Skogsnipe (Tringa ochropus) er en monotypisk art i snipefamilien (Scolopacidae). Arten sorteres i slekten Tringa, som er én av tre slekter i tribuset Tringini, som videre inngår i underfamilien Tringinae. Tidligere ble arten regnet som konspesifikk med eremittsnipe (T. solitaria), men nå regnes de som søsterarter.[1]

Skogsnipe
Nomenklatur
Tringa ochropus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
skogsnipe
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieSnipefamilien
SlektTringa
Økologi
Habitat: hekker i trær
Utbredelse: subarktisk Eurasia, overvintrer sør i Eurasia og Afrika

Biologi rediger

 
Egg etter skogsnipe

Skogsnipe er en mellomstor fugl, som blir omkring 21–24 cm lang og typisk veier cirka 53–119 g.[1] Vingespennet utgjør cirka 57–61 cm.[1] Hunner blir i snitt litt større enn hanner.[1]

Skogsnipa likner grønnstilk, men virker i vår- og sommerdrakt mer kontrastrik med svartaktig overside og hvit overgump og underside. Både i sommer- og vinterdrakt har skogsnipa mørk vingeunderside mot grønnstilkens lyse.

Lydene er generelt skarpere enn grønnstilkens. Varsler skjærende når den flyr opp, og har et mer høylytt fluktspill enn grønnstilken.

Om våren og sommeren gjerne langs diker og bekker eller småvann i skogsterreng, sjelden høyt over havet. Hekker gjerne i forlatte trostereir, og ser ut til å foretrekke måltrostreir. På trekket, særlig om høsten, forekommer den gjerne ved bredden av større vann, oftest enkeltvis eller i svært små flokker.

Arten hekkertaiga, fra Skandinavia og østover gjennom Eurasia til det østre Sibir, inkludert en isolert populasjon i Kirgisistan og det ekstremt nordvestre Xinjiang i Nordvest-Kina. Fuglene overvintrer for det meste i områdene rundt Middelhavet og i Afrika og det sørlige Asia.[1]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[2] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[3] og klassifiseringen til Banks (2012)[4].

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Van Gils, J., Wiersma, P. & Kirwan, G.M. (2019). Green Sandpiper (Tringa ochropus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53908 on 19 November 2019).
  2. ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
  3. ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
  4. ^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.

Eksterne lenker rediger