Niårskrigen
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Niårskrigen, også kalt den pfalziske arvefølgekrig og storalliansekrigen, var en global konflikt mellom den franske kongen Ludvig XIV og en bred internasjonal allianse ledet av den engelske-nederlandske stattholderkongen Vilhelm av Oranien, den tyske-romerske keiser Leopold I, Karl II av Spania, Viktor Amadeus II av Savoie, samt en rekke fyrster og prinser i Det tysk-romerske rike.
BakgrunnRediger
Den franske kongen Ludvig XIV hadde etter den fransk-nederlandske krig i 1678 framstått som stadig mektigere og ekspansiv, men den såkalte «Solkongen» var ennå ikke tilfreds. Gjennom en kombinasjon av press, trusler og aggresjon søkte han å trygge Frankrikes nye grenser, noe som endte med den korte Gjenforeningskrigen i 1683-84. Ved våpenhvileavtalen i Regensburg i 1684 ble Frankrikes nye grenser anerkjent for de kommende 20 årene. Men Ludvig XIV erklærte likevel at han gjorde krav på områder i Rhinland etter kurfyrst Karl av Pfalz' død i 1685 på vegne av sin svigerinne Elizabeth Charlotte av Pfalz, gift med Solkongens yngre bror Filip I av Orléans.
KrigsskueplasserRediger
Utdypende artikler: Kong Vilhelm-krigen, Vilhelmskrigen i Irland og Jakobittopprørene
Niårskrigen ble hovedsakelig utkjempet på Kontinentet og i farvannene omkring, men det var også viktige slag i Irland og i Skottland, hvor Vilhelm av Oranien og Jakob II kjempet om kontrollen over De britiske øyer, og kong Vilhelm-krigen (også kjent som andre indianerkrig) mellom kolonistene i Ny-Frankrike og Ny-England og deres allierte blant indianerne i Nord-Amerika. Kampene på Kontinentet foregikk hovedsakelig langs Frankrikes grenser mot De spanske Nederlandene, Rhinland, Savoie og Catalonia.Krigen var den andre av Ludvig XIVs tre store kriger.
AvslutningRediger
Utdypende artikkel: Freden i Rijswijk
Kampene langs Frankrikes grenser gikk hovedsakelig i Frankrikes favør, men i 1696 gikk landet inn i en økonomisk krise. Også sjømaktene England og De forente Nederlandene var økonomisk utmattede, og da Savoie ønsket å trekke seg ut av krigen, ønsket alle parter å framforhandle en avslutning på krigen. Gjennom freden i Rijswijk i september 1697 fikk Frankrike beholde Alsace og Strasbourg, men måtte overgi Freiburg, Breisach og Philippsburg til Det tysk-romerske rike. Videre fikk Frankrike kjøpt Puducherry av De forenede Nederlandene og overtok Nova Scotia og Saint-Domingue. Spania fikk tilbake Catalonia fra Frankrike som hadde okkupert regionen, og også kontrollen over befestningene ved Mons, Luxembourg og Kortrijk. Frankrike måtte gi fra seg Lorraine som landet hadde okkupert i 1670 og Hertugdømmet Lothringen ble gjenopprettet. Videre måtte Frankrike avstå fra alle krav øst for Rhinen og anerkjenne Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland.
Ny krigRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nine Years' War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Utdypende artikkel: Den spanske arvefølgekrig
Imidlertid døde den barnløse Karl II av Spania i 1700, og dette førte til en ny konflikt om arveretten til den spanske trone, noe som førte til en ny krig mellom Frankrike og Storalliansen, den spanske arvefølgekrig, Ludvig XIVs siste store krig.