Åpne hovedmenyen

Slaget ved Kalisz fant sted den 29. oktober 1706 i Kalisz i Det polsk-litauiske samveldet under den store nordiske krigen. Det var et tre timer lang kamp som kunne ha vært hindret om August II den sterke av Polen hadde blitt bedre informert om visse forhold om svenskene og russerne. På denne tiden fantes det en allianse mellom polakkene, saksarane og russerne. Slaget ble utkjempet av russisk kavaleri, ledet av kommandanten Aleksandr Mensjikov mot en mindre svensk styrke ledetæ av oberst Mardefelt. Russerne spilte en viktig rolle her fordi de trengte å støtte den saksiske allierte under August.

Innhold

OpptaktenRediger

Seieren til Karl XII av Sverige i slaget ved Fraustadt hadde tvunget August den sterke av Kurfyrstedømmet Sachsen til å trekke seg frap den store nordiske krigen og si fra seg kravet til den polske Kronen under Altranstädt-traktaten.[1]

Da August fikk høre om denne avtalen mens han reiste med Mensjikov, valgte han å ikke si noe. Avgjørelsen var basert på den brede russiske støtten han fikk. De var klare for kamp og August ville ikke risikere å gjøre russerne arge med denne nye informasjonen. En siste sjanse til å ordne opp i situasjonen hjalp heller ikke. Han sendte melding til den ventende svenske styrken og ba de om å trekke seg tilbake da de møttes, men Mardefelt, som ikke kjente til avtalen, tolket dette som et lureri. På grunn av dårlig kommunikasjon, og imot Augusts vilje, fant derfor slaget ved Kalisz sted.

SlagetRediger

Slaget startet bra for svenskene, men de allierte klarte å snu situasjonen, og svenskene havnet under kraftig geværeld. Svenskene startet med å trekke seg tilbake i en stor gruppe enn som i et organisert regiment. Dette gjorde det mulig for de allierte å ta seieren. Det viste at Mensjikov var en god kommandant, og selv om det ikke ville ha vært bedre med et tap, var det hele pinlig for August. Han ba senere Karl og tsar Peter den store om undskylning for den vanskelige situasjonen.

EttervirkningRediger

Det svenske tapet ble omgjort da Karl XII viste August til ratifiseringen av Altranstädt-traktaten, hvor han lovde å følge vilkårene og trekke seg tilbake til Sachsen i november.[1]

Selv om han opprinnelig hadde planlagt å avstå ffa Altranstädt-traktaten, gikk August med på vilkårene. Til slutt ble 1 800 svenske fanger sluppet fri.

KilderRediger

  • Frost, Robert I (2000). The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. ISBN 978-0-582-06429-4. 
  • Jan Wimmer: The Battle of Kalisz
  • Robert K. Massie: Peter the Great
  • "Der Ausführlichen Lebens-Beschreibung. Carls des XII. Königs in Schweden", Sechter Theil, Frankfurt unt Leipzig 1707 s. 186-188

ReferanserRediger

  1. ^ a b Frost (2000), s.230