Skjærpiplerke

art av spurvefugler

Skjærpiplerke (Anthus petrosus) er en spurvefugl (Passeriformes) i erlefamilien (Motacillidae) og inngår i den tallrike slekten piplerker (Anthus). Arten består som tre underarter, hvorav av den ene av dem hekker regulært langs kysten i Norge.

Skjærpiplerke
Skjærpiplerke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anthus petrosus
(Montagu, 1798)
Alauda petrosa
Norsk(e) navn: skjærpiplerke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Erlefamilien
Slekt: Piplerker
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk, kystområder
Utbredelse: Europa
Utbredelseskart for skjærpiplerke

TaksonomiRediger

Skjærpiplerke, myrpiplerke (A. rubescens) og vannpiplerke (A. spinoletta) ble inntil ganske nylig regnet til samme art.[1] De foreslåtte rasene meinertzhageni fra South Uist og hesperianus fra Isle of Arran (begge utenfor vestkysten av Skotland), samt ponens fra nordvestkysten av Frankrike, blir betraktet som uadskillelige fra nominatformen og er derfor inkludert i denne.[1]

BiologiRediger

Skjærpiplerke blir 16,5–17 cm lang og veier 18–32,5 g.[1] Den kamuflasjefargede fjærdrakta gjør skjærpiplerka lite synlig på bakken. Fuglen er mest mørkebrun på oversida og spraglete mattgul på undersida. Den har mørke ben, grå ytre stjertfjær og ganske langt mørkt nebb. Den mørke fjærdrakta er ei tilpassing til omgivelser i kystområder for hekking og overvintring. I nord får skjærpiplerka ofte rosafarga underside og bleikere hode i hekkedrakt enn lengre sør, noe som gir disse fuglene enda mer utseendemessig likhet med vannpiplerke.

Skjærpiplerka er en kystfugl som hekker langs kysten av Vest-Europa. fra Bretagne, Irland og De britiske øyer i sør, nordover langs kysten av Fennoskandia og deler av Kolahalvøya i Nordvest-Russland. De to sørlige underartene er for det meste standfugler med noe streif, mens den nordlige migrerer sørover fra Fennoskandia og Russland i september-oktober og returnerer i mars-april.

Skjærpiplerka lever av insekter. Sangen ligner heipiplerkas (A. pratensis) sang, ei lang rekke av korte kvasse, toner som skifter motiv, blir utført først i stigende så i synkende flukt på stive venger.

Reiret er enkelt og ligger på marka, gjemt blant steiner og grastuver. Hoa legger oftest fem egg, rugetida er ca. 14 døgn. Etter klekking mater begge foreldre ungene i to uker.

InndelingRediger

Inndelingen og utbredelse følger Birds of the World.[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[3][4][5]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Tyler, S. (2020). Rock Pipit (Anthus petrosus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpip1.01
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  5. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenkerRediger