Slaget ved Hummelshof
Slaget ved Hummelshof fant sted 22. julisve./ 1. august 1702greg. nær den vesle byen Hummelshof i Svensk Livland (dagens Estland). Det var den andre viktige russiske seier i den store nordiske krigen.
| Slaget ved Hummelshof | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den store nordiske krig | |||||||
 Kobberstikk (1733) | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Sverige |  Russland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Wolmar Anton von Schlippenbach | Boris Sjeremetjev | ||||||
| Styrker | |||||||
| 5 700 mann | 10 000 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| 2000 drepte, 238 tatt til fange, 15 kanoner | 1 000 drepte | ||||||
| Slag under den store nordiske krig |
|---|
| Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pułtusk · Jakobstadt · Poznań · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger |
Opptakt rediger
Omtrent i et halvt år etter slaget ved Erastfer var det ingen store slag mellom de russiske og svenske armeene. I juli startet den russiske armeen å rykke fram til Tartu. De to armeene møttes nær byen Hummelshof.
Slaget rediger
I starten hadde de svenske soldatene framgang mot den russiske fortroppen og tok fem eller seks kanoner. Seinere nådde den russiske hovedstyrken slagmarken og gikk til angrep på svenskene. Sverige drev tilbake det første russiske angrepet, men russerne kom tilbake. Det uthvilte russiske infanteriet omringet den svenske styrken. Den svenske armeen ble fullstendig utslettet.
Ettervirkninger rediger
Etter dette slaget marsjerte Boris Sjeremetev gjennom det sørlige Svensk Livland uten å møte motstand og plyndret området.