Wikipedia

Politikk i Mosjøen

(Omdirigert fra «Liste over ordførere i Mosjøen»)

Politikk i Mosjøen lar seg dele inn i to perioder: tiden mellom 1876 og 1961, da Mosjøen var bykommune, og tiden etter at Mosjøen gikk inn i Vefsn kommune.

Som bykommune hadde Mosjøen for det meste borgerlig styre. Mellom 1890 og 1898 var Venstre det dominerende partiet i lokalpolitikken. Deretter overtok Høyre, som hadde sterk støtte i avholdsfolket. Til slutt ble avholdsfolket så store at de selv tok makten. Mellom 1911 og 1916 styrte de byen gjennom Fremskridtspartiet. Etter dem fulgte motstanderen Borgerpartiet, et konservativt parti som nesten uavbrutt mellom 1917 og 1937 satt ved makten. Fra 1920-årene hadde arbeiderbevegelsen sakte begynt å få innpass, men det var ikke før i 1937-valget at Arbeiderpartiet vant flertall i bystyret. Med unntak av årene 1941–1945 forble dette partiet dominerende.

Etter at Mosjøen i 1962 ble innlemmet i Vefsn kommune ligger byen under et kommunestyre som tradisjonelt er dominert av Arbeiderpartiet (43,8 prosents oppslutning i 2011-valget). Byen utgjør pr. 2011 tre av valgkretsene i kommunen, nemlig Mosjøen, Olderskog (sør) og Halsøya (nord).

Historikk rediger

Bakgrunn rediger

Den formelle prosessen som skulle lede til at Mosjøen ble bykommune og dermed selvstendig politisk enhet begynte den 8. desember 1868,[1] da Vefsns ordfører Anders Persson Alsgaard fikk i oppdrag «at indgaa til H.M. Kongen med underdanigst Andragende om, at det for det nu forsamlede Storthing maa blive fremsat Kgl. naadigst Proposition om at Storthinget ved Lov bestemmer at Strandstedet Mosjøen i Vefsen Herred gives Kjøbstad eller Ladesteds Rettigheder».[1] I sitt skriv til kong Karl IV trakk Alsgaard blant annet frem stedets betydelig vekst i folketall, bebyggelse og næringsliv.[1] Den 1. januar 1876 ble Mosjøen skilt ut fra Vefsn som egen bykommune, ett år etter at kong Oscar II hadde skjenket stedet losse- og ladestedsrettigheter. Samtidig tiltrådte bystyret, som var blitt valgt den 30. oktober 1875.[2]

Borgerlig styre (1876–1889) rediger

Mosjøens første ordfører ble handelsmann Andreas Bech Jürgensen. Bystyret bestod hovedsakelig av handelsmenn og håndverkere, og disse mennene med borgerlig samfunnsbakgrunn innehadde det meste av makt og innflytelse i byen.[3] Det første bystyret talte seks handelsmenn, fire snekkere/tømmermenn, to lærere, en gullsmed, en urmaker, en byggmester og en glassmaker.[2][4]

Mellom 1876 og 1899 var aktørene i lokalpolitikken partiuavhengige. Først etter dannelsen av Venstre og Høyre i 1884 begynte uformelt et skille mellom venstremenn og høyremenn å dannes. Den første ordføreren med formell partitilhørighet var postmester Erik Bathen, valgt i 1898 for Høyre.[5] Likevel var forgjengerne i 1890-årene, Ole Elnan og Fredrik Havig, åpne tilhengere av Venstre.

Venstre (1890–1898) rediger

Fra 1890-årene var bevegelsen rundt Venstre dominerende i lokalpolitikken i Mosjøen.[6] Deres stilling på denne tiden beskrives som nesten enerådende. Likevel hadde byen så mange høyremenn at de til en viss grad kunne gjøre seg gjeldende.[7] I en artikkel i Aftenposten i 1893 omtalte en høyremann Mosjøen som «Radikalismens værste Rede i Nordland».[6] Bygdene i Vefsn ble av en venstremann beskrevet som gode venstrebygder.[8] Den brede sympatien for Venstre vises ikke minst i det at lokalpartiet Vefsn Venstre er eldre enn morpartiet, idet grunnleggelsene fant sted henholdsvis den 20. oktober 1883 og den 28. januar 1884.[9] Likeledes beskrev i 1904 den sosialistiske agitatoren Anton Kalvaa Mosjøen som «et mørkt fastland» i henseende til toleranse for sosialismen.[10]

Høyre (1899–1910) rediger

Etter bystyrevalget i 1898 ble makten i Mosjøen overtatt av en koalisjon av Høyre og avholdsfolk.[11] Denne høyrevendingen i lokalpolitikken var begynt allerede i 1896.[11] Mange av Høyres velgere var håndverkere. Disse var aktive i avholdsbevegelsen og det misjonerende miljøet i byen.[12][13] Håndverkerne samlet seg dessuten i Mosjøen Haandværkerforening av 1898[13] slik handelsmennene tidligere hadde gått sammen om Mosjøen Handelsstandsforening av 1882.

Ved bystyrevalget i 1910 gikk Mosjøen over fra flertallsvalg til forholdstallsvalg.[14]

Fremskridtspartiet (1911–1916) rediger

Den tidlige lokalpolitikken i Mosjøen fulgte ikke først og fremst partipolitiske skiller. Fra 1890-årene og frem til 1919 var det avholdssaken som skapte strid og gruppedannelser.[8][14]

Fra å støtte Høyre utviklet avholdsbevegelsen seg til å bli en selvstendig maktgruppe gjennom Fremskridtspartiet. Mellom 1911 og 1916 dominerte dette partiet lokalpolitikken i byen. Ved valget i 1910 ble Fremskridtspartiet det nest største i bystyret, med åtte mann og ordfører.[15] Det gjentok seg i 1913, da partiet fikk ni mann, noe som gjorde partiet til byens største og gav flertall i bystyret.[15] Noe av grunnen til Fremskridtspartiets store oppslutning var foruten avholdssaken at partiet støttet planene om ny og større havn, noe som den konservative konkurrenten Borgerpartiet motsatte seg.

Før bystyrevalget i 1916 var Fremskridtspartiet mer eller mindre oppløst.[15] Avholdsbevegelsen stod da frem under et nytt parti, Afholdspartiet,[15] som ved 1916-valget tok fem seter i bystyret. 1919-valget var det siste som Afholdspartiet stilte liste til, og én mann ble da valgt.[16] Dette markerte slutten på alkoholaktivismen som da i nærmere 25 år hadde vært dominerende i lokalpolitikken. Avholdssaken i seg selv stod fortsatt sterkt, og i folkeavstemningen om brennevinsforbud i 1919 stemte i Mosjøen 512 for (76 prosent) og 161 mot (24 prosent).[17] Velgere tillot ingen større avvik fra den restriktive linjen i alkoholpolitikken, som varte frem til 1950-årene.[18]

Borgerpartiet (1917–1937) rediger

Borgerpartiet (senere Borgerlig Samlingsparti)[19] ble grunnlagt den 9. oktober 1910.[14] Borgerpartiets fremste kampsaker var å bekjempe alkoholforbud og sosialister.[14] I avholdssaken var Fremskridtspartiet partiets motstander.

Borgerpartiet bestod i begynnelsen av personer som partipolitisk kunne ha tilhørt både Høyre og Venstre.[19] Nordlands Folkeblad skrev i 1913 at partiet hadde både «venstremænd og høiremænd, riksmaalsmænd og maalmænd».[19] Den liberale delen av partiet gikk gradvis over til Venstre, slik at Borgerpartiet utviklet en mer konservativ profil.

Fra 1917 ble Borgerpartiet gradvis det dominerende partiet i Mosjøen.[20] Mellom 1917 og 1937 satt de mer eller mindre uavbrutt ved makten. Til sammenlikning varte Venstre-perioden i åtte års tid og Høyre-perioden i litt over ti år. Med unntak av årene 1924 og 1926 innehadde de ordførervervet fra 1922 og til 1937. Borgerpartiet forble en langvarig og stabil politisk aktør i lokalpolitikken.[19]

Arbeiderpartiet (1938–1941) rediger

 
Astrid A. Knudsen.

Mosjøen og Vefsn Arbeiderparti (Arbeiderpartiet) ble til en gang i eller før 1909.[10] Allerede til bystyrevalget i 1907 hadde arbeidere i byen stilt med egen liste, men uten å oppnå sete.[21] Partiet forble ubetydelig i byen, noe som blant annet viste seg ved valget i 1910, da Borgerpartiet fikk ti, Fremskridtspartiet åtte og Arbeiderpartiet to seter i bystyret.[14] Motsetninger mellom medlemmer i byen og medlemmer på landet gjorde at partiet i 1912 ble splittet, hvoretter partiets navn ble forandret til Mosjøen Arbeiderparti.[22] Mosjøen Arbeiderparti gikk snart i oppløsning, og ingen liste ble stilt til bystyrevalget i 1913.[23] Arbeiderbevegelsen i Mosjøen var på begynnelsen av 1900-tallet lite levedyktig.[23]

Mosjøen Arbeiderparti – det var et nytt parti, og ingen fortsettelse av det forrige – ble grunnlagt den 16. oktober 1915.[23][24] Ved bystyrevalget i 1916 fikk partiet tre seter.[15] Ved 1919-valget ble Arbeiderpartiet med sju mann den største gruppen i bystyret,[25] men denne stillingen var ny og ustabil,[25] og det gikk nedover igjen.[25]

Folkepartiet var et noe spesielt parti som opptrådte ved valgene i 1919 og 1922. Det samlet både borgere og arbeidere, samt folk fra begge sider i avholdssaken.[25] Folkepartiet tolkes som et parti med moderate sosialdemokrater som frem mot og under striden om Moskva-tesene hadde brutt med Arbeiderpartiet.[26] Ved valget i 1922 fikk de fire mann inn i bystyret, hvorav tre oppfattes som sosialdemokrater.[26] I den motsatt enden oppstod Mosjøen Kommunistparti (stiftet den 23. mars 1924)[26] med bare tre-fire medlemmer i partiet.[26] Ellers fantes Mosjøen og Vefsn Socialdemokratiske Arbeiderparti (stiftet den 21. september 1924).[26] Størrelsesforholdet mellom sosialdemokratiske Arbeiderpartiet (Sosialdemokratene) og revolusjonære Arbeiderpartiet viste seg ved stortingsvalget i 1924, da de nevnte partiene fikk henholdsvis 95 og 192 stemmer i Mosjøen.[27] Etter at revolusjonære Arbeiderpartiet brøt med Komintern og slo seg sammen med sosialdemokratiske Arbeiderpartiet ble også de to lokalpartiene i Mosjøen forent, noe som skjedde den 20. februar 1927.[28]

Ikke før i 1937-valget fikk Arbeiderpartiet flertall,[29] noe som fra 1938 gav Mosjøen dets første flertallsordfører fra dette partiet, nemlig baker Carl Johansen. Den første var skogforvalter Otto Bugge i 1924.[26] Samtidig fikk Mosjøen bystyre sitt første kvinnelige medlem, som var Astrid Alnæs Knudsen.[30] Etter dette forble Arbeiderpartiet det dominerende partiet i Mosjøen, bare avbrutt under den nasjonalsosialistiske okkupasjonen i årene 1940–1945.

Nasjonal Samling (1941–1945) rediger

 
Referat av vedtak i Mosjøen byting.

Den 11. mai 1940 ble Mosjøen inntatt av tyske tropper.[31][32] Som den største og viktigste byen på Helgeland ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. Den 18. juli gjennomførte bystyret sitt første møte etter invasjonen.[33] Bystyrets valgtid gikk ut ved slutten av året,[34] men ble forlenget på ubestemt tid. Samtidig ble Mosjøen bystyre omdøpt til Mosjøen byting,[34] og ordfører og varaordfører ble ikke lenger valgt, men oppnevnt.[34] For Mosjøens del ble ingen NS-mann oppnevnt; den forrige ordføreren fikk fortsette fra januar 1941.[34] Først i august fikk byen ordfører med bakgrunn i Nasjonal Samling (NS). Under okkupasjonsårene stelte NS i stand noe nasjonalsosialistisk politisk organisering med møter, markeringer og slikt.[35] Deltakerne skal for det meste ha vært tropper og tilreisende arbeidsfolk, idet mosjøværinger tok avstand fra NS.[35]

Arbeiderpartiet (1945–1961) rediger

Etter frigjørelsen gjenopptok den valgte ordføreren fra 1940 sitt verv[36] inntil nyvalg kunne avholdes. Ved valget i 1945 ble Arbeiderpartiet og Venstre de to største partiene i byen. For siste gang stilte Borgerlig Samlingsparti. Ved dette valget kom også Norges Kommunistiske Parti inn i bystyret, men mellom valgene i 1947 og 1951 sank partiets oppslutning, og i 1955 var partiet forsvunnet. Fra og med bystyrevalget i 1947 bestod bystyret hovedsakelig av to blokker, nemlig Arbeiderpartiet på den ene siden og jevnstore Høyre og Venstre på den andre.

På denne tiden forsvant det særegne partipolitiske landskapet i Mosjøen. Etter bystyrevalget i 1947 var Høyre tilbake etter mange års fravær, og etter valget i 1955 var for første gang Kristelig Folkeparti i bystyret.

Informasjon rediger

Valg rediger

År BSP/H KrF V Ap NKP Referanse
1945 170 227 564 112 [37]
15,8 % 21,2 % 52,6 % 10,4 % [38]
1947 223 293 642 145 [39]
17,1 % 22,5 % 49,3 % 11,1 % [40]
1951 307 318 852 83 [41]
19,7 % 20,4 % 54,6 % 5,3 % [42]
1955 267 86 297 1 009 [43]
16,1 % 5,2 % 17,9 % 60,8 % [44]
1959 347 107 285 1 133 [45]
18,5 % 5,7 % 15,2 % 60,5 % [46]

Liste over ordførere rediger

Portrett Fra Til Navn Levetid Stilling Parti Referanse
  1876 1877 Andreas Christian Bech Jürgensen * 1840 i Alstahaug, Nordland
† 1895 i Mosjøen 		Handelsmann
1878 1879 Johan Jakob Johannessen * 1830 i Vefsn, Nordland Glassmaker [47]
  1880 1882 Andreas Christian Bech Jürgensen Se ovenfor. Handelsmann [47]
  1883 1887 Ole Sivert Elnan * 1846 i Beistad, Nord-Trøndelag
† 1920 i Mosjøen 		Handelsmann [48]
1888 1889 Andreas Fredrik Peter Schroeter * 1832 i Kristiania
† 1891 i Mosjøen 		Telegrafinspektør [48]
  1890 1890 Ole Sivert Elnan Se ovenfor. Handelsmann Venstre-sympatisør [48]
1891 1891 Andreas Fredrik Peter Schroeter Se ovenfor. Telegrafinspektør [48]
  1891 1891 Ole Sivert Elnan Se ovenfor. Handelsmann Venstre-sympatisør [48]
1892 1895 Christian Fredrik Nergaard Havig * 1855 i Namdalen, Nord-Trøndelag
† 1927 		Overrettssakfører Venstre-sympatisør [48]
  1896 1898 Ole Sivert Elnan Se ovenfor. Handelsmann Venstre-sympatisør [48]
  1899 1901 Erik Bathen * 1844 i Hafslo, Sogn og Fjordane
† 1910 i Mosjøen 		Postmester Høyre [5][48]
  1902 1903 Ole Sivert Elnan Se ovenfor. Handelsmann Venstre [5]
  1904 1908 Erik Bathen Se ovenfor. Postmester Høyre [5]
1909 1909 Ole Andreas Fellingfors * 1865 i Vefsn (Grane), Nordland Bokholder Høyre [5]
  1910 1910 Erik Bathen Se ovenfor. Postmester Høyre [5]
1910 1910 Ole Andreas Fellingfors Se ovenfor. Bokholder Høyre [5]
  1911 1913 Mathias Løkke * 1861 i Lesja, Oppland
† 1924 i Mosjøen 		Banksjef Fremskridtspartiet [5]
  1914 1916 Thomas Riis * 1870 i Skien Veiveseningeniør Fremskridtspartiet [5]
1917 1917 Anton Solbraa * 1867 i Sør-Fron, Oppland
† 1941 i Kongsberg 		Major Borgerpartiet [5]
  1918 1921 Kristian Tustervatn * 1878 i Hattfjelldal, Nordland
† 1945 		Lærer Venstre [5]
  1922 1923 Ole Tobias Olsen * 1878 i Kristiania
† 1940 		Overrettssakfører Borgerpartiet [5]
  1924 1924 Otto Bugge * 1881 i Blaker, Akershus
† 1955 		Skogforvalter Arbeiderpartiet [5]
  1925 1925 Ole Tobias Olsen Se ovenfor. Overrettssakfører Borgerpartiet [5]
  1926 1926 Kristian Tustervatn Se ovenfor. Lærer Venstre [5]
  1927 1931 Harald Robert Barth * 1885 i Vefsn, Nordland
† 1964 i Mosjøen 		Kjøpmann Borgerlig Samlingsparti [5]
  1932 1934 Hans Olaus Jarnæs * 1877 i Sykkylven, Møre og Romsdal
† 1950 		Kvartermester Borgerlig Samlingsparti [5]
  1935 1935 Harald Robert Barth Se ovenfor. Kjøpmann Borgerlig Samlingsparti [5]
  1936 1937 Hans Olaus Jarnæs Se ovenfor. Kvartermester Borgerlig Samlingsparti [49]
  1938 1940 Carl Wilhelm Johansen * 1880 i Mosjøen
† 1945 i Mosjøen 		Baker Arbeiderpartiet [49]
  1941 1941 Carl Wilhelm Johansen Se ovenfor. Baker Oppnevnt av Innenriksdepartementet. [34]
1941 1942 Carl August Eliassen * 1885 i Namsos, Nord-Trøndelag
† 1969 i Mosjøen 		Kjøpmann Oppnevnt av Innenriksdepartementet.
  1943 1944 Halfdan Sundlo * 1889 i Vestre Aker, Akershus
† 1972 		Major Oppnevnt av Innenriksdepartementet. [50]
  1945 1945 Halfdan Sundlo Se ovenfor. Major Oppnevnt av Innenriksdepartementet. [51]
  1945 1945 Carl Wilhelm Johansen Se ovenfor. Baker Midlertidig ordfører. [36]
1945 1945 Kristian Karlsen * 1886 i Buksnes, Nordland
† 1970 i Mosjøen 		Jernbanearbeider Arbeiderpartiet [52]
1946 1947 Johan Kristian Lian * 1903 i Mosjøen
† 1981 i Mosjøen 		Telefonmontør Arbeiderpartiet [52]
  1948 1949 Ole Ferdinand Andersen * 1902 i Hobøl, Østfold Jernbanearbeider Arbeiderpartiet [53]
1950 1951 Ole Jakob Wika * 1911 i Mosjøen Arbeiderpartiet [54]
  1952 1955 Ole Ferdinand Andersen Se ovenfor. Jernbanearbeider Arbeiderpartiet [53]
  1956 1957 Ole Ferdinand Andersen Se ovenfor. Jernbanearbeider Arbeiderpartiet [53][55]
1957 1959 Einar Jensen * 1915 i Mosjøen
† 1980 i Mosjøen 		Redaktør Arbeiderpartiet [55]
1960 1961 Einar Jensen

Fra 1962 ordfører i Vefsn. 		Se ovenfor. Redaktør Arbeiderpartiet [56]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Jacobsen, Kjell: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820 — 1900 i Vefsn bygdebok, bind II. Side 299. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1975. ISBN 82-990173-3-5
  2. ^ a b Jacobsen, Kjell: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820 — 1900 i Vefsn bygdebok, bind II. Side 300. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1975. ISBN 82-990173-3-5
  3. ^ Jacobsen, Kjell: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820 — 1900 i Vefsn bygdebok, bind II. Side 320. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1975. ISBN 82-990173-3-5
  4. ^ Jacobsen, Kjell: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820 — 1900 i Vefsn bygdebok, bind II. Side 301. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1975. ISBN 82-990173-3-5
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 359. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  6. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 92. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  7. ^ Jacobsen, Kjell: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820 — 1900 i Vefsn bygdebok, bind II. Side 390. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1975. ISBN 82-990173-3-5
  8. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 93. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  9. ^ Vefsn Venstre
  10. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 118. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  11. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 95. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  12. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 96. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  13. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 97. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  14. ^ a b c d e Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 98. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  15. ^ a b c d e Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 100. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  16. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 101. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  17. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 82. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  18. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 81. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  19. ^ a b c d Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 99. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  20. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 224. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  21. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 119. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  22. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 121. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  23. ^ a b c Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 122. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  24. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 286. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  25. ^ a b c d Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 102. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  26. ^ a b c d e f Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 296. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  27. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 297. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  28. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 298. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  29. ^ Aftenposten (19.10.1937): Arbeiderpartiet har erobret flertallet i Mosjøen og Mo i Rana
  30. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 227. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  31. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 310. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  32. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 318. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  33. ^ Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 325. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  34. ^ a b c d e Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 332. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  35. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 341. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  36. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 358. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  37. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget 1945. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Absolutte tall
  38. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget 1945. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Prosent
  39. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget 1947. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Absolutte tall
  40. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget 1947. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Prosent
  41. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget i 1951. Avgitte stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Absolutte tall
  42. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget i 1951. Avgitte stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Prosent
  43. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget i 1955. Avitte stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Absolutte tall
  44. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget i 1955. Avitte stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Prosent
  45. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget i 1959. Avitte stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Absolutte tall
  46. ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget i 1959. Avitte stemmer etter parti/valgliste. Kommune. Prosent
  47. ^ a b Jacobsen, Kjell: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820 — 1900 i Vefsn bygdebok, bind II. Side 411. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1975. ISBN 82-990173-3-5
  48. ^ a b c d e f g h Jacobsen, Kjell: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820 — 1900 i Vefsn bygdebok, bind II. Side 412. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1975. ISBN 82-990173-3-5
  49. ^ a b Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 360. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1977. ISBN 82-990173-4-3
  50. ^ Helgeland Folkeblad (30.12.1942): Nyoppnevning av ordførere for Helgeland
  51. ^ Helgeland Folkeblad (13.01.1945): Ordførere og varaordførere i Nordland fylke
  52. ^ a b Helgeland Arbeiderblad (29.12.1945): Konstituerende møte i Mosjøen bystyre
  53. ^ a b c Helgeland Arbeiderblad (11.07.1952): Ole F. Andersen 50 år
  54. ^ Helgeland Arbeiderblad (??.01.1950): Ole J. Wika valgt til ordfører i Mosjøen
  55. ^ a b Helgeland Arbeiderblad (09.06.1965): Redaktør og ordfører Einar Jensen 50 år
  56. ^ Nordlands Avis (11.12.1959): Det nye bystyret i Mosjøen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Politikk_i_Mosjøen&oldid=23680757#Liste_over_ordførere»