Wikipedia

Kong Arthur

(Omdirigert fra «Arthur av britene»)

Kong Arthur er den mest kjente av de legendariske, mytiske konger over britene, og en sentral skikkelse i Storbritannias og Europas mytologi. Ifølge middelalderens historier og romanser skal han ha ledet forsvaret av Britannia mot angelsaksiske angrep på slutten av 400- og tidlig på 500-tallet e.Kr. Detaljene i Arthurs historie er hovedsakelig sammensatt av folkeminne og litterær fiksjon, og det er omdiskutert hvorvidt han faktisk har levd, og dersom han levde, om han hadde tittelen konge.[1] Den sparsomme historiske bakgrunnen for Arthur er innsamlet fra ulike kilder, inkludert Annales Cambriae, Historia Brittonum og skriftene til Gildas (død 570). Arthurs navn opptrer også i tidlige poetiske kilder som Y Gododdin.[2] De eldste walisiske tekstene nevner ham som dux bellorum, latin for «krigsleder», eller som amerauder, en forvanskning av imperator («keiser»).

Kong Arthur, bokillustrasjon av N.C. Wyeth, 1922.

Arthur-syklusen rediger

 
Kong Arthur avbildet i The Book of Knowledge, utgitt av The Grolier Society, 1911.

Arthur er en sentral skikkelse i legender som utgjør den litterære middelaldersjangeren «britiske emner». Den legendariske Arthur vakte i stor grad internasjonal interesse ved utbredelsen av Geoffrey av Monmouths fantasifulle historieberetning fra 1100-tallet, Historia Regum Britanniae («Historien om Britannias konger»).[3] I en del walisiske og bretonske fortellinger og dikt som er eldre enn Geoffreys verk, opptrer Arthur enten som en stor kriger som forsvarer Britannia mot både jordiske og overnaturlige fiender, eller som en magisk skikkelse i folkeminnet, tidvis knyttet til den walisiske mytologiske underverden Annwn.[4] Hvor mye av Geoffreys Historia (fullført i 1138) som stammer fra eldre kilder og ikke er diktet av ham selv, er ukjent.

Temaer, hendelser og skikkelser i de arthurianske legendene varierer stort fra tekst til tekst, og det er ikke etablert noen utgave eller foretrukket versjon, bortsett fra at Geoffreys versjon ofte har tjent som utgangspunkt for senere fortellinger. Geoffrey forestilte seg Arthur som en konge av Britannia som beseiret angelsakserne og etablerte et kongerike som strakte seg over Britannia, Irland, Island, Norge og Gallia. Mange elementer og hendelser som nå er en integrert del av Arthur-fortellingen, opptrer i Geoffreys Historia, inkludert Arthurs far Uther Pendragon, magikeren Merlin, Arthurs hustru Guinevere, sverdet Excalibur, festningen Tintagel, hans siste slag mot Mordred ved Camlann og hans siste hvilested ved Avalon. Den franske forfatteren Chrétien de Troyes la til ridderen Lancelot og det kristne konseptet Den hellige gral, og innledet sjangeren med arthurianske romanser som ble et betydelig innslag i middelalderens litteratur. I disse franske fortellingene flyttet fokuset seg fra kong Arthur til andre litterære figurer, som ridderne av det runde bord. Litteraturen om Arthur og hans riddere blomstret i løpet av middelalderen, men bleknet deretter, før den fikk en ny oppblomstring under romantikken på 1800-tallet. På 2000-tallet lever legenden fortsatt, i mindre grad i skjønnlitteraturen, men hovedsakelig i populærkulturen som spillefilmer, TV-serier og tegneserier.

Familie rediger

Ifølge Geoffrey av Monmouth var kong Arthur sønn av Uther Pendragon, som takket være Merlins magi forvandlet seg til sin fiende Gorlois og delte seng med Gorlois' intetanende kone Igerna eller Ygraine på festningen Tintagel. Hun ble gravid og fødte gutten Arthur. Uther giftet seg med Ygraine da hun ble enke, og de fikk deretter datteren Anna som ifølge Geoffrey, Wace og Layamon ble gift med kong Lot av Orknøyene og mor til Gawain og Mordred.[5]

Den historiske Arthur rediger

 
Tvekampen mellom Arthur og Mordred, illustrert av N.C. Wyeth (1922).

En skoleretning hevder at Arthur levde på slutten av det 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, at han var romano-britisk av opphav, og kjempet mot sakserne. Hans base var antagelig i Wales, Cornwall eller i den vestlige delen av dagens England, men om dette er det ulike oppfatninger.

Noen av de som tilhører denne skolen, som Geffrey Ashe og Fleuroit, har argumentert for at Arthur er identisk med en Riothamus, «konge av Brettones», som var aktiv under den romerske keiseren Anthemius. Lite er kjent om Riothamus, og det er ikke holdepunkter for å si om han var konge av briter eller bretonere. Andre identifiserer ham med en Lucius Artorius Castus, en romer på 100-tallet som gjorde store militære dåder i Britannia.

En annen skole mener at Arthur er basert på en ellers glemt keltisk guddom, eller en helt fiktiv person som Beowulf. De hevder at en annen romano-britisk feltherre ledet styrkene som kjempet mot sakserne i slaget ved Mons Badonicus.

Den tidlige Arthurlegenden rediger

Skalden Aneirin (ca. 535–600) skrev i det eldste bevarte walisiske diktet, Gododdin (ca. 600), om en av sine helter fra slaget i Catraeth (trolig Catterick i Yorkshire)[6] at «han fôret ravnene på vollene, men han var ingen Arthur»; «å fôre ravnene» betyr å la drepte fiender bli liggende som bytte for åtselfugler, et vanlig bilde fra eldre krigføring. Men diktet er fullt av interpolasjoner, og det er umulig å avgjøre om dette var med i originalen. I så fall er det en svært tidlig omtale av Arthur.[7]

Noen dikt som muligens er eldre, tilskrevet skalden Taliesin, nevner «Arthur den salige», «Arthurs mot» og sier «som i slaget ved Badon med Arthur, den fremste giver av fester, med sine lange sverdblad røde fra slaget som alle menn kommer ihu».

En annen tidlig referanse finnes i Historia Britonum, tilskrevet den walisiske munken Nennius og skrevet omkring 830. Arthur beskrives der som en feltherre, og det nevnes tolv slag han kjempet i, med kulminasjonen ved Mons Badonicus der det fortelles at han egenhendig drepte 960 menn.

Ifølge Annales Cambriae ble Arthur drept i slaget ved Camlann i 537. Andre kilder heller mot en datering til ca. 542.

Den litterære Arthur rediger

Utdypende artikkel: Britiske emner

Legendene utviklet seg til litteratur. Tidlige tekster med omtale av Arthur er blant andre Historia Regum Britanniae (ca 1136) av Geoffrey av Monmouth (ca 1100-1154) og Brutusromanen (ca 1155) av Wace.

Den fulle sagnkretsen slik den er kjent i moderne tid, ble utformet av Thomas Malory (ca 1416-1471) i hans Le Morte d'Arthur, utgitt i 1485. I mellomtiden hadde middelalderens balladediktere som Chrétien de Troyes skrevet om Arthur og hans riddere i en rekke fortellinger. I nyere tid er Malory gjenfortalt av blant andre Sigrid Undset i Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord (1915) og av John Steinbeck i The Acts of King Arthur and His Noble Knights (posthum, 1976). T.H. White skrev barneboken The sword in the stone (1938), som var forelegget for Disney-filmen Sverdet i stenen (1963).

Referanser rediger

  1. ^ Higham, N.J. (2002): King Arthur, Myth-Making and History, s. 11–37, har et sammendrag av den akademiske debatt om dette.
  2. ^ Charles-Edwards (1991), s. 15; Sims-Williams (1991). Y Gododdin kan ikke bli datert nøyaktig; den beskriver hendelser fra 500-tallet og inneholder stavinger fra 800- eller 900-tallet, men den bevarte manuskriptkopien er fra 1200-tallet.
  3. ^ Thorpe, Lewis, red. (1966): Geoffrey of Monmouth, men se også Loomis, Roger Sherman (1956): «The Arthurian Legend before 1139»
  4. ^ Padel, O. J. (1994): «The Nature of Arthur»; Sims-Williams, Patrick (1991): «The Early Welsh Arthurian Poems»; Green, Thomas (2007b): Concepts of Arthur; Roberts, Brynley F. (1991b): «Geoffrey of Monmouth»
  5. ^ «King Arthur», Timeless Myth
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. februar 2021. Besøkt 23. oktober 2020. 
  7. ^ https://faculty.arts.ubc.ca/sechard/492godo.htm

Litteratur rediger

  • Charles-Edwards, Thomas M. (1991): «The Arthur of History» i: Bromwich, Rachel; Jarman, A. O. H.; Roberts, Brynley F.: The Arthur of the Welsh, Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1107-3, s. 15–32.
  • Green, Thomas (2007b): Concepts of Arthur, Stroud: Tempus, ISBN 978-0-7524-4461-1.
  • Higham, N. J. (2002): King Arthur, Myth-Making and History, London: Routledge, ISBN 978-0-415-21305-9.
  • Loomis, Roger Sherman (1956): «The Arthurian Legend before 1139» i: Loomis, Roger Sherman: Wales and the Arthurian Legend, Cardiff: University of Wales Press, OCLC 2792376, s. 179–220
  • Roberts, Brynley F. (1991b): «Geoffrey of Monmouth, Historia Regum Britanniae and Brut Y Brenhinedd» i: Bromwich, Rachel; Jarman, A. O. H.; Roberts, Brynley F.: The Arthur of the Welsh, Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1107-3, s. 98–116.
  • Padel, O. J. (2000): Arthur in Medieval Welsh Literature, Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1682-5.
  • Sims-Williams, Patrick (1991): «The Early Welsh Arthurian Poems» i: Bromwich, Rachel; Jarman, A. O. H.; Roberts, Brynley F.: The Arthur of the Welsh, Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1107-3, s. 33–71.
  • Thorpe, Lewis, red. (1966): Geoffrey of Monmouth, The History of the Kings of Britain, Harmondsworth: Penguin, OCLC 3370598.
Forgjenger:
 Uther Pendragon  		Mytisk konge av britene
(?–ca. 542)
 Etterfølger:
 Konstantin III av britene 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kong_Arthur&oldid=24386789»