Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord
Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord er en bok av Sigrid Undset først utgitt i 1915.[2] Boken er en fri gjenfortelling av legendene om Kong Arthur, med utgangspunkt i Thomas Malorys Le Morte d'Arthur fra 1458.
| Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Sigrid Undset | ||
| Utgitt | 1915[1] | ||
Dette var Undsets første bok hvor handlingen var lagt til middelalderen, og den kan sees som en opptakt til de senere middelalderromanene om Kristin Lavransdatter og om Olav Audunssøn. Undset skrev i 1919 at det var den boken hun likte best av alt hun hadde skrevet.[3]
Boken er særlig kjent for avslutningsordene «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskernes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
Tordis Ørjasæter forteller i sin biografi om Undset[4] at Sigrid Undset siden barndommen hadde vært fascinert av Arthurmytene, og at hun samlet stoff til boken under et opphold i London som nygift. Ørjasæter antyder at Undset valgte å vende tilbake til dette stoffet i 1915 som en avveksling fra dagliglivet: «Nå ville hun tilbake til middelalderens sagnskikkelser og sterke lidenskaper - langt vekk fra det daglige livs bekymringer og frustrasjoner og fra verdenskrigens truende skyer.» Liv Bliksrud[3] mener at Undset gjennom arbeidet med Arthurlegendene fikk utløp for sin «sans for 'patos og vildskap og hete lidenskaper'», som en kontrast til romanen Våren (1914) hvor hun ifølge Bliksrud drøfter dydsetikk og moralisme.
Romanen er gjenutgitt flere ganger; en utgave har kommet i serien Verdens Hellige Skrifter, med innledning av Jan Erik Rekdal.[5] I denne serien er boken gitt en ny tittel, etter kong Arthurs legendariske sverd, og utgitt som eksempel på Arthurlitteraturen. Legendene om Arthur reflekterer både den kulturelle transformasjonen som skjedde i møtet mellom keltisk mytologi og det kristne Vest-Europa, og mange av middelalderens forestillinger om tro og dyder. Middelalderens fortelling om Arthur og hans riddere er fylt med kristne temaer; Ridderne personifiserer og utøver flere av de kristne kardinaldydene: måtehold, visdom, rettferd, og mot. Tematikken omfatter også historier om brudd på dydene, og søken etter en viktig kristen relikvie: den hellige gral.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ https://snl.no/Sigrid_Undset; Store norske leksikon.
- ^ Sigrid Undset. Fortællinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord. Kristiania : Aschehoug, 1915
- ^ a b Liv Bliksrud. Natur og normer hos Sigrid Undset. Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-17609-7 (1995-utg.)
- ^ Tordis Ørjasæter. Menneskenes hjerter, Sigrid Undset - en livshistorie. Aschehoug, 1993. ISBN 82-03-16777-2
- ^ Sigrid Undset. Eskalibur : fortellinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord. Innledende essay av Jan Erik Rekdal. -Bokklubben, 2009. (Verdens hellige skrifter; 58). ISBN 978-82-525-7335-0