Rødstilk

fugleart

Rødstilk (Tringa totanus) er en vadefugl i snipefamilien (Scolopacidae) og inngår i slekten Tringa, som videre inngår i delgruppen Tringini i underfamilien Tringinae. Arten hekker over det meste av Norge, og BirdLife Norge har valgt den til «Årets fugl 2022».

Rødstilk
«Årets fugl 2022» i hekkedrakt
«Årets fugl 2022» i hekkedrakt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tringa totanus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: rødstilk[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Snipefamilien
Slekt: Tringa
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: hekker i våtmark
Utbredelse: Eurasia og Afrika
Utbredelseskart for rødstilk

TaksonomiRediger

 
Rødstilk i flukt
 
Tringa totanus totanus

Det regnes med seks underarter i øyeblikket.[3] Det har imidlertid hent at den vestlige populasjonen, altså populasjonen på De britiske øyer, Nederland og trolig også i Norge Skandinavia, har blitt skilt ut som en selvstendig underart, jevnfør det vitenskapelige navnet T. t. britannica. Den foreslåtte underarten T. t. meinertzhageni regnes som synonym med T. t. eurhina. Fugler som hekker i Nord-Italia betraktes gjerne som en mellomform av nominatformen og T. t. ussuriensis.[3]

BiologiRediger

Rødstilk er på størrelse med heilo.[4] Fysiske fakta; lengde 27–29 cm; vekt 85–155 g; vingespenn 59–66 cm. Hunnen blir gjerne litt større enn hannen.[3]

Hekkedrakten er spraglet i askebrun og hvit og har rødt nebb og lange, røde ben. Hunnene er ofte litt blekere enn hannene. Vinterdrakten er noe mer grålig. Under flukt viser den et tydelig langsgående hvitt vingebånd, som skiller den fra de vanlige slektninger, som gluttsnipe, grønnstilk og skogsnipe. Fuglens varselrop er intenst og hakkete, og kan minne om grønnstilkens. Forøvrig har rødstilken et variert register av lyder.

Rødstilk er i hovedsak langdistansetrekkfugl, selv om noen fugler på Island og i Vest-Europa kan regnes som standfugler. Arten hekker i nord av utbredelsen og trives i et bredt utvalg av ulike våtmarksområder, både innenlands og langs kysten.[3]

Hekketiden starter i april og varer til i juni, avhengig av utbredelsen. Rødstilken bygger reir i groper på bakken, i Norge for det meste på myrer og nært vann langs kysten, i noen tilfeller også i fjellet opp til cirka 1 200 moh. I Armenia opp til cirka 3 100 moh. Hunnen legger 3–5 gulbrune egg med et intervall på 35–43 timer, som ruges av begge kjønn i 22–29 dager. Etter cirka 23–35 dager er ungene flyvedyktige. Dødeligheten det første leveåret ligger rundt 55–58 %, mens for voksne fugler utgjør cirka 17–33 %. Ungfuglene hekker fra de er omkring 1–2 år gamle. Det eldste kjente ringmerkede eksemplaret ble 17 år.[3]

InndelingRediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[5] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[6] og klassifiseringen til Banks (2012)[7].

Treliste

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 25. februar 2022. 
  3. ^ a b c d e Van Gils, J., P. Wiersma, and G. M. Kirwan (2020). Common Redshank (Tringa totanus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.comred1.01
  4. ^ «rødstilk». Store norske leksikon. Besøkt 6. november 2009. 
  5. ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
  6. ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
  7. ^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.

Eksterne lenkerRediger