Kapitulasjonen ved Perevolotsjna
Kapitulasjonen ved Perevolotsjna (Переволочна) 30. junijul./ 1. julisve./ 11. juli 1709greg. var den svenske hærens kapitulasjon til Russland umiddelbart etter slaget ved Poltava under den store nordiske krig.
| Kapitulasjonen ved Perevolotsjna | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Store nordiske krig | |||||||
 Røde styrker er russere, de blå er svensker. Nederst til venstre krysser Karl XII Dnepr | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Sverige |  Tsar-Russland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Adam Ludwig Lewenhaupt | Alexander Mensjikov | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ca. 12 575 | 9 000 | ||||||
| Tap | |||||||
| Hele styrken tatt som krigsfanger | Ingen | ||||||
| Slag under den store nordiske krig | |
|---|---|
| Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pułtusk · Jakobstadt · Poznań · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger |
Bakgrunn
redigerUtdypende artikkel: Slaget ved Poltava
Etter nederlaget ved Poltava ønsket Karl XII å ta hæren over elven Vorskla sør for Poltava for å søke tilflukt innen tatarkontrollert område. Ved en feil passerte den svenske hæren det aktuelle vadestedet og rykket videre fram rundt 5 km til byen Perevolotsjna.
Kapitulasjonen
redigerVed Perevolotsjna sørget Adam Ludwig Lewenhaupt for at Karl XII og andre høyere befalingsmenn fikk krysset Dnjepr for å flykte videre mot osmansk kontrollert område, og eventuelt komme seg videre til Polen. Karl XII ønsket at Lewenhaupt skulle bli med over Dnjepr, men ble etter eget ønske igjen for å holde befalet over hæren, med sikte på å ta den over Vorskla og inn på tatarområdet i henhold til den opprinnelige planen. På morgenen 1. juli ankom imidlertid den russiske styrken, ledet av fyrst Aleksandr Mensjikov, med rundt 9 000 mann, hovedsakelig kavaleri. Lewenhaupt ønsket ikke strid med russerne, og etter rådslagning med det de øvrige høyere offiserene kapitulerte de overfor russerne.
Resultatet av kapitulasjonen
redigerDet styrketapet Sverige led gjennom denne kapitulasjonen var en viktig årsak til at Russland vant i den store nordiske krigen. Adam Ludwig Lewenhaupt ble satt i russisk fangenskap, hvor han døde i 1719. Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt, og slo seg til i den osmanskkontrollerte byen Bender, noe som etter hvert ledet fram til sammenstøtet i Bender.
Litteratur
rediger- Frost, R.I., 2000, The Northern Wars, 1558-1721, Harlow: Pearson Education Limited, ISBN 9780582064294