For plateselskapet Heilo, se Heilo (plateselskap)

Heilo (Pluvialis apricaria) er en art i lofamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.

Heilo
Heilo fotografert i Troms
Nomenklatur
Pluvialis apricaria
Linnaeus, 1758
Populærnavn
heilo[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieLofamilien
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]
-----
For Svalbard:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: flatmark og tundra, hekker på bakken
Utbredelse: nordlige Europa, trekker til De britiske øyer og sørlige Europa
Pluvialis apricaria

Utseende rediger

Heilo er ca. 26-29 cm lang og veier mellom 150 til 200 gram. Vingespennet er fra 53 til 59 cm. Heilo er en vadefugl. Den har rundt hode og en flekket overside i gråbrune og nesten gule farger. Om våren og gjennom hekktiden er hannen umiskjennelig med sitt svarte bryst og den svarte strupen som er innrammet av en hvit rand. Hunnen er også mørk på undersiden, men ikke med så mye kontrast som hannen. Det finnes store variasjoner så det er ikke alltid like lett å skille hann og hunn.

Underarter rediger

Heilo finnes i to former eller underarter i Norge, vanlig heilo (nordlig, alpin) og sørlig heilo. Den sørlige formen hekker bare på Jæren og Lista, samt på større åpne myrer sørøst i Akershus og Østfold.[4] Den vanlige heiloen hekker over det meste av landet, men er mindre utbredt på Østlandet og Sørlandet.

Atferd rediger

Heiloen legger 4 egg som klekkes etter 27-31 døgn. Ungene forlater reiret etter kort tid, og blir passet av begge foreldre om lag en måned. Heilo er en utpreget trekkfugl, som overvintrer på De britiske øyer og i det sørlige Europa.

Rødlistevurdering rediger

Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021 på fastlandet.

For Svalbard er arten vurdert til sterkt truet ENº (nedgradert) i 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal, og ble nedgradert fra kritisk truet CR på grunn av populasjoner i nærliggende regioner.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av heilo Pluvialis apricaria som NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av heilo Pluvialis apricaria for Svalbard» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023. 
  4. ^ «Underarter av fugler i Østfold» (PDF). Fylkesmannen i Østfold. 15. juni 1998. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. Besøkt 15. august 2015. 

Eksterne lenker rediger