Kapitulasjonen ved Perevolotsjna

Kapitulasjonen ved Perevolotsjna (Переволочна) 30. junijul./ 1. julisve./ 11. juli 1709greg. var den svenske hærens kapitulasjon til Russland umiddelbart etter slaget ved Poltava under den store nordiske krig.

Kapitulasjonen ved Perevolotsjna
Konflikt: Store nordiske krig

Røde styrker er russere, de blå er svensker. Nederst til venstre krysser Karl XII Dnepr
Dato11. juli 1709
StedPerevolotsjna i dagens Ukraina
48°49'0,01"N 34°7'0,01"Ø
ResultatSvensk kapitulasjon uten kamp
Stridende parter
Sveriges flagg SverigeRusslands flagg Tsar-Russland
Kommandanter og ledere
Adam Ludwig LewenhauptAlexander Mensjikov
Styrker
Ca. 12 5759 000
Tap
Hele styrken tatt som krigsfangerIngen
Slag under den store nordiske krig
Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pultusk · Jakobstadt · Poznan · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten  · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger

Bakgrunn rediger

Utdypende artikkel: Slaget ved Poltava

Etter nederlaget ved Poltava ønsket Karl XII å ta hæren over elven Vorskla sør for Poltava for å søke tilflukt innen tatarkontrollert område. Ved en feil passerte den svenske hæren det aktuelle vadestedet og rykket videre fram rundt 5 km til byen Perevolotsjna.

Kapitulasjonen rediger

Ved Perevolotsjna sørget Adam Ludwig Lewenhaupt for at Karl XII og andre høyere befalingsmenn fikk krysset Dnjepr for å flykte videre mot osmansk kontrollert område, og eventuelt komme seg videre til Polen. Karl XII ønsket at Lewenhaupt skulle bli med over Dnjepr, men ble etter eget ønske igjen for å holde befalet over hæren, med sikte på å ta den over Vorskla og inn på tatarområdet i henhold til den opprinnelige planen. På morgenen 1. juli ankom imidlertid den russiske styrken, ledet av fyrst Aleksandr Mensjikov, med rundt 9 000 mann, hovedsakelig kavaleri. Lewenhaupt ønsket ikke strid med russerne, og etter rådslagning med det de øvrige høyere offiserene kapitulerte de overfor russerne.

Resultatet av kapitulasjonen rediger

Det styrketapet Sverige led gjennom denne kapitulasjonen var en viktig årsak til at Russland vant i den store nordiske krigen. Adam Ludwig Lewenhaupt ble satt i russisk fangenskap, hvor han døde i 1719. Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt, og slo seg til i den osmanskkontrollerte byen Bender, noe som etter hvert ledet fram til sammenstøtet i Bender.

Litteratur rediger

  • Frost, R.I., 2000, The Northern Wars, 1558-1721, Harlow: Pearson Education Limited, ISBN 9780582064294

Se også rediger