Miguel de Cervantes

spansk forfatter

Miguel de Cervantes Saavedra (født 29. september 1547 i Alcalá de Henares, død 23. april 1616) var en spansk forfatter, kjent for romanen Don Quijote (Don Quijote de La Mancha).

Miguel de Cervantes
Cervantes Jáuregui.jpg
FødtMiguel de Cervantes Cortinas
ca. 29. sep. 1547[1][2][3]Rediger på Wikidata
Alcalá de Henares[4], Cervantes[5]Rediger på Wikidata
Død22. apr. 1616[6][1][7][8]Rediger på Wikidata (68 år)
Madrid[9]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
Utdannet ved Estudio de la VillaRediger på Wikidata
Ektefelle Catalina de Salazar y PalaciosRediger på Wikidata
Partner(e) Ana de Villafranca y RojasRediger på Wikidata
Far Rodrigo de CervantesRediger på Wikidata
Mor Leonor de CortinasRediger på Wikidata
Barn Isabel de SaavedraRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata
Gravlagt Convent of the Barefoot Trinitarians[11]Rediger på Wikidata
MorsmålMellomspansk
SpråkMellomspansk
SjangerPoesi, roman, tragedie, Humorshow
Viktige verkDon Quijote
Påvirket avHeliodor, Lope de Vega, Amadis de Gaula, Garcilaso de la Vega, Guzmán de Alfarache
IMDbIMDb
Signatur
Miguel de Cervantesʼ signatur

Miguel de Cervantes

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Cervantes' fødeby Alcalá de Henares var en liten universitetsby nær Madrid. Han var det fjerde av åtte barn av Leonor de Cortinas og Rodrigo de Cervantes. Faren var en fattig lege som flyttet rundt med sin familie i Spania, og sønnen kunne derfor ikke få annet enn sporadisk skolegang.[trenger referanse] Lite er kjent om Cervantes' første tyve leveår, men han antas å ha gått på skole i Valladolid og Sevilla.[trenger referanse] 1567-68 var han registrert som elev i den spanske humanisten Juan López de Hoyos' skole i Madrid.

Barndom og ungdomstidRediger

Ifølge Américo Castro, Daniel Eisenberg og andre cervantister hadde Cervantes konverterte forfedre langs begge hans familiesider, faren hans var (“praksis”) kirurg, bestefaren en advokat og oldefaren en skrotplukker; tvert imot, hans siste biograf, Jean Canavaggio, bekrefter at dette ikke er bevist og sammenligner det med dokumentene som støtter denne herkomsten uten tvil til Mateo Alemán.[trenger referanse] I alle fall var Cervantes familien høyt ansett i Córdoba og hadde viktige stillinger både der og i nærheten.

Hans besteforeldre fra faren sin side var advokaten Juan de Cervantes og fru Leonor de Torreblanca, datter av Juan Luis de Torreblanca, en lege fra Córdoba. Hans far Rodrigo de Cervantes ble tilfeldigvis født i Alcalá de Henares: faren hans hadde jobben sin der på den tiden. Han ble utdannet for å bli kirurg, en jobb som lignet mer på den gamle praktikant tittelen enn dagens ide om en lege. Rodrigo de Cervantes kunne ikke følge studieplanen ikke bare på grunn av døvheten hans, men også på grunn av de rastløse og urolige preg til familien, som kom til å flytte mellom Córdoba, Sevilla, Toledo, Cuenca, Alcalá de Henares, Guadalajara og Valladolid, så langt det er kjent.[trenger referanse] Imidlertid lærte han kirurgi av morfaren hans og av stefaren, også en lege, som etterfulgte ham, uten å noen gang å ha en offisiell grad. Rundt 1551 flyttet Rodrigo de Cervantes med familien til Valladolid. På grunn av gjeld ble han fengslet i flere måneder, og eiendelene hans ble beslaglagt. I 1556 dro han til Córdoba for å hente arven til Juan de Cervantes, forfatterens bestefar, og så kunne flykte fra kreditorene.

Det er ingen presise data om de første studiene av Miguel de Cervantes, som uten tvil ikke nådde universitetsstudier. Det ser ut til at han kunne ha studert i Valladolid, Córdoba eller Sevilla.[trenger referanse]

I 1566 bosatte han seg i Madrid. Han deltok på Estudio de la Villa, drevet av professoren i grammatikk og filoerasmisten Juan López de Hoyos (som i 1569 ga ut en bok om sykdommen og døden til dronningen Isabel de Valois, tredje kone til Filip II av Spania). López de Hoyos inkluderer i denne boken to dikt av Cervantes, som han kaller "vår kjære og elskede disippel", som av noen cervantister anses for å være hans første litterære manifestasjoner. I de ungdommelige årene ble hans kjærlighet for teatret dokumentert ved at han deltok på Lope de Ruedas forestillinger, og som han erklærer i bind II av Don Quijote gjennom hovedpersonen: “i hans ungdom gikk øynene hans etter underholdningsbransjen" (Don Quijote, II, 12).

Tur til Italia og slaget ved LepantoRediger

En forsyn av Filip II fra 1569 er bevart, der han beordrer å arrestere Miguel de Cervantes, anklaget for å ha såret en viss Antonio Sigura, en byggmester, i en duell. Hvis det virkelig dreide seg om Cervantes og ikke en navnebror, kan dette være årsaken som førte ham til å flytte til Italia. Han ankom Roma i desember av samme år. Der leste han ridderdiktene til Ludovico Ariosto, som vil påvirke Don Quijote ifølge Marcelino Menéndez Pelayo.[trenger referanse] Cervantes er gjennomsyret av Italias stil og kunst, og vil alltid beholde et så godt minne om disse statene at han i begynnelsen av El Licenciado Vidriera, en av hans Novelas ejemplares, gjorde nesten en turistguide av det.

7. oktober 1571 deltok han i slaget ved Lepanto og utgjorde en del av den kristne hæren, ledet av Don Juan de Austria, halvbror av kong Filip II, hvor en av de mest berømte seilerne på den tiden, Markisen av Santa Cruz, deltok, som bodde i La Mancha i Viso del Marqués.

Senere reiste han til hovedbyene Sicilia, Sardinia, Genova og Lombardia. Og han ble til slutt i Napoli i to år, fram til 1575. Cervantes viste seg alltid veldig stolt av å ha kjempet i slaget ved Lepanto, som for ham var, som han skrev i prologen til bind II av Don Quijote, "den høyeste anledningen de siste århundrene har sett, de nåværende, og som de kommende ikke forventer å se”.

Fangenskap i AlgerRediger

Da de kom tilbake fra Napoli til Spania ombord på kabyssen Sol, et tyrkisk skip under Mami Arnautes kommando som gjorde om Miguel og broren Rodrigo til fanger den 26. september 1575. De ble tatt til fange omtrent ved Cadaqués eller Palamós, i et område som nå for tiden har navnet Costa Brava, og de ble ført til Alger. Cervantes ble dømt som slave til den greske frafalderen Dali Mami. Det at anbefalingsbrevene han hadde fra Don Juan de Austria og hertugen av Sessa ble funnet blant hans eiendeler, fikk fangerne til å tro at Cervantes var en veldig viktig person, noen for hvem de kunne få et stort sum av løsepenger. De ba om fem hundre gullskjold for deres frihet.

I løpet av nesten fem års fengsel prøvde Cervantes, en mann som ikke var imøtekommende og med en sterk ånd og motivasjon, å flykte i fire anledninger som ble organisert av ham selv. For å unngå hevn fra medfangene holdt han seg selv ansvarlig for alt foran fiendene og foretrakk tortur framfor svik.

I mai 1580 ankom de trinitarene munkene (en religiøs orden som hadde som formål å prøve å frigjøre fanger)[trenger referanse] Fray Antonio de la Bella og Fray Juan Gil, til Alger. Fray Antonio startet en ekspedisjon for å redde folk. Fray Juan Gil, som bare hadde tre hundre skjold, prøvde å redde Cervantes, som det ble krevd fem hundre skjold for. Han tok det på seg det å samle den manglende mengden ved hjelp av de kristne kjøpmennenes hjelp. Til slutt, takket være de 500 skjoldene som var så vanskelige å samle, ble Cervantes løslatt 19. september 1580. 24. oktober vendte han endelig tilbake til Spania med andre fanger som også ble reddet. Han ankom Dénia, hvorfra han flyttet til Valencia. I november eller desember kom han tilbake til familien i Madrid.

Livet tilbake i SpaniaRediger

I mai 1581 flyttet Cervantes til Portugal, hvor retten til Filip II var, med det formål å finne noe som kunne gjenoppbygge livet og kunne betale gjelden som familien hans hadde inngått for å redde ham fra Alger. De overlot ham en hemmelig kommisjon i Oran, siden han hadde mye kunnskap om kulturen og skikkene i Nord-Afrika. For det arbeidet mottok han 50 skjold. Han kom tilbake til Lisboa, og til slutt vendte han tilbake til Madrid. I februar 1582 søkte han om ledig jobb i India, til ingen nytte.

På den tiden hadde forfatteren romantiske forhold med Ana Villafranca de Rojas, gift med Alonso Rodríguez, en tavernavholder. Fra forholdet ble en datter født, døpt som Isabel Rodríguez y Villafranca den 9. april 1584, i menigheten Santos Justo y Pastor de Madrid, som han anerkjente som Isabel de Saavedra i en alder av 16 år, ett år etter å ha blitt foreldreløs. Far og datter hadde ikke et godt forhold.

12. desember 1584 giftet han seg med Catalina de Salazar y Palacios i Toledo-byen Esquivias. Catalina var en ung kvinne i begynnelsen av tjueårene, men ekteskapet med henne fungerte ikke, og to år etter at de ble gift begynte Cervantes sine omfattende reiser gjennom Andalusia. Fra ekteskapet kom det ikke noen barn.

KarriereRediger

Cervantes' førte et svært eventyrlig liv.[trenger referanse] I 1569 reiste han til Roma, muligens på flukt fra det spanske rettsvesen, og der fikk han tjeneste hos italiensk adelsmann.[trenger referanse]

Året derpå gikk han inn i det spanske militæret. Han var soldat i krigen mot Tyrkia, blant annet under slaget ved Lepanto. Han kjempet modig og fikk tre skuddsår under slaget, to i brystkassen og ett i venstre arm.[trenger referanse] Han kunne ikke lengre bruke venstrearmen etter slaget, men så uansett tilbake på slaget som en stolt periode.[trenger referanse] Cervantes mente at han hadde tatt del i et enormt viktig slag, som ifølge ham var med på å endre og sterkt påvirke historien i Europa.[trenger referanse] Etter et lite sykehusopphold etter slaget ved Lepanto mente han at han var klar til å kjempe igjen, og fortsatte livet sitt som soldat. Fra 1572-1575 deltok han blant annet i ekspedisjoner til øya Korfu og øya Navarino, og ble vitne til et par av tyrkernes seirer i Tunis og La Goulette. I september 1575 ble Cervantes' skip beskutt og han ble i tillegg tatt til fange av pirater under en reise fra Napoli til Barcelona. Under dette angrepet ble en stor del av mannskapet samt kapteinen drept, mens de overlevende ble fraktet tilbake til Alger. Etter fire fluktforsøk og fem år ble han kjøpt fri av sine foreldre og Trinitanerne (en katolsk munkeorden) og reiste tilbake til Madrid. Der var han tjenestemann og fikk dårlig betalt.[trenger referanse] Han skrev ved siden av arbeidet, men de første bøkene hans ble ikke særlig populære.[trenger referanse] Hans første store litterære verk kom ut i 1585, og var La Galatea.

Don QuijoteRediger

Hans roman Don Quijote er av noen blitt hyllet som tidenes beste bok, som la grunnlaget for moderne vestlig litteratur.[trenger referanse] Den kom i to deler; den første i 1605 og den neste i 1615. Romanene handler om den fattige lavadelsmannen Alonso Quijano som leser ridderromaner. Han blander fantasi og virkelighet, tror han at han er ridderen Don Quijote av La Mancha, ridderen av den bedrøvelige skikkelse. Sammen med sin venn, bonden Sancho Panza reiser han ut på eventyr. Med Alonso Quijano på hest og Sancho Panza på et esel drar de avgårde på eventyr, hvor de blant annet har store slag med det Don Quijote tror er kjemper. Disse kjempene er egentlig vindmøller, og dette er en episode som de fleste mennesker idag har hørt om. Denne episoden er opphavet til uttrykket slåss mot vindmøller, som betyr å kjempe mot oppdiktede fiender.

Don Quijote på norskRediger

El ingenioso hidalgo don Quixote de la Mancha på norsk:

  • Don Quijote: den skarpsindige adelsmand Don Quijote av La Mancha. Oversett fra spansk av Nils Kjær og Magnus Grønvold. 1916
  • Don Quijote: den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av La Mancha. Oversatt fra spansk av Arne Worren. 2002

Andre verkerRediger

  • "La Gitanilla" ("The Gypsy Girl")
  • "El Amante Liberal" ("The Generous Lover")
  • "Rinconete y Cortadillo" ("Rinconete & Cortadillo")
  • "La Española Inglesa" ("The English Spanish Lady")
  • "El Licenciado Vidriera" ("The Lawyer of Glass")
  • "La Fuerza de la Sangre" ("The Power of Blood")
  • "El Celoso Extremeño" ("The Jealous Man From Extremadura")
  • "La Ilustre Fregona" ("The Illustrious Kitchen-Maid")
  • "Novela de las Dos Doncellas" ("The Novel of the Two Damsels")
  • "Novela de la Señora Cornelia" ("The Novel of Lady")
  • "Novela del Casamiento Engañoso" ("The Novel of the Deceitful Marriage")
  • "El Coloquio de los Perros" ("The Dialogue of the Dogs")

ReferanserRediger

  1. ^ a b www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 1691, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.laopinioncoruna.es[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Roglo, Roglo person ID p=miguel;n=de+cervantes+saavedra, oppført som Miguel de Cervantes Saavedra[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ GeneaStar, oppført som Miguel De Cervantes, GeneaStar person-ID decervantesm[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 4834, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BBC News, www.bbc.com, utgitt 17. mars 2015, besøkt 17. mars 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger