Wikipedia

Lappiplerke

art av spurvefugler

Lappiplerke (Anthus cervinus) er en monotypisk spurvefugl (Passeriformes) i erlefamilien (Motacillidae) og inngår i den tallrike slekten piplerker (Anthus). Arten er en langdistansetrekkfugl som også hekker regulært i Nord-Norge.

Lappiplerke
Lappiplerke i hekkedrakt
Nomenklatur
Anthus cervinus
(Pallas, 1811)
Synonymi
Motacilla cervina
Populærnavn
lappiplerke
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieErlefamilien
SlektPiplerker
Økologi
Habitat: terrestrisk, åpent landskap
Utbredelse: hekker nord i Palearktis og lengst vest i Alaska

Biologi rediger

 
Lappiplerke i vinterdrakt

Lappiplerke blir 14–15 cm lang og veier 16,4–29,3 g.[1] Hekkedrakten er mer prangende og skiller seg tydelig fra vinterdrakten. Hunnen ligner hannen, men den mursteinsrøde halsen er mindre framtredende og mer preget av strekmønsteret på brystet.[1]

Lappiplerke er i hovedsak en palearktisk art som hekker fra Skandinavia østover gjennom Nord-Sibir og nord i Russlands fjerne østen, selv om et lite antall også hekker i det nordvestligste Alaska, for det meste nord for polarsirkelen. I de fleste årene er det også en liten bevegelse av sørgående fugler langs vestkysten av Nord-Amerika, hovedsakelig i California og Baja California, Mexico. Noen fugler har også overvintret i Baja California, men det er svært få registreringer av nordgående individer, selv om det har forekommet. I den gamle verden overvintrer fuglene sør for Sahara i Afrika og i tropisk Sørøst-Asia, så det er kanskje ikke uventet, selv om det er utrolig spennende og overraskende, at en lappiplerke nylig ble dokumentert så langt sør som i Ecuador. Det er antatt at sørgående lappiplerker som beveger seg fra Alaska og Sibir sørover til Sørøst-Asia, blir ført med vestavinder over til den nordamerikanske kysten, der fuglene fortsetter sørover til lavere breddegrader i den nye verden. Den årlige variasjonen i antall er betydelig, og de fleste, om ikke alle, ser ut til å være ungfugler etter årets kull. Som voksne har arten en lys mursteinsrød hals, mens ungfuglene er matte og lett kan forveksles med forskjellige andre piplerker, spesielt correnderapiplerke (A. correndera) i Sør-Amerika. Lappiplerka er imidlertid mer subtilt markert, har et tynnere nebb, dristige mørke halsstriper på siden, og mindre påfallende hvit underdel.[1]

Arten hekker i vierskog (Salix) med myrer og mange små bekker, starrmyr (Carex) og torvhauger på tundra. Fuglene overvintrer på fuktige eller våte korte gressletter, ofte der storfe har tråkket rundt på gjørmete nakne områder, også på myrer, og ved gjørmete kanter av elver og andre våtmarker, inkludert rismarker og kystflater; i Øst-Afrika vanligvis til 2 500 moh, noen ganger over 3 000 moh. Arten opptrer ofte sammen med gulerle (Motacilla flava) utenfor hekketiden.[1]

Arten livnærer seg hovedsakelig av insekter, men fuglene fanger og eter også andre små virvelløse dyr, samt noe vegetabilsk materiale.[1]

Lappiplerkene er langdistansetrekkfugler som når hekkeplassene i slutten av mai, men det varierer når vårtrekket starter, avhengig av overvintringsplassene. Selve redet bygges av hunnen, i en fordypning som hannen har gjort klar. Begge kjønn bringer byggematerialer, men hannen er alene om å bringe materialer mot slutten av redebyggingen. Redet er en koppformet konstruksjon gjort av gress, friske blader og stengler, noe mose og døde blader i bunnen, og foret med finere gress, hår og fjær innvendig, plassert på bakken på en kulle eller banke, noen ganger også i enden av en kort tunnel. Eggleggingen begynner i midten av juni i sør og kan pågå til tidlig i juli i nord. Hunnen legger normalt 2–7 egg, typisk 5–6. Eggene ruges av hunnen i 11–14 dager, hvoretter ungene klekkes og mates og stelles av begge foreldrene i 11–15 dager.[1]

Inndeling rediger

Inndelingen og utbredelse følger Birds of the World.[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[3][4][5]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Tyler, S. (2020). Red-throated Pipit (Anthus cervinus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.retpip.01
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  5. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lappiplerke&oldid=23359860»