Åpne hovedmenyen

Slaget ved Hangöudd

svensk-russisk sjøslag

Koordinater: 59°56′14″N 23°4′54″Ø

Slaget ved Hangöudd
Konflikt: Den store nordiske krig
Bakua.jpg
Slaget ved Hangöudd, etsing av Maurice Baquoi fra 1724
Dato7. august 1714
StedNord for Hangöudd i Finland
ResultatAvgjørende russisk seier
Stridende parter
Sverige SverigeRussland Tsar-Russland
Kommandanter og ledere
Sveriges flagg Nils EhrenschiöldRussland Fjodor Apraksin
Styrker
7 skip
941 mann
115 galeier
Tap
Offiserer: 9 døde, 19 tatt til fange
Sjømenn: 361 døde, 561 krigsfanger
125 døde
341 sårede

Slaget ved Hangöudd (svensk: Sjöslaget vid Hangö udd, russisk: Гангутское сражение, Gangotskoje srazjenie) var et sjøslag under den store nordiske krig som stod 27. julijul./ 7. august 1714greg. i Rilaxfjärden i Bromarv sogn i Ekenäs, nord for Hangöudd i Finland.

Slaget kalles av den grunn også slaget ved Rilaxsvensk, mens på russisk henvises det til Hangöudd (på russisk transkribert til Гангут). I Finland vises som på svensk til Rilax (finsk: Riilahti).

BeskrivelseRediger

BakgrunnRediger

Den russiske tsar Peter I hadde startet sin offensiven i Finland våren 1713. De russiske armeer rykket raskt frem helt til Åbo på sørvestkysten av Finland, men marinen var blitt hindret av en sterk svensk marine som lå i området. Den russiske guvernør i Finland, prins Mikhail Galitzine, med hovedkvarter i Åbo, klarte ikke å få støtte fra sjøen, som da var langt viktigere enn landbasert støtte. En russisk flåte under admiral Apraksin ble sendt av tsaren for å åpne disse forsyningslinjene.

StyrkeneRediger

Slaget stod mellom syv svenske fartøyer fra den såkalte Skärgårdsflottan, ledet av schoutbynacht (kontreadmiral) Nils Ehrenschiöld, og den russiske flåten, ledet av admiral Fjodor Matvejevitsj Apraksin (Фёдор Матвеевич Апраксин), bestående av 115 galeier.

 
Slaget ved Hangöudd, malt av Aleksej Bogoljubov

ForløpRediger

Ved Hangö udd var det åpent hav, og der ventet admiral Gustav Wattrang med den svenske flåte. Den russiske roflåten under admiral Apraksin og konteradmiral Peter Aleksjeevitsj det vil si tsaren selv, gjorde imidlertid halt ved Tvärminne og gjorde et forsøk på å slepe de lettere fartøyene over Hangönesets smaleste punkt ved Draget. For å hindre dette sendte Gustav Wattrang ut Nils Ehrenskiöld med lekteren Elefanten og seks galeier for å møte russerna på Hangös nordside, mens Erik Johan Lillie og åtte skip ble sendt for å prøve å angripe russerne ved Tvärminne på sørsiden. Resterende svenske fartøyer i flåten ble liggende i posisjon for å bevokte Hangö udd.

Forsøket på å slepe fartøyer over neset viste seg ugjennomførbart. Man mislyktes ikke helt og holdent: Friksjonen ble redusert ved å benytte okseskinn mellom bakken og skipen. Den første galeien ble dratt over med så store problem at de gav opp flere forsøk. Derimot klarte den russiske roflåte å under en flere dager lang vindstille å ta seg rundt de svenske seglfartøyene med tap av bare én galeier som gikk på grunn og på dette vis runde Hangö udd den 27. julijul./ 7. august 1714greg. .

Nils Ehrenskiölds lille eskadre kunne nå angripes i ryggen uten retrettmulighet og opptok derfor en forsvarsstilling i et sund ved øya Bengtsår nord for Hangö udd. Et første angrep av 35 galeier ble slått tilbake, hvorpå ytterligere 80 ble satt inn. Etter tre timers strid, hvorunder 700 mann av opprinnelig 1000 ble drept eller såret, klarte russerne å overmanne eskadren. De russiske tapene var store; bare rundt 85 galeier kunne brukes for videre sjøttokt vestover i Ålands skjærgård.

Ehrenschiöld ble tatt til fange av russerne.

FølgerRediger

Slaget var den første store seieren til den russiske flåten, og slaget fikk slik sett mye av den samme betydningen som slaget ved Poltava. Den russiske seieren gjorde at svenske skip ikke fikk adgang til Finskebukta øst for Ålandshavet og den russiske okkupasjonen av Finland ble på denne måten forlenget helt til Freden i Nystad i 1721 som var den formelle avslutningen på krigen.

AnnetRediger

Den russiske marinen feirer fortsatt seieren som en av de største i dens historie og har gitt flere fartøyer navnet Gangut (Гангут), og i tillegg har en skipsklasse fått dette navnet.

I 1869 ble det reist et stort trekors ved slagstedet i Rilaxviken som minnesmerke, avduket av kontreadmiral Nikolaj Rimskij-Korsakov. Dette ble erstattet av et mer permanent steinkors i 1870 etter ordre fra tsar Aleksander II. Steinkorset bærer på russisk og svensk inskripsjonen

«Till minne af dem som stupade i sjöslaget vid Hangöudd den 27 juli 1714 och äro här i närheten begrafne».[1]

FotnoterRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger