Beleiringen av Fredriksten festning

Beleiringen av Fredriksten festning var et av de svenske forsøkene på å erobre Norge under den store nordiske krig. Sveriges konge Carl XII og hans hær angrep Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Beleiringen varte fra den 20. november til den 14. desember 1718.

Beleiringen av Fredriksten festning
Konflikt: Elleveårskrigen som del av den store nordiske krig
Historisk situasjonskart
Dato 20. november til 14. desember 1718 Sted Fredriksten festning, Halden 59°7'11,34"N 11°23'46,67"Ø Resultat Norsk seier
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
Karl XII av Sverige	Oberstløytnant Barthold Landsberg
Styrker
6000 mann med beleiringsartilleri på 18 kanoner og 20 morterer	1800 mann
Tap
Foruten svenskekongens død var 200 svensker drept og såret.	9 falne, 10 sårede og 19 fangne under kamp, 22 døde av sykdom og 41 vervede rømt, 478 andre syke.

Tidligere angrep

Fredriksten festning var et viktig militært støttepunkt som grensefestning mellom Norge og Sverige. Svenskene forsøkte å erobre festningen også to år tidligere, men mislyktes.

Beleiringen i 1718

Høsten 1718 kom svenskene tilbake for å innta festningen. Kong Karl XII ankom med den svenske hær, med cirka 35 000 mann til Fredrikshald. Med seg hadde Karl XII den franske beleiringseksperten Philippe Maigret. Senere kom også Carl Gustaf Rehnskiöld, frigitt etter russisk fangenskap. Festningen hadde en styrke på 1400–1800 mann, som visste at veien ville stå åpen til Christiania dersom festningen skulle falle.

Soldatene beleiret den med kanoner og gravde løpegraver rundt festningen. Om kvelden den 30. november^jul./ 11. desember 1718^greg. ble kong Carl XII truffet av en geværkule over høyre øye med utgangssår gjennom venstre tinning, et umiddelbart drepende skudd.

Det er mange teorier om hvem som drepte kongen. En av dem går ut på at han ble drept av sine egne soldater, men det er ikke funnet bevis for noen konspirasjon mot kongen. Mest sannsynlig ble han truffet av en norsk kule som ble avfyrt fra festningen.

Etter kongens død og det maktvakuum som oppstod, ble beleiringen hevet av det hastig innkalte krigsrådet, og svenskene trakk seg tilbake.

Retretten ble innledet den 14. desember. Den gikk hastig for seg - overmåte forhastet og ukoordinert, slik at soldatene verken hadde klare marsjruter eller forpleining på veien. De siste ukenes vedvarende regn var nå avløst av snø, og det ble meget kaldt. Under retretten omkom flere svensker av hunger og kulde. Den svenske garde talte ved felttogets begynnelse 2500 mann, men i januar 1719 hadde den bare 500 manns styrke igjen.

Følger i Sverige

Etter Karl XIIs død ble hans søster Ulrika Eleonora valgt til svensk dronning den 23. januar 1719, og kronet 17. mars i Uppsala. Med hennes tronbestigelse fulgte det imidlertid en regjeringsreform som overførte maktens sentrum til Riksdagen. Den 29. februar 1720 takket Ulrika Eleonore av til fordel for som sin ektemann, Fredrik I, som ble den eneste hessiske tysker på den svenske trone. Det var knyttet den betingelse til hennes avgang: Dersom mannen skulle dø før henne, skulle hun igjen bestige tronen.

Litteratur

• Anders Fryxell: Lebensgeschichte Karl des Zwölften, Königs von Schweden Band 2, Braunschweig 1861
• Knut Lundblad, Georg Friedrich Jenssen-Tusch: Geschichte Karl des Zwölften, Königs von Schweden, Band 2, Hamburg 1835

Eksterne lenker

• De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Norge i den store nordiske krig, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Fredriksten festning, artikkel hos Store norske leksikon

Autoritetsdata