Heliodor
Heliodor (gresk Heliodorus) fra Emesa (dvs. Homs i Syria) var en fønikisk forfatter som vanligvis dateres til 200- eller 300-tallet e.Kr., kjent som forfatter av den lengste og mest gjennomarbeidede bevarte prosadiktning bevart fra gresk-romersk oldtid, en romanse eller roman i ti deler, skrevet på gresk med tittelen Aithiopika («Den etiopiske [fortelling]») - eller Theagenes og Khariklea etter hovedpersonene. Det er Heliodors eneste kjente verk, og tittelen Aithiopika skyldes at den ene hovedpersonen, Khariklea, er prinsesse fra Etiopia, mens kjæresten Theagenes er en prins fra Thessalia. Sammen gjennomgår de en rekke utrolige prøvelser som omfatter sjørøverangrep, bortføringer, ran og tortur.[5]
| Heliodor | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 3. århundre[1][2][3] Emesa | ||
| Død | ca. 4. århundre[1][4][3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
Handlingen tar til i Egypt[6] - men ender lykkelig med at kjæresteparet inngår ekteskap, det bæres frem offer til solguden Helios, og bekreftes at solguden Apollons spådom fra oraklet i Delfi er oppfylt - at paret langt om lenge skulle nå frem til «det brente landet»,[7] dvs. Etiopia.
Heliodor forklarer selv at han tilhørte en familie av soldyrkende presteskap, og at hans far het Theodosius. Homer og Euripides oppgis som hans egen favorittlesning. Kirkehistorikeren Socrates Scholasticus[8] hevdet at Aithiopikas forfatter var en Heliodorus som var biskop av Tricca i Thessalia, og skrev verket i sin ungdom før han ble kristen. Angivelig skulle han da - siden han enten måtte avsverge sitt hedenske forfatterskap eller frasi seg bispestolen - ha valgt å gå av som biskop. Men i dag er det enighet om at den virkelige forfatteren var en sofist fra 200-tallet e.Kr.[9]
Etter århundrers glemsel fikk Aithiopika ny oppmerksomhet i renessansen da den ble gjenfunnet i Matthias Corvinus' bibliotek i 1526, siden trykket i Basel i 1534. Senere er det funnet flere utgaver av verket. Hovedpersonen Khariklea er datter av Persine og kong Hydaspes av Etiopia som begge er mørkhudet, mens datteren er født med hvit hud fordi hennes mor fikk se en statue av hvit marmor mens hun gikk gravid. Av frykt for å beskyldes for utroskap, gjemmer dronningen babyen ved å overlate henne til Sisimithras, en «gymnosofist» (en sofist som levde i slik askese at han klarte seg uten klær, jfr jainisme[10][11]). Sisimithras tar med seg barnet til Egypt og overlater henne til Kharikles, en solprest som tar med seg barnet nordover til Apollons helligdom, oraklet i Delfi i Hellas, der hun selv blir Apollons prestinne under navnet Khariklea. Slik møter hun prins Theagenes da han besøker helligdommen. Han forelsker seg og bortfører henne ved hjelp av egypteren Kalasiris som har fått i oppdrag av dronning Persine å finne datteren. Dette ender nesten med katastrofe da kong Hydaspes vil ofre piken; men dette avverges, og kjæresteparet blir i stedet gift med hverandre.[12]
Verket er sterkt preget av forfatterens religiøse tro, soldyrkelsen rundt Helios. Romanen vant stor utbredelse både i Byzantium og i renessansen, takket være forfatterens uvanlige fortellertalent der han med stø hånd styrer handlingen gjennom et virvar av tilbakeskuende eller innskutte episoder og et stort persongalleri. Aithiopika ble lest både for sin underholdningsverdi og sin høye moral,[14] og tjente som inspirasjon for langt senere forfattere som italieneren Torquato Tasso (sarasenerpiken Clorinda i Jerusalem frelst er i virkeligheten datter av den kristne prester John og hans kone, men født med lys hud og blir derfor av sin mor overlatt til eunukken Arsete som tar henne med seg utenlands og oppfostrer henne, men unnlater å døpe henne, enda hennes kristne mor hadde bedt ham om å sørge for dette[15][16]) og spanjolen Miguel de Cervantes (Persiles y Sigismunda).[17]
Også Giuseppe Verdis opera Aïda låner fra Heliodors roman;[18] i operaen har egypterne fanget den etiopiske kongedatteren Aida og gjort henne til slave og kammerpike for faraos datter Amneris.[19]
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, oppført som Héliodore d'Emèse (02..?-03..?), BNF-ID 12083027v, besøkt 25. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Heliodor d’Èmesa, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032357, besøkt 25. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b IdRef-ID 029143071[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heliodorus-of-Emesa[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heliodor fra Emesa, Britannica
- ^ Aithiopika, 1. bok, elfinspell.com
- ^ Aithiopika, 10. bok, elfinspell.com
- ^ Historia Ecclesiastica v. 22
- ^ «Heliodorus», 1911 Encyclopædia Britannica
- ^ «Gymnosophist», university of Michigan
- ^ «Gymnosophists», angelfire.com
- ^ «Heliodorus», 1911 Encyclopædia Britannica
- ^ [https://www.jpost.com/Opinion/Columnists/My-Word-Conquering-Masada Liat Collins: «My Word: Conquering Masada», Jerusalem Post 4. juni 2011
- ^ Heliodor fra Emesa, Britannica
- ^ Tasso’s Female Protagonists in Jerusalem Delivered, 17. april 2020
- ^ «Prester John», Dictionary of Christian African biography
- ^ «Heliodorus», 1911 Encyclopædia Britannica
- ^ Bernhard Kytzler: Frauen der Antike (s. 26), forlaget Patmos, 2001, ISBN 3-491-69043-9
- ^ «Aida», Metropolitan Opera
Eksterne lenker
rediger- Aethiopica – Aithiopika, kalt «Aethiopica» i engelsk oversettelse hos Elfinspell