Adam Ludwig Lewenhaupt

Adam Ludwig Lewenhaupt
Adam Ludvig Lewenhaupt.jpg
Adam Ludvig Lewenhaupt (16591719)
FødtAdam Ludwig Lewenhaupt
15. april 1659
Danmark København
Død12. februar 1719
Russland Moskva
Gravlagt RiddarholmskyrkanRediger på Wikidata
Far Ludvig Wierich LewenhauptRediger på Wikidata
Søsken Carl Julius Lewenhaupt, Gustaf Fredrik LewenhauptRediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitet, Lunds universitet, Universität Rostock, Martin-Luther-Universität Halle-WittenbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Rettslærd[1], militærRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
TroskapBayern Bayern
Monarkiet Habsburg Østerrike
Sverige Sverige
VåpenartInfanteri
Tjenestetid16841709
Militær gradGeneral
Deltok iDen store tyrkiske krig, Niårskrigen, Den store nordiske krig, Slaget ved Jakobstadt, Slaget ved Gemauerthof, Slaget ved Lesnaja, Slaget ved Poltava

Adam Ludwig Lewenhaupt (født 15. april 1659, død 12. februar 1719) var en svensk general og greve.

Lewenhaupt mistet sin foreldre da han var ni år, men vokste opp hos Per Brahe d.y.. Han ble utdannet ved Lunds universitet og i Uppsala. Han skulle egentlig bli diplomat men gikk i stedet inn i det militære. Han tjenestegjorde i utlandet i noen år, før han vendte tilbake til Sverige.

Da den store nordiske krig brøt ut, ble han satt til å ledet et nyformet infanteriregiment. Han var en av de få svenske kommandantene som hadde suksess mot de russiske styrkene i det området, mens Karl XII førte krig i Polen og Sachsen. I 1704 vant han slaget ved Jakobstadt og året etter vant han slaget ved Gemauerthof og ble da utnevnt til guvernør i Riga.

I 1708 ble han beordret til å marsjere østover med en forsyningskolonne for å støtte opp under Karl XIIs invasjon av Russland. Dette førte til at han ledet de svenske styrkene i slaget ved Lesnaja samme år, hvor han ble slått og måtte forlate forsyningene. Året etter var han igjen ved kongen hær, og Lewenhaupt ledet infanteriet under det katastrofale slaget ved Poltava og senere sto han for kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter. Han døde i russisk krigsfangenskap i 1719, og Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. mar. 2015