Materiana er anglikansk og ble bygget i romersk tid, mens kirketårnet er fra senmiddelalderen. Nikolaus Pevsner skrev i 1950 at dateringen for kirken er usikker og menter at det er mulig at det er en del angelsaksiske trekk og at tårnet kan være fra 1200- eller 1400-tallet.[28][29] Den står på en klippe mellom Trevena og Tintagel Castle og er listet som gradering I.[30]

Den første kirken på det samme stedet var antagelig reist på 500-tallet, grunnlagt som en datterkirke av Minster: disse er i dag de eneste kirkene som er dedikert til den hellige Materiana som vanligvis er identifisert som Madryn, prinsesse av Gwent.[31] Den eksisterende kirken kan være fra slutten av 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet. Tårnet ble reist 300 århundrer senere og den mest betydelige endringen var restaurasjonen i 1870 av Piers St Aubyn. Senere endringer omfattet flyttingen av orgelet to ganger og et antall nye glassmalerier i vinduene med mange helgenportretter av den hellige Materiana, sankt Georg og sankt Piran av Cornwall. Fontenen er normannisk, ganske grovt utskåret i kvartsporfyr som lokalt kalles elvan. Det er tre moderne kopier malerier fra de gamle mestre, og en romersk milepæl (som nevnt over). Tårnet har en klang fra seks klokker, som i alder går fra 1735 til 1945.

Et område av kirkegården ble utgravet i 1990-91 av Cornwall Archaeological Unit.[32][33] Krigsmonumentet står i den vestlige enden av kirkegården og et moderne steinkors fra rundt 1910 står nær den sørlige inngangen.

Utvalgt liste av sogneprester siden 1850

  • Richard Byrn Kinsman: 1851 – 1894
  • Arthur Grieg Chapman: 1894 – 1916
  • Archibald B. Blissard-Barnes: 1920 – 1938
  • Arthur C. Canner: 1950 – 1976 (også kapellan i tiden 1941 – 1945)
  • David Rake: 1996 – 2008
Festningskapellet

Det var en normannisk kapell for den hellige Julietta (mor til helgenen Quiricus) ved festningen som avdekket i Ralegh Radfords utgravninger. Det er en enkel rektangulær bygning og koret er av en senere dato enn midtskipet.

Kapellene ved Trethevy og Trevena

Ved Trethevy er et kapell for sankt Piran og det var tidligere et annet anglikansk kapell ved Treknow. I middelalderen var det også et kapell for den hellige Dionysius ved Trevena: det årlige markedet ble derfor feiret i en uke på hans festdag den 19. oktober. Fra 1925 og fram til 2008 ble deler av prestegårdens ytre bygninger også benyttet som et kapell (Fontevrault Chapel). Navnet minnes klosteret i Frankrike i kommunen som i dag er kjent som Fontevraud-l'Abbaye, og som holdt Tintagel under sin beskyttelse i middelalderen. Det franske moderklosteret ble grunnlagt av Robert av Arbrissel.

Metodistkirker
 
Metodistkirken i Tintagel.

Metodistkirken har kapeller ved Trevena og Bossiney. Tidligere var det flere kapeller for ulike metodistsekter, eksempelvis ved Trenale og Trewarmett. Metodistkirkegården ligger i Trewarmett.

Den katolske kirke

Tintagel har også den katolske kirken dedikert til Apostelen Paulus som har 30000 mosaikkbiter som framstiller helgenen innenfor sine murer. Fra januar 2008 da kirken feiret sitt 40. årsjubileum ble en moderne og fri versjon av Leonardo da Vincis Nattverden, malt av den lokale kunstneren Nicholas St John Rosse, hengt opp over kirkens hovedalter. Bildet fikk internasjonal oppmerksomhet på grunn av sine anakronistiske virkemidler da Jesus var malt på tradisjonell, realistisk vis og disiplene ble framstilt i moderne klær og med lokale mennesker som modeller, inkludert Jesus selv.[34]

Mennesker fra mange andre land har kommet til Tintagel for å se og minnes navnene til deres barn som har gått tapt grunnet spontanabort, dødfødsel og andre grunner. Navnene er nedtegnet i en egen bok, Miscarriage & Infant Loss Memorial Book, som blir oppbevart i kirken.

Lokalstyre rediger

Byrådsmedlemmer blir valgt hvert fjerde år og de lokale myndighetene er fylkesstyret i Cornwall (Cornwall Council). Tidligere og fram til mars 2009 var sognet inn under området til nordlige Cornwalls distriktsråd. Sognerådets protokoller kan bli funnet på Tintagels nettsted.

Geologi, natur og hav rediger

Kystlinjen rundt Tintagel er betydningsfull ettersom den består av skifer fra devonperioden i jordens oldtid. Omtrent en engelsk mil sørover fra Tintagel mot Treknow er kystlinjen blitt utgravd i omfattende grad for den denne harde skiferen for bruk som takstein. Steinbrudd i innlandet ved Trebarwith og Trevillet var fortsatt i produksjon fram til midten av 1900-tallet. Bortsett fra øya med Tintagel Castle omfatter kysten også Willapark og Start Point.

Det turkisgrønne vannet langs denne kysten får sin farge fra skiferen rundt Tintagel ettersom den inneholder kopper. Sterk sollys gjør vannet lyst turkisgrønn i fargen i varmt vann. Berggrunnen inneholder ulike metallmalm i små mengder. Noen få av disse ble utgravd på 1800-tallet.[35]

Selv om det ligger nær kysten er åsen Condolden (eller Kingsdown) blant de svært få områdene i Cornwall utenfor Bodmin Moor som strekker seg over 300 meter i høyden.[36] Ved Trethevy er det en foss kjent som St Nectan's Kieve som ligger i skogkledd dal. Stranden ved Bossiney Haven ligger rett ved og stranden Trebarwith Strand er en halvtimes spasertur sørover fra Tintagel og er en av de fineste strendene i Cornwall med klart vann, gyllen sand og gode forhold for surfing. Det er en liten strandsone ved Tintagel Haven rett nord for festningen. Den frivillige livredningsklubben er basert i Trebarwith Strand,[37] men har også medlemmer fra andre steder som Boscastle, Camelford og videre.

Skipsvrak rediger

 
Utsyn fra Tintagel mot klippene ved Trebarwith som har vært åsted for mange skipsforlis.

Trebarwith var scene for forliset til skipet «Sarah Anderson» i 1886 hvor alle ombord omkom,[38] men det mest berømte av forlisene skjedde den 20. desember 1893 ved Lye Rock da barken «Iota» ble drevet mot klippene. Mannskapet klarte å komme seg opp på berget og med en unntak av en ungdom på 14 år ble alle fire menn berget (tre av disse kom fra Tintagel: en av dem, Charles Hambly, mottok attesten Vellum og tre medaljer for tapperhet etterpå). Historien ble fortalt på vers i diktet «Musings on Tintagel and its Heroes» av Joseph Brown i 1897. Den omkomne gutten ble gravlagt i Tintagels kirkegård og graven er merket med et kors i tre, og hans navn er gjengitt i den offisielle italienske skikken med etternavnet først, Catanese Domenico.[39][40]

Eiendommer tilhørende National Trust rediger

National Trust, som arbeider for å bevare uberørte naturområder og historiske bygninger i England, Wales og Nord-Irland, eier og administrerer det gamle postkontoret i Trevena og fine klippene langs kysten, inkludert Glebe Cliff, Barras Nose og Penhallick Point. En gangsti langs kysten omfatter en del av turstien South West Coast Path.

Hoteller rediger

Det mest kjente av hotellene er King Arthur's Castle Hotel (Castle Hotel, tidligere kalt for Camelot Castle Hotel) som er eid av sir Robert Harvey og ble åpnet i 1899. Arkitekten var Silvanus Trevail. Det står alene på et område som tidligere var kjent som Firebeacon. Mange fine byggesteiner er benyttet i konstruksjonen av bygningen.[41]

I Trevena finnes Wharncliffe Hotel, som i dag har blitt omgjort til leiligheter, og ligger rett ved King Arthur's Hall. Det hiberno-saksiske Aelnat-korset står på eiendommen. Det er navngitt etter jarlen av Wharncliffe som var den største landeieren i sognet inntil hans eiendommer ble solgt på begynnelsen av 1900-tallet. På motsatt side av Wharncliffe står det tidligere Tintagel Hotel, tidligere vanligvis kjent som Fry's Hotel: dette var endestasjon for hestvognene i dagene før jernbanen ble strukket fram til jernbanestasjonen Camelford Station, og står på stedet for middelalderkapellet for den hellige Dionysius.

I nærheten av Dunderhole Point på Glebe Cliff står en bygning fra det tidligere skifergrustaket. Denne bygningen har blitt brukt som et ungdomhotell i mange år.

Plante og fugleliv rediger

Det er mange ulike fuglesorter langs kysten. I 1935 nevnte en anonym skribenten Willapark stedet for mange flokker med sjøfugler, åtte arter. I innlandet beskrev han kråker, inkludert «kornisk kråke» (alpekråke) og ravn, foruten falker som kommer innom området. Skribenten skrev at «innenfor rekkevidde av Tintagel finnes det minst 385 sorter blomster, 30 typer gress og 16 bregner som kan bli funnet...»[42] Ved 1950-tallet var det dog ingen flere kråker igjen å se. Denne fuglen finnes på Cornwalls emblem, og etter sigende skal den bære med seg kong Arthurs ånd. Arthur. B. H. Ryves har nevnt at alker fantes tallrike ved Tintagel, kanskje den største kolonien i landet. I 1942 kunne en annen amatørbotaniker nedtegne 262 typer blomster ved Tintagel.

I 1991 kunne en lokal fugletitter, Jon Hadwick, utgi boken Owl Light om sine erfaringer med å holde ti ugler og en musvåk.[43][44]

I de tidligste dagene for foreningen for beskyttelse av fugler var Charles Hambly (også kjent for å berge forliste sjøfolk) en korrespondent for foreningen. Hundre år senere observerte Harry Sandercock at enda mer moderne jordbruksendringer ikke hadde redusert fuglebestanden.[45]

Sosialt og kulturelt liv rediger

Social Hall ble etablert av fru Ruth Homan og Old School i Fore Street som ble det viktigste møtestedet i løpet av det meste av 1900-tallet. Både Women's Institute og fotball- og criketlagene møttes her. Tintagel Football Club[46] var mestre i Cornwall i sesongen 1955/56 og eksistert i over 100 år. Deres mest kjente spiller Harry Cann som siden ble målvakt for Plymouth Argyle FC[47] Fram til 1930-tallet var det to golfbaner og noen få tennisbaner, men ingen av golfbanene ble gjenåpnet etter 1945.

Mannskoret Tintagel Orpheus Male Voice Choir ble grunnlagt i 1926 av Jack Thomas, en waliser som arbeidet ved steinbruket Trevillet Quarry. Koret øvde ukentlig og har framført hyppig siden begynnelsen.[48]

Frimurere rediger

Det er frimurerlosjer som møter i Kong Arthurs hall. De er (dato for opprettelse i parentes):[26]

  • King Arthur Lodge No. 7134 (13. november 1951)
  • King Arthur Chapter No. 7134 (8. november 1961)
  • Tintagel Castle Lodge of Mark Master Masons No. 1800 (23. april 1999)

Litterær tilknytning rediger

Tintagel is benyttet som fokus for mythos og patos om kong Arthur av poeten lord Alfred Tennyson i diktet Idylls of the King. Algernon Charles Swinburnes dikt Tristram of Lyonesse er en versjon av legenden om Tristan og Isolde hvor en del av hendelsene er lokalisert til Tintagel. En annen versjon er Thomas Hardys The Famous Tragedy of the Queen of Cornwall at Tintagel in Lyonnesse, et skuespill i en akt som ble utgitt i 1923. Hardy og hans første hustru besøkte Tintagel ved flere anledninger: hun tegnet en skisse fra innsiden av kirken slik den var en gang rundt 1867.[49] R. S. Hawkers dikt om klokkene ved Forrabury refererer også til de ved Tintagel, men mer kjent er hans dikt Quest for the Sangraal, første gang utgitt ved Exeter i 1864.[50]

Romanforfatteren Dinah Maria Craik besøkte Tintagel i 1883 og utga en informativ redegjørelse av sin reise gjennom Cornwall det påfølgende året. William Howitts besøk er ganske forskjellig; hans redegjørelse er kalt A day-dream at Tintagel, utgitt i boken 'Visits to Remarkable Places'. Relativ få romaner og noveller har Tintagel som lokalisering, men blant disse er Anthony Trollopes novelle Malachi's Cove, og forfatterekteparet Charles og Alice Williamsons felles epistelroman Set in Silver fra 1909. Ernest George Henham var en romanforfatter som bodde i Devon og som skrev under psevdonymet John Trevena for mange av sine bøker. Det er sannsynlig at etternavnet er valgt for det gamle navnet for Tintagel, men hans forfatterskap er hovedsakelig opptatt av Devon.

Gorsedh Kernow, en ikkepolitisk kornisk interesseorganisasjon, hadde Tintagel som møtested i 1964.

Tilknytning i film og musikk rediger

Arnold Bax ble inspirert til å komponere sitt symfoniske dikt Tintagel etter et besøk i landsbyen.[51] Også Edward Elgar komponerte mens han var på et besøk i Tintagel.

Filmen Knights of the Round Table (1953) med blant annet Robert Taylor og Ava Gardner i de viktigste rollene hadde en del sekvenser filmet i nærheten av Tintagel Castle hvor en del lokale fungerte som statister.[52] Filmen hadde premiere i 1954. En del av filmingen ble gjort i Tintagel, og Malachi's Cove ved Trebarwith.[53]

Kjente personer rediger

Jarlene og hertugene av Cornwall, som var eiere av festningen, bodde aldri ved Tintagel, men noen få av dem besøkte stedet. Fra 1552 og fram til 1832 var Tintagel en parlamentarisk borough, kjent som Borough of Bossiney, og sendte to medlemmer til Underhuset. Blant disse var sir Francis Drake, sir Simon Harcourt og James Stuart-Wortley, 1. baron Wharncliffe. I løpet av den samme perioden der var også ordførerne (mayor) av borough, den best kjente var William Wade (fl. 1756-1786). Samtidige med Wade var sogneprest Arthur Wade (1770–1810) og Charles Chilcott (d. 1815), kjent for sin store høyde.[54][55] Sogneprest R. B. Kinsman (1851–1894) var også æreskonstabel av festningen.[56]

I løpet av 1800-tallet fikk Tintagel besøk av mange kjente forfattere, blant annet Robert Stephen Hawker, Charles Dickens, lord Alfred Tennyson og Thomas Hardy. Stedet var også tidvis bostedet til John Douglas Cook, grunnlegger og redaktør av Saturday Review (d. 1868) og som er gravlagt i Tintagel. Han kjøpte Trevena House som sin andre bolig. Det ble senere fronten til Kong Arthurs hall (se overfor). Henry George White, rektor ved skolen i mange år, var også en kjent amatørmaler.[57] Harry Cann var en fotballspiller som spilte for Plymouth Argyle FC som målmann.

Referanser rediger

  1. ^ Thomas (1993); s. 9
  2. ^ Dyer (2005); s. 9
  3. ^ Padel, O. J. (1985): Cornish Place-name Elements. Nottingham: English Place-Name Society ISBN 0904889114
  4. ^ Canner (1982), s. 97
  5. ^ Mills, A. D. (1998): Dictionary of English Place-Names; 2 utg. Oxford University Press ISBN 0192800744
  6. ^ Thorn, C. et al. (red.) (1979): Cornwall. Chichester: Phillimore; oppslag 4,13
  7. ^ Hatcher, John (1970): Rural Economy and Society in the Duchy of Cornwall 1300-1500. Cambridge University Press ISBN 0521085500
  8. ^ Canner (1982); ss. 74-75
  9. ^ Assessionable Manors Commission. Award for the Manor of Tintagel. 1846
  10. ^ 5 vols.; 1867 ss. British Library 10359.e.1
  11. ^ The Miracle of Tintagel – The Plane Crash July 6th 1979
  12. ^ «Sub-Roman Britain: an introduction»
  13. ^ Nowakowski (1993)
  14. ^ Canner, A. C. (1982): The Parish of Tintagel. Camelford: A. C. Canner; ss. 2-4
  15. ^ Collingwood, R. G. (1965): The Roman Inscriptions of Britain. I: Inscriptions on stone; no 2231. (Collingwood beskrev det i 1923)
  16. ^ Castleden, Rodney: «Camelot»[død lenke].
  17. ^ Ralls-MacLeod, Karen & Robertson, Ian (2003): The Quest for the Celtic Key. Luath Press. ISBN 1-84282-031-1. s. 116.
  18. ^ Canner, A. C. (1982): The Parish of Tintagel. Camelford: A. C. Canner; ss. 8
  19. ^ Langdon, Arthur G. (1896): Old Cornish Crosses. Truro: J. Pollard; ss. 366-368
  20. ^ Dyer (2005); ss. 330-340
  21. ^ «Dovecotes of Devon and Cornwall»
  22. ^ «King Arthur's Great Halls» Arkivert 1. november 2008 hos Wayback Machine.
  23. ^ Mee, Arthur (1937): Cornwall. London: Hodder & Stoughton; ss. 280-281
  24. ^ Dyer (2005); ss. 359-377
  25. ^ Dyer, Peter (2005): Tintagel: a portrait of a parish. Cambridge: Cambridge Books ISBN 0 9550097 0 7; s. 364
  26. ^ a b Tintagel - King Arthur Country: King Arthur's Great Halls Arkivert 1. november 2008 hos Wayback Machine.
  27. ^ Cornwall Masonic Yearbook 2009/10
  28. ^ Pevsner, N. (1970): Cornwall, 2. utg. red. Penguin Books; s. 219
  29. ^ Sedding, Edmund H. (1909): Norman Architecture in Cornwall: a handbook to old ecclesiastical architecture. London: Ward & Co.; ss. 382-388
  30. ^ Cornish Church Guide (1925): Truro: Blackford; s. 203-206. Se også TintagelWeb.co.uk
  31. ^ Canner, A. C. (1982): The Parish of Tintagel. Camelford: A. C. Canner, ss. 5-6
  32. ^ Nowakowski, Jacqueline A.; Thomas, Charles (1990): Excavations at Tintagel Parish Churchyard ... interim report. Truro: Cornwall Archaeological Unit
  33. ^ Nowakowski, Jacqueline A.; Thomas, Charles (1992): Grave News From Tintagel: an Account of a Second Season of Archaeological Excavations at Tintagel Churchyard ... Truro: Cornwall Archaeological Unit
  34. ^ «National News Item from BBC». 6. januar 2008
  35. ^ Geological Survey and Museum (1948) British Regional Geology: South-west England; ved Henry Dewey. 2. utg. H.M.S.O., ss. 23-28
  36. ^ «Condolden».
  37. ^ «Surf Life Saving Club» Arkivert 14. juni 2009 hos Wayback Machine.
  38. ^ «Wreck Report for 'Sarah Anderson', 1887». Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 17. oktober 2010. 
  39. ^ Canner, A. C. (1982): The Parish of Tintagel; ss. 87-88
  40. ^ Taylor, William (1930): History of Tintagel; ss. 58-59
  41. ^ ««Some Buildings by Trevail»». Arkivert fra originalen 20. november 2010. Besøkt 17. oktober 2010. 
  42. ^ Armstrong, W. J. C. (1935): A Rambler's Guide to Tintagel and Camelford, 2. utg. [Boscastle: the Author]; ss. 89-95
  43. ^ Hadwick, Jon (1991): Owl Light: the unique story of a boy and his owl. London: Kyle Kathie ISBN 1856260275
  44. ^ Cornish Guardian. 1991-05-11
  45. ^ Dyer (2005); ss. 195-96, 431
  46. ^ Tintagel Football Club
  47. ^ Dyer, Peter (2005): Tintagel: portrait of a parish. Cambridge: Cambridge Books
  48. ^ Dyer, Peter (2005): Tintagel: a portrait of a parish. Cambridge: Cambridge Books; s. 397-402
  49. ^ Hardy, Emma (1961): Some Recollections. London: Oxford University Press
  50. ^ Celtic Twilight: Arthurian Infopedia Arkivert 26. mars 2011 hos Wayback Machine.
  51. ^ Caple, Hilda (1963): Tintagel in fact and fiction: an anthology, 2. utg. St Ives: S. Canynge Caple
  52. ^ IMDb: Knights of the Round Table (1953)
  53. ^ IMDb: Malachi's Cove aka The Seaweed Children
  54. ^ Hone's Everyday Book
  55. ^ Taylor, William: History of Tintagel
  56. ^ I håpet å skaffe en del penger for familien til teologen og geologen Edward Budge, R. B. Kinsman, sogneprest i Tintagel, utga i 1866 en samling kalt Posthumous Gleanings fra Budges forskning og fra de essay som hadde bidratt med til avisen Saturday Review.
  57. ^ Dyer (2005)

Litteratur rediger

  • Canner, A. C. (1982): The Parish of Tintagel: some historical notes. Camelford: A. C. Canner.
  • Craik, Dinah Maria (1884): An Unsentimental Journey Through Cornwall. [New ed.] Newmill, Penzance: Patten Press for the Jamieson Library, 1988. ISBN 0950768960
  • Dyer, Peter (2005): Tintagel: a portrait of a parish. Cambridge: Cambridge Books. ISBN 0 9550097 0 7
  • Maclean, John (1879): The Parochial and Family History of the Deanery of Trigg Minor, volume 3. London: Nichols & Son. Inkluderer en del nyttige sammendrag av offentlige dokumenter etc tilgjengelig på den tid og en del fine illustrasjoner.
  • Richards, Mark (1974): Walking the North Cornwall Coastal Footpath. Gloucester: Thornhill Press ISBN 0 904,110 12 5
  • Taylor, William (1930): History of Tintagel; satt sammen fra nedtegnelser fra oldtiden og fra moderne forfattere. Truro: Blackford
  • Thomas, Charles (1993): English Heritage Book of Tintagel: Arthur and archaeology. London: B. T. Batsford.
  • [Forskjellige forfattere] (1989): Cornish Studies; vol. 16. Special issue: Tintagel
    • Alle de syv bøkene er illustrert (kun de av Thomas og Dyer inkluderer illustrasjoner i farger) – For ytterligere litteratur, se bibliografiene hos Thomas (1993) og Dyer (2005) over.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tintagel&oldid=22823263»