Super Bowl XLII

Super Bowl XLII var en amerikansk fotballkamp mellom New York Giants, vinnerne av National Football Conference (NFC) og vinnerne av American Football Conference (AFC) New England Patriots, som avgjorde ligamesterne for National Football League (NFL) for 2007-sesongen. Giants slo Patriots 17–14. Kampen ble utpsilt 3. februar 2008 i University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona.

Super Bowl XLII
University of Phoenix Stadium.jpg
Super Bowl XLII ble avholdt i University of Phoenix Stadium (nå State Farm Stadium)
1 2 3 4 Totalt
NYG 3 0 0 14 17
NE 0 7 0 7 14
Dato 3. februar 2008
Stadion University of Phoenix Stadium, Glendale, Arizona
MVP Eli Manning, quarterback[1]
Dommere Mike Carey[2]
Tilskuere 71 101[3]
Hall of Famere
Giants: Michael Strahan
Patriots: Randy Moss, Junior Seau
Seremonier
Nasjonalsang Jordin Sparks, Amerikansk tegnspråk (ASL) fremført av A Dreamer
Myntkast Ronnie Lott, Jerry Rice, Steve Young, med Bill Walshs barn, Craig og Elizabeth
Halftime-show Tom Petty and the Heartbreakers
TV/Radio
TV-kanal (USA) Fox
TV-kommentatorer Joe Buck, Troy Aikman, Pam Oliver og Chris Myers[4]
TV-kanal (Norge) Viasat
Radiokanal (USA) Westwood One
Kommentatorer (radio) Marv Albert, Boomer Esiason, John Dockery og Kevin Kiley
 < XLI Super Bowl XLII XLIII

Kampen blir sett på som en av de største upsets i profesjonell idretts historie,[5][6] samt en av de beste Super Bowl-kampene noensinne.[7][8][9] Patriots var det første laget siden Miami Dolphins i 1972 til å ha et perfekt seriespill, og var det eneste laget til å gå ubeseiret gjennom seriespillet siden det ble utvidet til 16 kamper i 1978. Giants, som avsluttet seriespillet 10–6, var ute etter å bli det første wildcard-laget fra NFC til å vinne et Super Bowl, og var også på jakt etter lagets tredje Super Bowl-seier og første siden Super Bowl XXV 17 år tidligere. Det var en omkamp fra siste kamp i seriespillet, hvor New England vant 38–35.

Kampen er best kjent for Giants' kampvinnende drive i fjerde kvarter.[10][11] Giants lå under 14–10 da de fikk ballen på egen 17-yard linje med 2:39 igjen av kampen, og flyttet ballen 83 yards ned banen. På tredje down tok David Tyree imot en ball som skulle bli drivets mest minneverdige play, «Helmet Catch», hvor han hoppet opp og presset ballen mot sin egen hjelm med høyre hånd etter å ha tatt imot den for 32 yards. Etter at Steve Smith sikret en ny første down etter en 3rd-and-11 scoret wide receiver Plaxico Burress en kampvinnende touchdown etter å ha tatt imot en 13-yard pasning med 35 sekunder igjen av kampen.

Kampen var jevn og begge lagenes forsvar dominerte helt til slutten av kampen. Det ble kun scoret ti poeng i kampens tre første kvarter. Giants satte en Super Bowl-rekord da de brukte ni minutter og 59 sekunder på sitt åpningsdrive, som ble avsluttet med et field goal. Patriots svarte så med en 1-yard touchdown på løp av running back Laurence Maroney på første play i andre kvarter. Etter et målløst tredje kvarter kom det en ny Super Bowl-rekord i fjerde kvarter da lagene byttet på å holde ledelsen tre ganger. Etter at Tyree tok imot en 3-yard touchdownpasning i begynnelsen av kvarteret tok New Englands wide receiver Randy Moss imot en 6-yard touchdown med 2:42 igjen av kampen før New York tok over med sitt kampvinnende drive. Giants' quarterback Eli Manning, som fullførte 19 av 34 pasninger for 255 yards og to touchdowns, med en interception, ble utpekt til Super Bowl MVP. Giants' defensive end Michael Strahan, som pensjonerte seg etter seieren, hadde to taklinger og en sack. Det var første gang siden Super Bowl IX i 1975 (Pittsburgh Steelers slo Minnesota Vikings 16–6) at ingen av lagene scoret over 20 poeng.

Super Bowl XLII ble rangert som nummer fem på NFL.coms liste over tidenes 100 beste kamper, den høyest rangerte Super Bowl-kampen,[12] og Tyrees mottakelse var rangert som nummer tre på NFL.coms liste over historiens 100 beste plays.[13]

TV-dekningen av kampen på Fox satte en rekord for det mest sette Super Bowl noensinne med i snitt 97,5 millioner seere i USA.[14]

BakgrunnRediger

Valg av vertsbyRediger

Som vanlig vurderte ligaen flere vertsbyer før valget falt på Phoenix-området. Prosessen tiltrakk seg ekstra oppmerksomhet denne gangen, da NFL vurderte å arrangere Super Bowl XLII i New York by eller i Washington, D.C. som et symbol på gjenoppreisningen fra terrorangrepene 11. september.[15] New Yorks søknad nådde ikke langt. Sett bort fra de åpenbare problemene med klimaet var det også vanskelig å finne et passende stadion. Foreslåtte renovasjoner for Giants Stadium hadde ikke kommet noen vei da de involverte partiene ikke klarte å bli enige. Giants Stadium hadde heller ikke et tak, i likhet med begge av byens baseballstadioner, og NFL hadde aldri spilt et Super Bowl utendørs i kalde klima. Hverken New York eller New York Jets klarte å sikre en avtale om å bygge et nytt West Side Stadium (som, ifølge de originale planene, skulle bygges med et tak).[16] Siden søknaden om Super Bowl XLII ble avslått har Giants Stadium blitt revet. Stadionet som erstattet det, MetLife Stadium, ble tildelt Super Bowl XLVIII.

Søknaden for Washington, D.C. fremstod mer lovende da området hadde et relativt nytt (men takløst) stadion i FedExField. Vinterklimaet i DC er noe mildere enn i New York, men var fremdeles et potensielt problem.

Til slutte endte NFL opp med tre finalister: Washington, D.C., Phoenix og Tampa. Eierne i NFL endte eventuelt opp med å velge University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona for Super Bowl XLII under et møte i Chicago 30. oktober 2003.[17] Raymond James Stadium i Tampa ble tildelt Super Bowl XLIII og det foreslåtte West Side Stadium ble midlertidig utpekt til stadionet for Super Bowl XLIV. Kampen ble senere flyttet til Sun Life Stadium i Miami Gardens i Florida da det ble åpenbart at stadionet i New York City ikke ville bli bygget før kampen i februar 2010.

StadionRediger

Avspark fant sted 16:32 MST (23:32 UTC). Dette var den første gang et Super Bowl ble spilt på en innfellbar bane av naturlig gress; University of Phoenix Stadiums baneoverflate, som kan fjernes, er unik blant amerikanske stadioner.[18]

Super Bowl XLII var også den andre gangen Super Bowl ble arrangert i et stadion med innfellbart tak (første gang var i Reliant Stadium i Houston under Super Bowl XXXVIII). Under seriespillet er det hjemmelaget som senest 90 minutter før avspark avgjorde om taket skulle være åpent eller lukket, og et åpent tak kunne kun lukkes dersom været ble betydelig verre. Ettersom at dette var et nøytralt stadion var det NFL som avgjorde hvorvidt laget skulle være åpent eller lukket, uten videre restriksjoner. Den første gangen disse reglene ble tatt i bruk var for Super Bowl XXXVIII i Reliant Stadium; stadionet var åpent før kampen og under halftime, men lukket i løpet av selve kampen.[19] Ettersom at værmeldingen spådde regn for Super Bowl XLII forble taket lukket gjennom hele dagen.

Under en seremoni med Arizonas guvernør Janet Napolitano avduket NFL og Arizona Super Bowl Host Committee slagordet «Who Wants It More?» og maskoten «Spike the Super Ball» (en antropomorf amerikansk fotball med solbriller og joggesko) samt en stor «Super Bowl XLII Countdown Clock» ved Phoenix Sky Harbor International Airport.[20] Logoen for Super Bowl XLII ble også avduket. Den var formet etter delstaten Arizona i rødt, med to horisontale hvite striper over midten som representerte de vertikale linjene på University of Phoenix Stadium. Romertallene, i turkis, representerte det amerikanske urfolkets kulturelle arv i delstaten. Den røde stjernen representerte AFC og den blå representerte NFC.[20] Dette var også det siste Super Bowl hvor ligaens gamle logo var malt på midtbanen; sesongen etter lanserte NFL et nytt design for sin primærlogo.[21]

LageneRediger

New York GiantsRediger

Det var lave forventninger til New York Giants på vei inn i sesongen etter at running back Tiki Barber pensjonerte seg. Giants hadde tapt i wildcard-runden av sluttspillet de to siste sesongene, og hadde ikke vunnet en kamp i sluttspillet på syv år. Quarterback Eli Manning, lillebroren til MVP i Super Bowl XLI Peyton Manning, hadde hatt problemer med å konsekvent prestere på et høyt nivå. I hans tre sesonger som kampstarter hadde han fullført under 54% av sine pasninger med en passer rating på 73,4. Selv om han generelt ble sett på som en solid quarterback hadde han ikke klart å oppnå de samme resultatene som Philip Rivers og Ben Roethlisberger, som begge også ble draftet i 2004, og hvor sistnevnte allerede hadde vunnet et Super Bowl (Super Bowl XL). Innen 2007-sesongen var det flere sportsjournalister som stilte spørsmål om hvorvidt Eli noensinne kom til å leve opp til forventningene for en spiller som blir plukket opp først i et draft.[22]

Kritikken mot Manning fortsatte etter at Giants tapte sine to første kamper i seriespillet. Giants kom seg derimot med seks seiere på rad, og avsluttet seriespillet 10–6. De klarte å sikre en tur til sluttspillet som wildcard-lag, til tross for å ha mistet running back Derrick Ward, defensive end Mathias Kiwanuka, og fire-ganger Pro Bowl tight end Jeremy Shockey til skader. I sesongfinalen spilte Giants hjemme mot da ubeseirede New England Patriots. Selv om Giants allerede hadde en plass i sluttspillet og hadde ingenting å tjene på å vinne kampen valgte trener Tom Coughlin å spille alle sine kampstartere. New York, som åpenbart spilte for å vinne mot det beste laget i ligaen, tapte knapt 38–35. Kampen så uansett ut til å ha en positiv effekt på Giants før sluttspillet. Manning ledet laget til tre borteseiere i Tampa, Dallas og Green Bay uten å kaste en eneste interception. Giants' tre seiere i sluttspillet gav dem en NFL-rekord med ti borteseiere på rad. De avsluttet sesongen med kun 77 straffer, færrest i en sesong av lagets historie.

Manning avsluttet 2007-sesongen med 3 336 yards, 23 touchdowns og 20 interceptions. Hovedmålet hans, Plaxico Burress, tok imot 70 pasninger for 1 050 yards og 12 touchdowns. Amani Toomer, lagets beste receiver noensinne og en av kun to spillere fra Super Bowl XXXV som fremdeles var på laget, var også en pålitelig receiver med 59 mottakelser for 760 yards, mens Shockey hadde 57 mottakelser for 619 yards og tre touchdowns før han pådro seg en sesongavsluttende skade i uke 15. På bakken var Giants ledet av running back Brandon Jacobs, som på 193 cm og 118 kg var en av ligaens største halfbacks. Han avsluttet sesongen med 1 009 yards og i snitt fem yards per løp, med 23 mottakelser, til tross for at han kun stilte til start i ni kamper.

Giants hadde en forsvarsrekke ledet av defensive ends Osi Umenyiora (den eneste spilleren på laget utvalgt til Pro Bowl, det laveste antallet et Super Bowl-lag hadde hatt noensinne), Michael Strahan og Justin Tuck. Umenyiora ledet forsvaret med 13 sacks og forårsaket fem fumbles. Strahan, en annen veteran fra Giants' siste Super Bowl i 2000, hadde ni sacks for en karrieretotal på 141,5 og slo dermed lagrekorden som tidligere hadde tilhørt Lawrence Taylor. Tuck hadde ti sacks og 48 solotaklinger. I Giants' secondary ledet cornerback Sam Madison og safety Gibril Wilson laget med fire interceptions hver. Cornerback R.W. McQuarters hadde ingen interceptions i seriespillet, men sikret en i hver av GIants' tre første sluttspillkamper. Punter Jeff Feagles spilte i sitt første Super Bowl etter 20 år i ligaen. Dette var også Giants' atletiske trener John Johnsons siste kamp med laget, etter å ha vært med Giants i 60 år.

Giants ble kun det fjerde laget til å vinne Super Bowl uten å ha spilt en eneste hjemmekamp i sluttspillet samme sesong, etter Green Bay Packers (som vant Super Bowl I mot Kansas City Chiefs), Kansas City Chiefs (som vant Super Bowl IV mot Minnesota Vikings) og Pittsburgh Steelers (som vant Super Bowl XL mot Seattle Seahawks). Green Bay måtte derimot kun vinne to kamper, Kansas City måtte vinne tre, og Pittsburgh og Giants måtte vinne fire, for å oppnå dette. Siden har Green Bay Packers klart dette igjen etter å ha vunnet tre bortekamper på vei mot seier i Super Bowl XLV over Pittsburgh Steelers i 2010. Packers klarte derimot dette som sjette seed, og Giants klarte det som femte seed. I tillegg slo Green Bay lagene med de tre høyeste seeds på bortebane, mens New York slo fjerde, første og andre seed på bortebane.

Giants var det eneste laget fra NFC til å nå flere Super Bowls i løpet av tiåret. Etter Rams i 2001 var det ni forskjellige lag som representerte NFC i de ni siste sesongene av sluttspillet (Rams, Buccaneers, Panthers, Eagles, Seahawks, Bears, Giants, Cardinals, Saints, Packers og Giants).

New England PatriotsRediger

Innen New England hadde nådd Super Bowl XLII hadde de allerede blitt beskrevet som det beste laget i NFLs historie. patriots var ikke bare det eneste laget til å konkurrere for sin fjerde Super Bowl-tittel siden 2001; de var også på vei til å bli det første laget i NFLs historie til å avslutte en sesong ubeseiret, 19–0. De var perfekte i seriespillet, 16–0, som ikke hadde skjedd siden ligaen utvidet til 16 kamper i seriespillet i 1978. Det var også den eneste fjerde sesongen i NFLs historie hvor et lag hadde gått gjennom seriespillet med kun seiere. New England satte NFL-rekorder med 589 poeng (i snitt 36,8 poeng per kamp) (siden slått av Denver i 2013), 75 touchdowns, en poengforskjell på +315 poeng (de tillot 274 poeng, fjerde best i ligaen). Noen eksperter mente at Patriots' resultat i seriespillet var et resultat av en større trend blant ligaens beste lag siden omorganiseringen i 2002.[23]

Laget var ledet av quarterback Tom Brady som vant sine første NFL MVP & NFL Offensive MVP-priser, da han satte en personlig rekord med 4 806 pasningsyards og satte en NFL-rekord med 50 touchdowns (22 fler enn sin gamle personlige rekord; siden slått av Peyton Manning i 2013), og kun åtte interceptions. Hans passer rating på 117,2 var nest høyest i ligaens historie. En av grunnen til Bradys suksess var at laget plukket opp mottakerne Randy Moss og Wes Welker.[24] Patriots plukket opp Moss, som hadde vært i ligaen i ni år, fra Oakland Raiders i bytte mot et pick i fjerde runde i NFL Draft i 2007 etter at Moss hadde hatt sin statistisk svakeste sesong noensinne (med 42 mottakelser for 553 yards og tre touchdowns). Med Patriots tok Moss i mot 98 pasninger for 1 493 yards og satte en NFL-rekord med 23 touchdowns, og ble valg til All-Pros førstelag. Patriots gav også Miami Dolphins picks i andre og syvende runde i bytte mot Welker; Welker delte førsteplass i ligaen med sine 112 mottakelser for 1 175 yards og åtte touchdowns og ble valgt til All Pros andrelag. Welker og Moss fikk begge stemmer for Offensive Player of the Year. Andre viktige spillere i Patriots' pasningsspill inkluderte Donté Stallworth, som hadde 697 yards og tre touchdowns, og tight end Benjamin Watson, hvis 36 receptions gav Patriots 389 yards og seks touchdowns.

Running back Laurence Maroney var Patriots' beste på løp med 835 yards og seks touchdowns, og Sammy Morris hadde 385 yards og tre touchdowns (Morris endte opp på injured reserve halvveis inn i sesongen og kunne dermed ikke spille i Super Bowl). Kevin Faulk hadde 265 yards og var også en pålitelig receiver, med 47 mottakelser for 383 yards og en touchdown. Patriots' angresprekke hadde tre spillere som ble utvalgt til Pro Bowl, guard Logan Mankins, tackle Matt Light og center Dan Koppen.

Patriots' forsvarslinje var ledet av nose tackle Vince Wilfork, som ble utvalgt til sitt første Pro Bowl; han ble også bøtelagt for unødvendig røffing fire ganger i løpet av sesongen.[25] Patriots hadde flere veteraner blant linebackerne, som samlet hadde blitt utvalgt til Pro Bowl 16 ganger. Outside linebacker Mike Vrabel hadde sin statistisk beste sesong noensinne. Han ledet laget i sacks med en personlig rekord på 12,5, forårsaket fem fumbles og ble valgt til sitt første Pro Bowl. Adalius Thomas, som ble signert fra Baltimore Ravens i offseason, hadde seks sacks. Junior Seau, som hadde blitt utvalgt til Pro Bowl 12 ganger i sin karriere uten å vinne et Super Bowl var tilbake for sin 18. sesong, og hadde 74 taklinger med 3,5 sacks. Tedy Bruschi hadde 92 taklinger og to sacks. I Patriots' ble cornerback Asante Samuel, som ledet laget med seks interceptions, også valgt til Pro Bowl.

SluttspillRediger

Utdypende artikkel: NFL-sluttspillet i 2007–08

Giants ble det første laget fra NFC (tredje noensinne) til å nå Super Bowl ved å vinne tre sluttspillkamper på bortebane. Etter å ha slått fjerde seed Tampa Bay Buccaneers 24–14 slo Giants første seed Dallas Cowboys 21–17, etter at McQuarters intercepted en pasning fra Cowboys quarterback Tony Romo i målsonen idet tiden løp ut. New York gikk videre til Super Bowl etter en 23–20 seier på overtid mot andre seed Green Bay Packers i NFC Championship Game, som var den tredje kaldeste kampen i NFLs historie (−1 °F (−18 °C) ved avspark, −24 °F (−31 °C) med vindkjøling) etter at en interception av Corey Webster gjorde det klart for Lawrence Tynes' kampvinnende 47-yard field goal. Det var den lengste scoringen på et field goal av en kicker på besøk i Lambeau Field i sluttspillhistorien. Dette endte opp med å bli Brett Favres siste kamp for Packers.

Patriots fortsatte å sette NFL-rekorder på vei til Super Bowl. Først satte Brady NFL-rekorden for prosentandel fullførte pasninger i en kamp (92,9%) med 26 fullførte av 28 forsøk for 268 yards og tre touchdowns da de slo Jacksonville Jaguars 31–20 i divisjonsrunden, mens safety Rodney Harrison tangerte en NFL-rekord med en interception i sin fjerde sluttspillkamp på rad. En uke senere slo Patriots San Diego Chargers 21–12 i AFC Championship Game. Selv om Brady kastet tre interceptions i kampen skapte Patriots' forsvar to turnovers og holdt San Diego til fire field goals, mens Maroney løp for 122 yards og en touchdown for andre kamp på rad.

Merknader før kampenRediger

New England var store favoritter i kampen og bli det første laget i NFLs historie til å gå gjennom seriespillets 16 kamper og sluttspillet ubeseiret. Hadde Patriots vunnet hadde de etter Miami Dolphins i NFL-sesongen 1972 blitt det andre laget til å vinne NFLs ligatittel uten nederlag eller uavgjort i sesongen. Andre kommentatorer mente derimot at Giants hadde en sjanse til å vinne. New Yorks ti borteseiere på rad inkluderte fem lag som var klare favoritter mot dem. De sikret sluttspillseiere mot Cowboys (som hadde slått New York to ganger i seriespillet) og Packers (som hadde slått Giants i uke 2).[26]

Patriots og Giants hadde møttes i siste uke av seriespillet. Teknisk sett hadde resultatet i kampen ikke vært viktig ettersom at begge lagene hadde sikret sine plasser i sluttspillet. Ettersom at Patriots var på vei til en ubeseiret sesong var derimot kampen en av de mest sette i ligaens historie. NFL Network skulle originalt dekke kampen som en del av Saturday Night Football, med dekning av WCVB og WWOR lokalt i henholdsvis Boston og New York. Ikke lenge før kampen kjøpte CBS og NBC rettighetene til kampen og NFL Networks dekning ble dermedd sendt på begge nettverkene, som markerte første gang i NFLs historie at en kamp ble sendt på tre nettverk samtidig. Patriots vant den første kampen mellom de to og avsluttet dermed seriespillet med et perfekt resultat. Kampen var kompetitiv og begge lagene spilte med kampstartere gjennom hele kampen. New England vant 38–35 etter å ha ligget under med 12 poeng i tredje kvarter, den største negative poengforskjellen for Patriots i hele sesongen. «There is nothing but positives»", sa Giants' hovedtrener Tom Coughlin etter kampen. «I told the players in playing this game everything would be positives, there would be no negatives and that is how I feel. I don't know any better way to be prepared for the playoffs than to go against a team that was 15–0.»[27]

Dette skulle være den tredje gangen i Giants' fire Super Bowls hvor laget spilte mot sin AFC-motstander i løpet av seriespillet. Begge de to gangen dette hadde skjedd før hadde Giants vunnet i Super Bowl (over Denver i Super Bowl XXI og Buffalo i Super Bowl XXV).

For tredje år på rad ankom lagene byen på forskjellige datoer. Patriots ankom søndag 27. januar (som korresponderte med den tradisjonelle datoen hvor lagene ankom) og Giants ventet til mandag 28. januar. En rapport av ESPNs Rachel Nichols foreslo at Giants tok en ekstra dag for å trene i sine egne fasiliteter før de reise. Ved å velge å holde seg hjemme en dag ekstra fulgte Giants taktikken til to tidligere Super Bowl-vinnere, Indianapolis Colts (før Super Bowl XLI) og Pittsburgh Steelers (før Super Bowl XL).

Patriots trente i Sun Devil StadiumArizona State Universitys campus, og Giants trente i Arizona Cardinals' treningsfasiliteter, som begge ligger i Tempe.

MediedekningRediger

TVRediger

USARediger

Fox dekket Super Bowl XLII som en del av den årlige rotasjonen mellom NFLs tre kringkastingspartnere. Fox sendte ni timer med programmer før kampen, som begynte med en spesialepisode av Fox News Sunday samt en to timer lang sending med ankermann for Fox News Channel Shepard Smith, som dekket primærvalget for presidentvalget i USA 2008 under Super Tuesday.[28] Panelet for Fox NFL Sunday var i studio før kampen, ledet av Curt Menefee og med Terry Bradshaw, Howie Long og Jimmy Johnson. Jillian Reynolds rapporterte på underholdning og været, Frank Caliendo deltok i noen sketsjer, og Ryan Seacrest, vert for American Idol, rapporterte på kjendiser som ankom stadion.

TV-sendingen var den mest sette i Super Bowls historie med i snitt 97,5 millioner seere i USA. Disse numrene ble senere slått av flere kamper, inkludert Super Bowl XLIX i 2015 (som også ble avholdt i Glendale), som nå holder rekorden med 114 millioner.[29] Dekningen av Super Bowl XLII hadde de høyeste Nielsen ratings (43,3) for kampen siden Super Bowl XXXIV. Det var også da det nest-mest sette TV-programmet noensinne i USA.[30]

ReklamerRediger

Fox tjente minst $250 millioner på reklametid under kampen.[31] Prisen for en av de 63 reklameplassene på 30 sekunder, som ble fordelt mellom 37 forskjellige annonsører, var på rundt $2,7 millioner (ekskludert produksjonskostnader),[32] opp fra $2,6 millioner i 2007. Annonsører får derimot vanligvis avslag.[33]

Ettersom at Super Bowl XLII ble arrangert kun to dager før Super Tuesday var det flere kritikere og politikere som påpekte sjansen for at presidentkandidatene kunne forsøke å kjøpe reklametid under Super Bowl. Fox erklærte derimot at de ikke kom til å godkjenne slike reklamer, og henviste både til "equal time"-lover (FCC har også erklært at selv om alle kringkastere pålegges å tilby "rimelig" tilgang til reklameplasser for kandidater før valg eller primærvalg kan ikke kandidater forvente å få reklametid under særs populære programmer), og det fakta at alle reklameplassene var allerede solgt innen januar 2008.[34] Barack Obama, kandidat for det demokratiske parti, hadde reklamer i noen lokale markeder.[35]

Rockegruppen Eels annonserte planer om å kjøpe en reklameplass på 1 sekund under kampen (hvor vokalisten Mark Oliver Everett skulle si bokstaven U) for å reklamere for samlealbumet sitt, «Useless Trinkets», men etter å senere ha funnet ut at det kun gikk an å kjøpe reklameplasser på 30 sekunder trakk de planen (et forslag på å rekruttere 29 andre annonsører for sine sekundlange reklamer ble droppet da det kom frem at det kunne bli skadelig for seere med fotosensitiv epilepsi).[36]

InternasjonaltRediger

Utenfor Nord-Amerika ble Super Bowl XLII distribuert av NFL og NFL International. Kampen var tilgjengelig til et anslått potensielt publikum på en milliard seere i 223 land og territorier.[37] Seertallene utenfor Nord-Amerika steg derimot lite sammenlignet med tidligere år, da i snitt ti millioner så kampen utenfor USA, Canada og Mexico, med et globalt seertall på rundt 114 millioner. Dick Stockton og Sterling Sharpe var kommentatorene for den internasjonale dekningen.[38]

StorbritanniaRediger

BBC hadde rettighetene til kampen i Storbritannia. Kampen ble direktesendt på BBC Two med NFL Internationals sending,[39] som betydde slutten på ITV Sports dekning som startet i 2005. I etterkant var kampen også tilgjengelig på BBCs videotorg gjennom iPlayer. Sky Sports sendte kampen i både standard og high definition med Fox' sending og kommentatorer.

NettstrømmingRediger

Den uavhengige TV-stasjonen KTVK i Phoenix lanserte et direktesendt nettkamera plassert utenfor University of Phoenix Stadium. Kameraet gjorde det mulig for millioner av internettbrukere å få sett deler av aktivitetene før og etter kampen og at tilskuerne ankom stadion søndag 3. februar. Stadium Cam var ble sendt fra fredag 1. februar til mandag 4. februar 2008 på kanalens nettside.

På NFL.com/live hadde ligaen sin egen dekning av arrangementene før og etter kampen. For det meste viste nettsiden den samme programmeringen som NFL Network.

RadioRediger

På radio hadde Westwood One nasjonale rettigheter til kampen i USA og Canada; Marv Albert og Boomer Esiason var kommentatorer for kampen. I Storbritannia ble kampen sendt på BBC Radio 5 Live med Arlo White som kommentator.

Sirius Satellite Radio hadde tolv forskjellige dekninger av kampen på åtte språk i USA. De følgende språkene var tilgjengelige:

FieldPass, som er ligaens egne abonnementstjeneste for internettradio, hadde også flesteparten av disse sendingene, hvor noen av de internasjonale også var gratis.

På lokale markeder dekket Gil Santos og Gino Cappelletti kampen for Patriots på WBCN, og Bob Papa, Dick Lynch og Carl Banks dekket kampen for Giants på WFAN-AM. Ifølge NFLs regler var det kun WBCN, WFAN, Sirius og FieldPass som kunne sende lagenes lokale dekninger, mens andre partnerstasjoner måtte bruke Westwood Ones dekning. WBCN, WFAN og Westwood One er alle eid av CBS Radio.

DVDRediger

Den offisielle DVD-en for kampen ble utgitt 26. februar 2008. DVD dekket New York Giants i NFL-sesongen 2007, med en rekke ekstramateriale inkludert NFL Networks studiosending etter kampen, halftime-showet, høydepunkt fra mediedagen, høydepunkter fra divisjonskampen i NFC og NFC Championship Game videprofiler for Mathias Kiwanuka og Tom Coughlin og features om Eli Manning og Michael Strahan. The New York Giants: Road to Super Bowl XLII ble utgitt 3. juni 2008. Det var et bokssett med fem DVD-er som inkluderte den fulle dekningen av siste seriespillkamp samt alle de fire sluttspillkampene. Den 26. august 2009 ble New York Giants 10 Greatest Games utgitt, hvor Super Bowl XLII var inkludert.

UnderholdningRediger

Før kampenRediger

Willie Nelson fremførte under et tailgate party før kampen sponset av NFL, hvor han sang en duett-versjon av sin egen sang «Mammas Don't Let Your Babies Grow Up to Be Cowboys» med Sara Evans som en del av Fox' programmering før kampen.[40]

Årets underholdning for Super Bowl hadde flere tilknytninger til Fox' American Idol. Den 16. august bekreftet både NFL og Fox at verten for Idol, Seacrest, skull være verten for showet før kampen, hvor Alicia Keys var hovedartisten; hvor hun avsløttet konserten sin med en medley av sine egne sanger, inkludert «Go Ahead», «Fallin'», «If I Ain't Got You», «Teenage Love Affair» og «No One». Vinneren av den sjette sesongen av Idol Jordin Sparks, som selv kom fra Glendale og var datter av tidligere cornerback for New York Giants Phillippi Sparks, fremførte nasjonalsangen,[41] og A Dreamer, professer ved Phoenix College tolket sangen på amerikansk tegnspråk.[42] Etter nasjonalsangen fløy United States Navys Blue Angels over banen. I tillegg hadde dommeren for Idol Paula Abdul premiere på sin første musikkvideo på over et tiår, Dance Like There's No Tomorrow, som hun laget med en av de andre dommerne, Randy Jackson, under Fox' programmering før avspark som en del av hennes offisielle comeback.[43]

Myntkastseremonien hedret hovedtrener og Pro Football Hall of Famer Bill Walsh, som døde 30. juli 2007. Ronnie Lott, Jerry Rice og Steve Young, som alle hadde spilt under Walsh, deltok med hans barn, Craig og Elizabeth, under seremonien.

HalftimeRediger

 
Tom Petty and the Heartbreakers (Tom Petty avbildet) spilte under halftime.

Som vanlig ble flere store navn nevnt som mulige artister for halftime-showet før det endelige valget (Tom Petty and the Heartbreakers) ble annonsert. Valget av artist sent i 2007 var ikke uvanlig, men ettersom at valget av stadion som ble gjort fire år tidligere var noe annerledes er det nødvendig å nevne noen av artistene som ble vurdert, men endte opp med å ikke bli invitert.

Ifølge magasinet Variety utviklet ligaen en "ønskeliste" for potensielle artister. Blant dem på listen var Bruce Springsteen (som fremførte under Super Bowl XLIII året etter), Norah Jones og Eagles.[44] I tillegg viste Bon Jovi interesse for å spille, som hadde planlagt å åpne den amerikanske delen av sin Lost Highway Tour med en konsert under halftime-showet.[45]

Ifølge Rolling Stone hadde NFL tilbudt Eagles å spille, men gruppen avslo.[46]

Den 2. desember 2007 kom den offisielle annonsen at Tom Petty and the Heartbreakers skulle stå for underholdningen under halftime-showet. Bandet sparket av sin verdensturné for 2008 med låtene «American Girl», «I Won't Back Down», «Free Fallin'» og «Runnin' Down a Dream». Bridgestone var sponsorene for showet.[47] Showet, som var produsert av Don Mischer og White Cherry Entertainment i samarbeid med NFL Network, ble nominert for en Emmy i 2009.

Etter kampenRediger

 
Storskjermen i Giants Stadium under seiersfeiringen for Super Bowl XLII i New Jersey Meadowlands.
 
Manning under Giants' seiersfeiring ved rådhuset i New York
 
Tyree demonstrerer sin nå velkjente mottakelse under seiersfeiringen i Giants Stadium noen dager etter Super Bowl XLII

Tidligere quarterback for Redskins og MVP i Super Bowl XXII Doug Williams deltok i utdelingen av Vince Lombardi-troféet etter kampen for å minnes 20.-årsdagen etter at han ble den første afro-amerikanske quarterbacken til å lede et lag til seier i et Super Bowl[48]

Eli Manning ble tildelt Pete Rozelle-troféet etter å ha blitt utpekt til kampens MVP,[1][49] og fikk også nøkkelen til en 2009 Cadillac Escalade hybrid SUV.[50] Selv om de ikke er de første brødrene til å ha spilt i et Super Bowl er Eli og Peyton Manning (Super Bowl XLI) de første brødrene til å bli utpekt til Super Bowl MVPs (noe de gjorde i påfølgende år).

Etter kampen eksploderte New York i feiring i gatene. Store folkegrupper som feiret sitt lags uventede seier fylte Second Avenue i Manhattan og stanset trafikken rundt omkring i Manhattan.[51] Times Square var full av feirende tilhengere langt forbi midnatt; lignende feiringer fant også sted i Brooklyn, Queens, The Bronx, Staten Island, Long Island, Westchester County, Fairfield County og North Jersey, hvor Giants spiller hjemmekamper.[52]

New Yorks ordfører Michael Bloomberg, som for første gang som ordfører opplevde at et lag fra New York vant en tittel, hyllet hjemmelagets overraskende seier, og sa; «New York has come back many times in the past, and Big Blue proved tonight that you should never, ever, count us out.» Mange New Yorkere mente at Giants' seier var den mest tilfredsstillende mesterskapsseieren i New Yorks historie.[53]

 
Bowling Green Station var stappfull av tilskuere for seiersparaden

På tirsdag 5. februar avholdt New York en seiersparade i Broadway i Lower Manhattan. Det var den første paraden langs den kjente «Canyon of Heroes» siden New York Yankees vant World Series i 2000, og Giants' første parade i New York (ettersom at forholdet mellom New York by og delstaten New Jersey var anstrengt valget laget å ikke delta i en parade i Manhattan da de vant Super Bowl XXI i 1987, og avholdt heller sin egen feiring i Giants Stadium i New Jersey Meadowlands.[54][55] Etter seieren i Super Bowl XXV i 1991, valgte daværende eier Wellington Mara å ikke avholde en feiring på grunn av Gulfkrigen.[56]) Etter seks år i stillingen ble Bloomberg den 14. ordføreren av New York på rad til å overse en seiersparade (Forgjengeren Rudy Giuliani overså sin første seiersparade kun fem måneder etter han ble ordfører, da Rangers vant Stanley Cup). I publikum var også New Yorks guvernør Eliot Spitzer og senatoren Chuck Schumer.[57] Spitzer annonserte også at det skulle utstedes bilskilt for New York Giants' seier i Super Bowl XLII og erklærte dagen til å være «New York Giants Super Bowl Champions Day»" i hele delstaten.[57]

Etter paraden arrangerte Giants to andre feiringer: en ved New Yorks rådhus og en to timer etter i Giants Stadium i New Jersey Meadowlands.

KampreferatRediger

 
New York Giants' wide receiver Sinorice Moss under Giants' Super Bowl parade, 5. februar 2008.

Etter å ha scoret kombinert 73 poeng da de møttes i seriespillet hadde lagene kun 10 poeng samlet ved slutten av tredje kvarter, da Patriots holdt ledelsen 7–3. Patriots' rekordsettende angrep tillot fem sacks og mistet en fumble, mens Giants' angrep kun klarte å sikre fem første downs i andre og tredje kvarter. I fjerde kvarter kastet quarterback Eli Manning to touchdownpasninger, inkludert på kampens siste drive som endte i en 13-yard touchdownpasning til Plaxico Burress med 35 sekunder igjen av kampen.

Første kvarterRediger

Etter å ha vunnet myntkastet med mynt startet Giants med det lengste drivet i Super Bowls historie,[58] da de brukte ni minutter og 59 sekunder på 16 plays over 63 yards som hadde fire konverteringer av tredje downs, flest noensinne på et åpningsdrive i Super Bowl. New England stanset Giants på sin egen 14-yard linje, og tvingte frem et 32-yard field goal fra Lawrence Tynes som gav New York en 3–0 ledelse.

New England svarte så med å score på sitt neste drive, da Laurence Maroney returnerte avsparket 43 yards til Patriots' 44-yard linje, før han løp ballen 15 yards på to plays. Quarterback Tom Brady fullførte så tre pasninger for 23 yards, men etter to mislykkede pasninger hadde New England en 3rd-and-10 på Giants' 17-yard linje. På neste play pådro New Yorks linebacker Antonio Pierce seg en straffe for pasningsinterference da han slo tight end Benjamin Watson i hjelmen i målsonen, som gav New England en første down på Giants' 1-yard linje.

Andre kvarterRediger

To plays senere, og første play i andre kvarter, løp Maroney ballen inn i målsonen for en 1-yard touchdown, som gav Patriots en 7–3 ledelse. De to lagene hadde kun ett drive hver i hele første kvarter, som var en ny Super Bowl-rekord. Det var det første Super Bowl siden XXXIII hvor begge lagene scoret på sin første possession i kampen. På Giants' første drive i andre kvarter, på en 3rd-and-7, tok wide receiver Amani Toomer imot en dyp pasning fra Manning langs venstre sidelinje for 38 yards, som flyttet ballen til Patriots' 19-yard linje. Tre plays senere kastet Manning en pasning som spratt ut av armene til nykommeren Steve Smith og inn i cornerback Ellis Hobbs armer for en interception.

Patriots' påfølgende drive resulterte i en 3-and-out da James Butler og Michael Strahan taklet Maroney for et tap på 2 yards på 3rd-and-1, og New England måtte punte ballen.

På Giants' neste drive mistet nykommeren Ahmad Bradshaw, running back, ballen da Manning prøvde å gi den til ham, og det så ut til at Patriots' linebacker Pierre Woods hadde plukket opp ballen på Giants' 30. Etter at dommerne gikk gjennom haugen av spillere ble det avgjort at Bradshaw hadde klart å sikre ballen. Giants endte allikevel opp med å punte ballen. New Englands neste drive endte med to sacks på rad av Giants, først av linebacker Kawika Mitchell og deretter av end Justin Tuck.

På Giants' neste drive flyttet New York ballen til New Englands 25, hvor linebacker Adalius Thomas sacket Manning og forårsaket en fumble. Smith plukket ballen opp, men Bradshaw fikk en straffe for å ha slått ballen fremover før den ble plukket opp. Straffen flyttet Giants ut av rekkevide for et field goal og, etter en ufullstendig pasning, endte opp med å punte ballen.

Etter punten flyttet Patriots ballen til Giants' 44-yard linje med to 18-yard pasninger til Moss og Donté Stallworth. Med kun 22 sekunder igjen av halvdelen mistet Brady ballen etter en sack av Tuck og defensive end Osi Umenyiora sikret ballen. Patriots ledet dermed 7–3 til halftime.

Tredje kvarterRediger

På første drive av andre halvdel hadde New England en 4th-and-2 og valgte å punte ballen. Etter play valgte Patriots' hovedtrener Bill Belichick å bruke en av sine utfordringer da han mente at New York hadde for mange spillere på banen. Etter å ha analysert replays fant dommerne at det var tilfellet da Giants' linebacker Chase Blackburn ikke hadde nådd sidelinjen da ballen ble snapped. Dommer Mike Carey reverserte playet og Giants ble straffet med fem yards, som gav Patriots en første down. Patriots flyttet så ballen til Giants' 25 før Strahan hadde en sack på Brady for et tap på seks yards på tredje down. På 4th-and-13 med ballen på Giants' 31 valgte Belichick å ikke forsøke et langt field goal av Stephen Gostkowski (det ville vært et 49-yard field goal, nær Gostkowskis sesongrekord på 50), og prøvde heller å vinne en første down. Bradys pasning til Jaba Gaffney var mislykket og Giants tok over ballen.

Fjerde kvarterRediger

På Giants' første drive i fjerde kvarter fullførte Manning en 45-yard pasning til nykommeren Kevin Boss (tight end). Etter tre løp av Bradshaw og en 17-yard pasning til Smith på tredje down avsluttet Manning drivet på 7 plays og 80 yards med en 5-yard touchdownpasning til wide receiver David Tyree, som gav New York en 10–7 ledelse med 11:05 igjen av kampen.

Etter 3-and-outs av både Patriots og Giants fikk New England ballen på egen 20 med 7:54 igjen av kampen. Brady fullførte en 5-yard pasning til Wes Welker og en 10-yard pasning til Moss, fulgt av et 9-yard run av Maroney som gav Patriots en første down på egen 44. Brady fulgte det opp med en 13-yard pasning til Welker, en 4-yard pasning til Kevin Faulk, og nok en pasning til Welker, da på 10 yards, for en første down på Giants' 29. Med en 11-yard pasning til Moss og en 12-yard pasning til Faulk hadde New England en første down på Giants' 6-yard linje. Etter to ufullstendige pasninger skled New Yorks cornerback Corey Webster som lot Brady kaste til en helt fri Moss for en touchdown som gav Patriots en 14–10 ledelse med kun 2:42 igjen av kampen.

På neste avspark taklet Raymond Ventrone Domenik Hixon etter en return på 14 yards, som gav New York ballen på egen 17 med 2:39 igjen av kampen og tre timeouts tilgjengelig. Etter to mottakelser av Toomer for 20 yards holdt Brandon Jacobs drivet gående med et viktig 2-yard run på 4th-and-1. Manning sikret fem yards da han løp med ballen på neste play. På 2nd-and-5 kastet Manning en for høy pasning mot wide receiver David Tyree, men ballen endte opp med å gå ut av banen da New Englands cornerback Asante Samuel ikke klarte å sikre den for en interception som trolig ville betydd slutten på kampen. Hovedkommentator Joe Buck påpekt Mannings synlige frustrasjon etter det som trolig var en misforståelse mellom ham og Tyree, mens klokken var stanset på 1:15. På neste play, en 3rd-and-5 fra New Yorks 44-yard linje, var Manning i trøbbel da New Englands pass rush brøt gjennom forsvarsrekken like etter snappet. Han klarte å unngå Adalius Thomas og rev seg så løs fra Jarvis Green og Richard Seymour, som begge fikk tak i trøyen hans, men ikke klarte å dra ham ned. I det som senere skulle bli sett på som et av de største plays i Super Bowls historie klarte Manning å kaste ballen dypt mot venstre side av banen, hvor både Tyree og Patriots' safety Rodney Harrison var klare for å ta imot ballen. Tyree hoppet høyere enn Harison og sikret ballen ved å presse den mot sin egen hjelm idet han traff bakken. Han hadde klar kontroll over ballen og sikret 32 yards og en ny første drive for Giants. Tre plays senere, på 3rd-and-11, fant Manning en helt åpen Smith for 12 yards til New Englands 13, hvor Smith gikk ut av banen og stanset klokken. På neste play ble Patriots' cornerback Ellis Hobbs slått av Giants' wide receiver Plaxico Burress på en "slant-and-go"-rute, som gav Manning plass til å finne ham for en touchdownpasning. Publikum eksploderte da drivet, på 12 plays og 83 yards, var over og sikret en 17–14 ledelse for Giants etter Tynes' scoret på ekstrapoenget.

New England begynte sin siste possession på egen 26 med 29 sekunder og tre timeouts igjen. Etter en dårlig pasning av Brady fikk Giants' defensive tackle Jay Alford en sack på Brady for et tap på 10. Neste play, en dyp pasning til Moss, ble slått ut av luften av cornerback Corey Webster, og Bradys forsøk på en Hail Mary-pasning på 4th-and-20 til Moss ble slått ned av safety Gibril Wilson, som sikret seieren for New York. Etter den mislykkede pasningen så det ut til at dommerne skulle blåse av da klokken viste 0, men 1 sekund ble snarlig lagt til.[59] Trenere, spillere, reportere og tilhengere strømmet på banen som om kampen var avblåst. Belichick gav Giants' hovedtrener Tom Coughlin en klem før han gikk i garderoben. At han forlot banen så fort ble kritisert av noen sportsjournalister, mens andre forsvarte ham ved å påpeke at han ikke hadde ignorert Coughlin (som hadde vært en overraskelse ettersom at de to var venner etter å ha jobbet sammen under Bill Parcells) og at kampens resultat allerede var avgjort.[60][61] Forsinkelsen varte i 2 minutter og 27 sekunder før Manning knelte og det siste sekundet av kampen fikk gå, og Giants offisielt var ligamestere.

Box scoreRediger

Super Bowl XLII: New York Giants 17, New England Patriots 14
1 2 34Totalt
Giants (NFC) 3 0 01417
Patriots (AFC) 0 7 0714

i University of Phoenix Stadium, Glendale, Arizona

Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI NYG NE
1 5:01 16 63 9:59 NYG 32-yard field goal av Lawrence Tynes 3 0
2 14:57 12 56 5:04 NE Laurence Maroney 1-yard touchdown på løp, Stephen Gostkowski spark – scoring 3 7
4 11:05 6 80 3:47 NYG David Tyree 5-yard touchdownpasning fra Eli Manning, Tynes spark – scoring 10 7
4 2:42 12 80 5:12 NE Randy Moss 6-yard touchdownpasning fra Tom Brady, Gostkowski spark – scoring 10 14
4 0:35 12 83 2:07 NYG Plaxico Burress 13-yard touchdownpasning fra Eli Manning, Tynes spark – scoring 17 14
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 17 14

StatistikkoversiktRediger

Manning fullførte 19 av sine 34 pasninger for 255 yards, inkludert 9 av 14 for 152 yards og to touchdowns i fjerde kvarter, med en interception, og ble utpekt til Super Bowl MVP. Manning ble også den første quarterbacken til å kaste to "go-ahead" touchdowns, hvor de tok ledelsen, i et Super Bowl. Toomer var Giants' beste receiver med 6 mottakelser for 84 yards, og Bradshaw og Jacobs løp for hendholdsvis 45 og 42 yards. Burress hadde kun to mottakelser for 27 yards, men en av de to var den kampvinnende touchdownen med 35 sekunder igjen av kampen. Patriots' angrep hadde totalt 274 yards mot Giants' 338. Selv om han ikke scoret tangerte Welker en Super Bowl-rekord med 11 mottakelser for 109 yards. Moss tok imot fem pasninger for 62 yards og en touchdown, og Maroney løp for 36 og en touchdown. Brady fullførte 29 av 48 pasninger for 266 yards og en touchdown. Hans 29 fullførte pasninger gav ham en total på 100 i hans fire Super Bowl, og slo dermed Joe Montanas rekord på 83. Justin Tuck og Adalius Thomas var de beste forsvarsspillerne på henholdsvis Giants og Patriots, hver av dem hadde fem solotaklinger, to sacks og forårsaket en fumble.

RekorderRediger

Med denne seieren satte Giants en rekord med 11 borteseiere på rad i en sesong. Giants' kamp mot Miami Dolphins i uke 8 i London var offisielt en bortekamp for Giants da den originalt var planlagt for Dolphin Stadium. Giants var også offisielt bortelaget i Super Bowl XLII basert på den årlige roteringen hvor NFCs lag er bortelag i partallsår.[63] Det bør også merkes at kampen mot New York Jets i uke fem ble sett på som en hjemmekamp for Giants.

Patriots' receiver Wes Welker tangerte rekorden for flest mottakelser i et Super Bowl me 11. Welker var den fjerde spilleren til å motta 11 pasninger i et Super Bowl, etter Dan Ross (Cincinnati Bengals i Super Bowl XVI), Jerry Rice (San Francisco 49ers i Super Bowl XXIII) og Deion Branch (Patriots i Super Bowl XXXIX).

Med touchdownpasningen til Moss i fjerde kvarter ble Brady den fjerde quarterbacken til å ha en touchdownpasning i fire forskjellige Super Bowls, etter Roger Staubach, Joe Montana og Terry Bradshaw. Han ble også den sjette quarterbacken til å stille til start i minst fire Super Bowls, etter Montana, Bradshaw, Staubach, Jim Kelly og John Elway.

Giants' første drive brukte opp 9 minutter og 59 sekunder, som gjorde det til det lengste i Super Bowls historie. Drivet var 27 sekunder lengre enn den forrige rekorden, som Giants satte da de slo Buffalo Bills i Super Bowl XXV.

Som et resultat av Giants' lange åpningsdrive (som også satte en rekord med fire konverteringer av tredje downs) var det kun to possessions i første kvarter, som var en rekord.[64]

At lagene byttet ledelse tre ganger i fjerde kvarter var også en ny Super Bowl-rekord.[65]

Selv om det ikke satte en rekord var Giants' 17 poeng den laveste poengsummen for et vinnerlag siden Super Bowl XI.

Endelige statistikkerRediger

Kilder: Super Bowl XLII Play Finder NYG, Super Bowl XLII Play Finder NE

StatistikksammenligningerRediger

New York Giants New England Patriots
Første downs 17 22
Første downs på løp 4 3
Første downs fra pasninger 13 17
Første downs fra straffer 0 2
Effektivitet på tredje down 8/16 7/14
Effektivitet på fjerde down 1/1 0/2
Yards på løp 91 45
Forsøk på løp 26 16
Yards per løp 3,5 2,8
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 19/34 29/48
Sacks–yards mistet 3–8 5–37
Interceptions kastet 1 0
Yards fra pasninger 247 229
Yards samlet 338 274
Punt returns–yards totalt 3–25 1–15
Kickoff returns–yards totalt 2–39 4–94
Interceptions–yards totalt 0–0 1–23
Punts–yards i snitt 4–39,0 4–43,8
Fumbles–mistet 2–0 1–1
Straffer–yards 4–36 5–35
Ballinnehav 30:27 29:33
Turnovers 1 1

Individuelle statistikkerRediger

Giants pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Eli Manning 19/34 255 2 1 87,3
Giants på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Ahmad Bradshaw 9 45 0 13 5,00
Brandon Jacobs 14 42 0 7 3,00
Eli Manning 3 4 0 5 1,33
Giants mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Amani Toomer 6 84 0 38 6
Steve Smith 5 50 0 17 9
David Tyree 3 43 1 32 5
Plaxico Burress 2 27 1 14 9
Kevin Boss 1 45 0 45 2
Ahmad Bradshaw 1 3 0 3 2
Madison Hedgecock 1 3 0 3 1
Patriots pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Tom Brady 29/48 266 1 0 82,5
Patriots på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Laurence Maroney 14 36 1 9 2,57
Kevin Faulk 1 7 0 7 7,00
Heath Evans 1 2 0 2 2,00
Patriots mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Wes Welker 11 103 0 19 14
Kevin Faulk 7 52 0 14 9
Randy Moss 5 62 1 18 12
Donté Stallworth 3 34 0 18 5
Laurence Maroney 2 12 0 8 3
Kyle Brady 1 3 0 3 1
Jabar Gaffney 0 0 0 0 3
Ben Watson 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

KampstartereRediger

Kilde:[66]

Hall of Fame ‡

New York Posisjon Posisjon New England
Angrep
Plaxico Burress WR Wes Welker
David Diehl LT Matt Light
Rich Seubert LG Logan Mankins
Shaun O'Hara C Dan Koppen
Chris Snee RG Stephen Neal
Kareem McKenzie RT Nick Kaczur
Kevin Boss TE Benjamin Watson
Amani Toomer WR Randy Moss
Eli Manning QB Tom Brady
Brandon Jacobs RB Laurence Maroney
Steve Smith WR TE Kyle Brady
Forsvar
Michael Strahan LE Ty Warren
Barry Cofield DT NT Vince Wilfork
Fred Robbins DT RE Richard Seymour
Osi Umenyiora RE OLB Mike Vrabel
Reggie Torbor SLB MLB Tedy Bruschi
Antonio Pierce MLB OLB Adalius Thomas
Kawika Mitchell WLB DB Brandon Meriweather
Aaron Ross LCB Asante Samuel
Corey Webster RCB Ellis Hobbs
James Butler SS Rodney Harrison
Gibril Wilson FS James Sanders

DommereRediger

Mike Carey ble valgt til hoveddommer for kampen, den første gang en afro-amerikaner hadde fått stillingen i et Super Bowl.[2] Carey var også dommer da de to lagene møttes i seriespillet samme sesong. Den fulle listen over dommerne var:[67]

  • Referee: Mike Carey #94
  • Umpire: Tony Michalek #115
  • Head Linesman: Gary Slaughter #30
  • Line Judge: Carl Johnson #101
  • Field Judge: Boris Cheek #41
  • Side Judge: Larry Rose #128
  • Back Judge: Scott Helverson #93
  • Replay Official: Ken Baker
  • Video Operator: Jim Grant
  • Alternate Referee – Walt Coleman
  • Alternate Umpire – Dan Ferrell
  • Alternate Flank – Ed Camp
  • Alternate Deep – Carl Cheffers
  • Alternate Back Judge – Greg Steed

Effekten av rivaliseringen mellom Yankees og Red SoxRediger

Ettersom at lagene var fra New York by og Boston, som ligger omtrent fire og en halv time fra hverandre med bil, representerte Super Bowl til en viss grad rivaliseringen mellom Major League Baseballs New York Yankees og Boston Red Sox, hvis kamper ofte blir sendt på Fox.[68] Begge lagenes tilhengere brukte lagenes hatter og stilte opp i t-skjorter fra Fenway Park og Mickey Mantle.[68] Patriots' tilhengere sa at de ikke hadde noe naturlig hat mot Giants. Mange eldre New Englandere vokste opp med å heie på Giants før Boston fikk et lag i AFL i 1960, og er mer vant til å heie mot New York Jets.[68] Giants' tilhengere på sin side diskuterte sitt hat mot Dallas Cowboys og Philadelphia Eagles.[68] Flere hadde også hatte og skjorter som viste støtte for New York Mets og New York Rangers og koblet hatet overfor Eagles opp mot hatet mot Philadelphia Phillies og Philadelphia Flyers.[68]

Før kampen sa Patriots' tilhengere at de hadde planer om å rope «Yankees Suck!», et kamprop som begynte etter at de vant Super Bowl XXXVI i 2002 (som kom etter Yankees' tap i World Series i 2001), mens Giants' tilhengere ville ha hevn for 2004 da Red Sox kom tilbake fra å ligge under 3–0 til å slå Yankes i American League Championship Series på vei til sin seier i World Series.[68]

Feiringene etter kampen spilte også på rivaliseringen, men til mindre grad. Giants' tilhengere mente det var hevn for Red Sox' seier i 2004.[52] Som svar på at Patriots' tilhengere hadde ropt «Yankees suck!» da de feiret sin seier i Super Bowl XXXVI,[69][70] skrev Dan Shaughnessy for The Boston Globe, «Can you imagine a Giants or Jets celebration in New York City in which a New York player would take the time to chant, 'Red Sox suck?'»[70]

Etter kampen ropte Giants' tilhengere «18 and 1!», som minte om kampropet «1918!» som ble ropt under kamper hvor Red Sox besøkte Yankees i Yankee Stadium frem til Red Sox cant World Series i 2004, mot Patriots' tilhengere da de forlot stadionen, en referanse til at Patriots ikke hadde oppnådd en perfekt sesong.[71] Det samme ropet kunne høres under paradene og andre feiringer etter seieren.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Eli keeps Super Bowl MVP award in family». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 4. februar 2008. Besøkt 1. juni 2020. 
  2. ^ a b c «Carey to be first black referee in Super Bowl». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 18. januar 2008. Besøkt 1. juni 2020. 
  3. ^ a b «NFL sets attendance record in 2007». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 31. mars 2008. Besøkt 1. juni 2020. «A total of 4,119,278 tickets were sold for 65 preseason games for an average of 63,374. Twelve postseason games produced a sale of 792,019, including 71,101 for Super Bowl XLII» 
  4. ^ «FOX Sports rolls out red carpet for Super Bowl XLII pregame show». Fox Sports. 24. januar 2008. 
  5. ^ «Greatest Upsets In Sports History». Sports Illustrated (engelsk). 24. juni 2013. Besøkt 7. juni 2020. 
  6. ^ Layden, Tim (6. februar 2012). «17–14 Hindsight: The Giants' epic upset of the Patriots in Super Bowl XLII offers valuable lessons—for both teams—this time around». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 7. juni 2020. 
  7. ^ Harrison, Elliot (27. januar 2015). «Ranking the Super Bowls». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. juni 2020. 
  8. ^ Davis, Nate (27. januar 2016). «Ranking all 49 Super Bowls: Which was best of all time?». USA Today (engelsk). Besøkt 7. juni 2020. 
  9. ^ Kostos, Nick (25. januar 2013). «The Top 10 Super Bowls in NFL History» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 7. juni 2020. 
  10. ^ Kacsmar, Scott (9. februar 2011). «The Greatest Drive in NFL History». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juni 2020. 
  11. ^ «10 Greatest Game-Winning Touchdown Drives in NFL History». Bleacher Report (engelsk). 8. august 2011. Besøkt 7. juni 2020. 
  12. ^ «'NFL 100 Greatest' Games, No. 5: Giants end Pats' perfect season in Super Bowl XLII». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. desember 2020. 
  13. ^ «NFL Top 100 Greatest Plays». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. desember 2020. 
  14. ^ Bauder, David (4. februar 2008). «Thrilling Giants-Patriots game makes Super Bowl the second most watched TV show ever». Mercury News (engelsk). Besøkt 24. juni 2020. 
  15. ^ Loverro, Thom. «D.C.'s so unSuper in winter». Washington Times (engelsk). Besøkt 11. juni 2020. 
  16. ^ Pedulla, Tom (22. september 2003). «N.Y./N.J. Super Bowl in 2008 may not come to pass». USA Today (engelsk). Besøkt 11. juni 2020. 
  17. ^ «Arizona awarded 2008 Super Bowl». AZCardinals. (engelsk). NFL Enterprises. 30. oktober 2003. Besøkt 11. juni 2020. 
  18. ^ «Field Tray On The Move». AZCardinals.com (engelsk). NFL Enterprises. 15. juni 2006. Besøkt 11. juni 2020. 
  19. ^ «Open and shut case». CNN (engelsk). 1. februar 2004. Arkivert fra originalen 5. april 2004. Besøkt 11. juni 2020. 
  20. ^ a b «Governor Napolitano and Arizona Super Bowl Host Committee Unveil Countdown Clock, Official Super Bowl Logo, Statewide Outreach Program, and Mascot» (engelsk). Arizona Super Bowl Host Committee. 6. februar 2007. Arkivert fra originalen 19. august 2007. Besøkt 12. juni 2020. 
  21. ^ McCarthy, Michael (31. august 2007). «NFL to revamp shield with redesigned logo». USA Today (engelsk). Besøkt 12. juni 2020. 
  22. ^ Vacchiano, Ralph (4. november 2007). «John Mara: Giants sticking with Eli Manning» (engelsk). New York Daily News. Besøkt 13. juni 2020. 
  23. ^ «16–0: The Myth of Perfection» (engelsk). The Fount. Arkivert fra originalen 7. februar 2008. Besøkt 16. juni 2020. 
  24. ^ Pompei, Dan (19. januar 2008). «Brady demands perfection, and gets it» (engelsk). NBC Sports. Arkivert fra originalen 19. januar 2008. Besøkt 16. juni 2020. 
  25. ^ «NFL fines Patriots' Wilfork for unnecessary roughness» (engelsk). NFL Enterprises. 28. januar 2008. Besøkt 17. juni 2020. 
  26. ^ «Tougher than the rest». Sports Illustrated (engelsk). 22. januar 2008. Besøkt 17. juni 2020. 
  27. ^ «The Patriots complete their perfect regular season, beat Giants». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises. 29. desember 2007. Besøkt 17. juni 2020. 
  28. ^ Malone, Michael. «Fox Sets Shepard Smith Super Bowl Special». Broadcasting & Cable (engelsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  29. ^ Kissell, Rick (2. februar 2015). «Update: Super Bowl on NBC Draws Record U.S. Television Audience». Variety (engelsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  30. ^ de Moraes, Lisa (6. februar 2008). «Super Bowl's Big Score: 97.5 Million Viewers». The Washington Post. 
  31. ^ Davidson, Darren (5. februar 2008). «Fox sets new Super Bowl records with audience and ad revenues». CampaignLive.co.uk (engelsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  32. ^ «Who's Buying What in Super Bowl XLII». Advertising Age (engelsk). 14. desember 2007. Besøkt 21. juni 2020. 
  33. ^ Elliott, Stuart (8. oktober 2007). «Super Bowl XLII Is More Than CX Days Away, But...». New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 21. juni 2020. 
  34. ^ «Fox Won't Sell Super Bowl Ads to Candidates». TVWeek (engelsk). 24. januar 2008. Besøkt 21. juni 2020. 
  35. ^ Zeleny, Jeff (3. februar 2008). «Obama's Super Bowl Ad: 'Join'». The Caucus (engelsk). Arkivert fra originalen 4. februar 2008. Besøkt 21. juni 2020. 
  36. ^ «Watch Eels' record-breaking Super Bowl advert». NME (engelsk). 4. februar 2008. Besøkt 21. juni 2020. 
  37. ^ «List of Super Bowl telecasts worldwide». The New York Times (engelsk). 2. februar 2008. Besøkt 21. juni 2020. 
  38. ^ Chakraborty, Ron (30. januar 2008). «Super Bowl XLII: The luck of London?» (engelsk). BBC. Besøkt 21. juni 2020. 
  39. ^ «BBC win rights to show Super Bowl». NFLUK.com (engelsk). 18. desember 2007. Arkivert fra originalen 4. mars 2008. Besøkt 21. juni 2020. 
  40. ^ «On the Road Again Tour Schedule» (engelsk). All Access Today. 18. desember 2007. Arkivert fra originalen 3. februar 2008. Besøkt 22. juni 2020. 
  41. ^ Tran, Daniel (28. januar 2020). «Super Bowl XLII: Jordin Sparks». Yardbarker.com (engelsk). Besøkt 22. juni 2020. 
  42. ^ «NAD Announces Super Bowl LII ASL Performer» (engelsk). National Association of the Deaf. Besøkt 22. juni 2020. 
  43. ^ Rocchio, Christopher (14. januar 2008). «Paula Abdul to debut new music video during Super Bowl pregame». RealityTVWorld.com (engelsk). Besøkt 22. juni 2020. 
  44. ^ «NFL not naming wish list for Super Bowl halftime». AZCentral.com. 28. februar 2007. Besøkt 1. mars 2007. 
  45. ^ «Bon Jovi to play one-off Christchurch show». Stuff.co.nz (engelsk). 31. januar 2009. Besøkt 22. juni 2020. 
  46. ^ Kreps, Daniel (20. desember 2007). «Eagles Turn Down Super Bowl, Prefer Grand Ole Opry». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 22. juni 2020. 
  47. ^ «Tom Petty to Play Super Bowl Halftime Show». Reuters.com (engelsk). 2. desember 2007. Besøkt 22. juni 2020. 
  48. ^ «Super Bowl to honor Williams during trophy presentation XLI». ESPN.com (engelsk). 29. januar 2008. Besøkt 22. juni 2020. 
  49. ^ Ashdown, John (4. februar 2008). «New England Patriots 14–17 New York Giants». The Guardian (engelsk). Besøkt 22. juni 2020. 
  50. ^ «New England Patriots vs New York Giants—Superbowl Preview» (engelsk). Imperial Valley News. 3. februar 2008. Arkivert fra originalen 7. februar 2008. Besøkt 23. juni 2020. 
  51. ^ «Hero's Welcome: City Preps For Giants' Victory Parade After Historic Super Bowl Win». New York 1 (engelsk). 4. februar 2008. Arkivert fra originalen 7. februar 2008. Besøkt 23. juni 2020. 
  52. ^ a b «New Jerseyans, New Yorkers revel in Giant win». MSNBC.com (engelsk). 3. februar 2008. Arkivert fra originalen 7. februar 2008. Besøkt 23. juni 2020. 
  53. ^ Baumbach, Jim (4. februar 2008). «Giants' win ranks among NY's best». Newsday. 
  54. ^ Gergen, Joe (4. februar 2008). Newsday. 
  55. ^ Matuszewski, Erik; Dolmetsch, Chris (5. februar 2008). «Super Bowl-Champion Giants Saluted in Broadway Parade». Bloomberg News. 
  56. ^ Dottino, Paul (5. februar 2008). Giants Victory Parade. WEPN-AM. 
  57. ^ a b Dobnik, Verena (5. februar 2008). «New York Hails Giants With Super Parade». FOXNews.com (engelsk). Besøkt 23. juni 2020. 
  58. ^ «Giants prevent perfect season, beat Patriots» (engelsk). Sporting News. 8. februar 2008. Arkivert fra originalen 7. februar 2008. Besøkt 23. juni 2020. 
  59. ^ King, Peter (5. februar 2008). «What it's all about, Giants' title a reminder of why we watch sports». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2008. Besøkt 23. juni 2020. 
  60. ^ «Belichick has left the building...a second early». ESPN.com (engelsk). 4. februar 2008. Arkivert fra originalen 7. februar 2008. Besøkt 23. juni 2020. 
  61. ^ «Belichick Shows He Has No Class». Newsday (engelsk). 5. februar 2008. Arkivert fra originalen 9. februar 2008. Besøkt 23. juni 2020. 
  62. ^ «Super Bowl Game-Time Temperatures». ProFootballHoF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 23. juni 2020. 
  63. ^ «XLII facts about Super Bowl XLII». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 22. januar 2008. Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 24. juni 2020. 
  64. ^ Garber, Greg (3. februar 2008). «Eli, monster defense power Giants to shocking Super Bowl victory» (engelsk). ESPN. Besøkt 24. juni 2020. 
  65. ^ «Elias Says...» (engelsk). ESPN. 3. februar 2008. Arkivert fra originalen 13. februar 2008. Besøkt 24. juni 2020. 
  66. ^ «Super Bowl XLII: National Football League Game Summary» (PDF). NFLGSIS.com (engelsk). NFL Enterprises. 3. februar 2008. Besøkt 24. juni 2020. 
  67. ^ «Carey is first black referee on Super Bowl crew». ESPN.com (engelsk). 30. januar 2008. Besøkt 24. juni 2020. 
  68. ^ a b c d e f Steinberg, Dan (2. februar 2008). «Baseball's Fault Lines Show Stress In Arizona». The Washington Post (engelsk). s. E11. Besøkt 24. juni 2020. 
  69. ^ Goldberg, Jeff (31. januar 2008). «Five Things I Hate About You». Hartford Courant. s. C6. 
  70. ^ a b Shaughnessy, Dan (8. februar 2002). «Patriotic Thoughts Parade By». Boston Globe. s. E1. 
  71. ^ «Money well spent, Giant fans fly back to toast Big Blue at final party». New York Daily News (engelsk). 5. februar 2008. Arkivert fra originalen 22. juni 2012. Besøkt 24. juni 2020. 

Eksterne lenkerRediger