Madanga

art av spurvefugler

Madanga (Madanga ruficollis) er en monotypisk spurvefugl (Passeriformes) i erlefamilien (Motacillidae) og eneste art i slekten Madanga. Arten blir ofte plassert sammen med piplerker (Anthus) og er svært nært beslektet med disse, men trolig så basal og distinkt at det kan forsvares at den blir stående i sin egen slekt.

Madanga
Nomenklatur
Madanga ruficollis
(Rothschild & Hartert, 1923)
Synonymi
Anthus ruficollis
Madanga
Populærnavn
madanga
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieErlefamilien
SlektMadanga
Økologi
Habitat: terrestrisk, skog og åpen landskap nær rennende vann
Utbredelse: Buru i Sør-Molukkene, Indonesia

Taksonomi rediger

Madanga var lenge plassert i brillefuglfamilien (Zosteropidae).[1] Nyere genetisk forskning viser imidlertid at arten ikke er spesielt nært beslektet med brillefuglene, men snarere inngår i erlefamilien.[2] Der knytter Alström et al. (2015) arten til piplerker (Anthus), med basis i DNA-sekvensering.[2] Clements et al. (2021) regner imidlertid arten som så distinkt og basal at den plasseres i sin egen slekt – Madanga.[3]

Biologi rediger

Madanga blir omkring 13 cm lang.[4] Kjønnene er like, men hunnen er betydelig mindre enn hannen.[4] Fjærdrakten er olivengrønn på oversiden og grå på undersiden. Fuglen har også en stor karakteristisk lys kanelrødbrun strupeflekk og et lite hvitt parti like under nebbet. Øynene er nesten sorte og nebbet gråsort med noe blekere undernebb enn overnebb. De nedre ekstremitetene er blekbrune.[4]

Fuglene lever av insekter og andre virvelløse dyr, og beskrives å lete etter føden langs greiner og trestammer mye likt spettmeiser (Sittidae) og ofte i blanda flokker med andre arter.[4] Svært lite er kjent om artens livshistorie, og ingenting er kjent om avlsbiologien.[4]

Madanga er stedbunden til Buru, der disse fuglene er utbredt på fjellene Kapalatmada og Mada vest og sentralt på øya, som inngår i Sør-Molukkene og tilhører Indonesia. Arten regnes som sterkt truet av utryddelse og har en populasjon som i 2001 ble estimert til 2 500–10 000 voksne forplantningsdyktige individer av BirdLife International.[5] Trenden er imidlertid synkende.[5]

Habitatet består av montan skog i høyder omkring 820–1 750 moh, og hovedsakelig over 1 450 moh.[4] Arten er sannsynligvis begrenset til små isolerte lommer med alfinskog (forkrøplet kratt- og buskskog) med sterk epifytisk (luftrøtter som fester til trær) vekst og forkrøplede trær. Det er ukjent om arten migrerer opp og ned fra høyden med årstidene, men det er lite sannsynlig.[4]

Inndeling rediger

Inndelingen og underartenes utbredelse følger Birds of the World.[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[7][8][9]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Mees, G. F. (1969). A systematic review of the Indo-Australian Zosteropidae (Part III). Zoologische Verhandelingen 102: 1–
  2. ^ a b Alström, P., K. A. Jønsson, J. Fjeldså, A. Ödeen, P. G. P. Ericson, and M. Irestedt (2015). Dramatic niche shifts and morphological change in two insular bird species. Royal Society Open Science 2: 140364.
  3. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2021. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2021. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  4. ^ a b c d e f g van Balen, B. (2020). Madanga (Madanga ruficollis), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rtweye1.01.1
  5. ^ a b BirdLife International. 2016. Madanga ruficollis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22714290A94410227. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22714290A94410227.en. Accessed on 15 February 2022.
  6. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  9. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger