Kristiansten festning

Kristiansten festning er et festningsanlegg i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682–1684 etter ordre fra kong Christian V som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april 1682. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag. Kristiansten eies av staten og er fredet etter kulturminneloven.

Kristiansten festning
Land		Norge
Grunnlagt		1681
Kristiansten festning 63°25′37″N 10°24′38″Ø
Kristiansten festning på Commons

Hovedtårnet (donjonen) på Kristiansten festning ble bygd som kanontårn 1682–1684.

Kristiansten festning, eller Trondheim Festningsbyen, (K189), er av Riksantikvaren definert som et Kulturmiljø av nasjonal interesse.

Beliggenhet

Festningen er anlagt på en strategisk viktig høyde ovenfor Bakklandet, Pappenheim og Møllenberg. Fra denne høyden hadde svenskene to ganger tidligere kontrollert byen, i 1564 og 1658. Gamle Bybro går over ]Nidelven til byen fra Bakklandet, og da festningen ble anlagt, var broen den viktigste innfartsveien til Trondheim. Det var planlagt et festningsanlegg til forsvar av denne siden av Trondheim allerede i 1676, men det var bybrannen som fikk planene virkeliggjort. Cicignon skal ha sagt følgende om beliggenheten av anlegget:

«Deres Kongelige Majestet kan med små omkostninger få en ypperlig festning og by, som dessuten vil bli et bolverk nordenfjells. Dersom den altså blir bygd og utstyrt med det nødvendige, ser jeg ikke hvor fienden skal komme fra, som skal angripe et slikt punkt.»

1. Donjon/hovedtårn
2. Kommandantbolig/Restaurant Kommandanten
3. Festningsport
4. Festningsarrest
5. og 6. Kasematter
7. Rettersted
8. Brønn
9. Stor kasematt
10., 11. og 12. Kasematter
13. Sortieporten
14., 15. og 16. Kasematter
17. Dagens saluttbatteri
18. Brannvakt
19. Gammelt saluttbatteri

Konstruksjon

Grunnsteinen til festningen ble lagt av Cicignon i juli 1682, og Coucheron ledet byggearbeidene i årene etterpå. Festningsanlegget skulle egentlig være symmetrisk stjerneformet om hovedtårnet, donjonen, men den ble i stedet tilpasset terrenget i en irregulær stjerneform med ni spisser. Området rundt festningen ble også befestet i 1690-årene, men dette er nå revet eller bebygd. Syd for festningen ble det i 1691 anlagt et forsenket batteri, kalt Christiansands batteri. I 1695 ble Møllenberg skanse oppført i øst. Det har vært et utenverk nord for festningen, som ble kalt Frølichs redutt (anlagt 1720) og et mindre utenverk mot øst, kalt Grüners redutt. I tillegg var det rom for mannskaper under vollene øst for donjonen. Det finnes få spor etter alt dette i dag.

Festningsporten mot øst er av klebersten og ble bygd 1746. Over portalen er monogrammet til kong Frederik V av Danmark og Norge.

Rundt 1740 ble festningen ombygd til den formen den har i dag. Mot nord danner vollmuren et gårdsrom inne i festningen. Rundt denne er det kasematter, hvelvede oppholds- og lagerrom som ble brukt til boliger for mannskaper, kjøkken, fengsel og lagring av proviant. Kasemattene er godt vedlikeholdt og fremdeles i bruk til ulike formål. Utenom kasemattene er det kun tre bygninger på Kristiansten; donjonen (hovedtårnet), kommandantboligen og et vakthus. Kommandantboligen ble oppført ca. 1777. Den er en beskjeden bygning på én etasje, i pusset mur med halvvalmtak. Vakthuset, fra samme tid, ligger inntil kommandantboligen og har pyramideformet tak.

Donjonen

Donjonen (hovedtårnet) av hvitkalket gråstein med valmtak, er stort og monumentalt og et landemerke for Trondheim. Opprinnelig hadde tårnet en grunnflate på 17 x 12,5 meter, men tykkelsen på murveggen mot byen ble senere økt med 2,5 meter. Den skal nå være fire meter tykk. Tårnet har tre etasjer over kruttkjelleren, delt av bjelkelag som hviler på en midtsøyle av teglstein. Kjelleren inneholdt opprinnelig to kruttkamre, overdekket med et solid teglsteinshvelv. Første etasje ble brukt til kommandantbolig og inneholdt stue, kjøkken og to kamre. Andre og tredje etasje var kanonetasjer, med forsterkede bjelkelag. Skyteåpningene var dekket med jernluker. I taketasjen var det bygd en ark som ble brukt som utkikkspost.

Festningsporten

Festningsporten av klebersten er fra 1746 og utført av brødrene Rasmus og Andreas Banch, etter at de var ferdige med å bygge tårnet på Vår Frue kirke. Porten fører til en 15 meter lang passasje som skrår gjennom vollen. Utvendig er porten flankert av pilastre med en trekantgavl over åpningen. På gavlen er Frederik Vs kronede speilmonogram plassert.

Historie

Håndtegnet kart av Kristiansten fra rundt 1759.

Den eneste gangen festningen har vært i kamp, var under den store nordiske krig (1700 – 1721). Før dette var kun få soldater stasjonert på Kristiansten.

Den store nordiske krig

Under den store nordiske krigens siste dager, høsten 1718, tok Karl XII av Sverige initiativet til sin andre invasjon av Norge. Hovedstyrken på 40 000 mann ble sendt for å angripe Fredrikshald, og en armé på 10 073 mann, 6721 hester og 2500 slaktedyr under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt ble sendt til Trøndelag for å beleire Trondheim. Armfeldts armé hadde oppsamlingsområde i Duved og hadde avmarsj derfra 27. august. Armfeldt rykket frem mot Trondheim, som ble forsvart av 6 900 soldater under ledelse av Vincents Budde. Budde valgte å forskanse sin undertallige styrke i den godt befestede byen, og rev all bebyggelse på Bakklandet (unntatt den nyoppførte Bakke kirke) for å ha fri skuddlinje. På Kristiansten festning var det 76 kanoner, og her lå 1 000 mann, på Munkholmen 400 mann, mens hovedstyrken var forlagt til selve byen.

De svenske troppene møtte motstand både fra de norske soldatene og fra folk på landsbygda, som husket den tidligere svenske okkupasjonen av Trøndelag. Armfeldt fikk ikke med seg det tunge beleiringsartilleriet, og hadde også problemer med å få frem proviantforsyninger, og vinteren satte inn. Han nådde frem til Trondheim i begynnelsen av november og beleiret byen, men kunne ikke true festningen uten det tunge artilleriet. Kristiansten var godt rustet og hadde mat for seks måneder. Armfeldts styrker holdt seg godt utenfor skuddhold. Ved et tilfelle da svenskene oppholdt seg på Lade, ble det løsnet skudd mot dem fra Munkholmen, men skuddene nådde ikke fram. Karl XII var ikke fornøyd med Armfeldts innsats og ga ham ordre om å innta byen. Armfeldt valgte imidlertid å trekke sine styrker tilbake i retning av Melhus og Gauldalen.

Overnatting under åpen himmel og mangel på proviant medførte at mange av de svenske soldatene ble syke, og soldatstyrken var nær halvert ned til 4 000 mann. Kong Karl XII av Sverige falt ved Fredriksten festning 11. desember, men det skulle gå en måned før meldingen kom frem til Armfeldt. Han startet tilbaketoget til Sverige 12. januar 1719. På vei over fjellet fra Tydal ble været svært dårlig, med snøvær, kulde og kraftig vind.

Da uværet hadde lagt seg, kom kaptein Jens Henrich Emahus opp på fjellet med en tropp skiløpere, og hans rapport forteller i sin nakne enkelhet om den katastrofe som hadde rammet Armfeldts armé: «Det var et sørgelig og gyselig syn! Menneskene lå døde i hobe på 30, 40, 50 og flere, i fuld mundering med randsel på ryggen, nogle med geværet på armen, andre lå døde på veien med mad i hånden, ja endog i munden. Rytterne stod på hovedet i sneen langs veiene, således som de var kastede af hestene, man havde slået kolberne af sine geværer for at gjøre op ild med (…), nei, jeg kan ikke beskrive det. Jo længere mand kom op på fjeldet, des flere døde mennesker og hester fik man at se».

2 200 soldater frøs i hjel, 1 400 døde senere av frostskader og 450 ble invalide (kildene spriker i antall døde). Armfeldts retrett har blitt sammenlignet med Napoleons retrett fra Moskva.

Men de norske troppene på Kristiansten hadde også tap. Festningen var overbefolket og forholdene var usunne. Det var pengemangel, og verken offiserer eller soldater fikk lønn. De manglet viktig utstyr som madrasser, uniformer og våpen, og mange av soldatene døde av disse forholdene under beleiringen.

Leiesoldater og kirkehistorie

Kristiansten festning inntar også en liten, men interessant plass i kirkehistorien. Besetningen på festningen var i stor grad leiesoldater. I forbindelse med den forestående Venuspassasjen i 1769 hadde kong Christian VII av Danmark-Norge innbudt en fremstående astronom fra Wien, jesuittpresten Maximilian Hell, til å dra til Vardø for å foreta observasjoner der. Sammen med en legbror fra samme orden, lingvisten Johannes Sajnovics, reiste han nordover. En pastoralt interessant hendelse fant sted da de to jesuittene besøkte Trondhjem på veien. Hell oppsporte 155 utenlandske katolske knekter på festningen. Som en følge av katolikkerforbudet var de avskåret fra enhver katolsk sjelesorg. Men Hell skaffet seg tillatelse til å feire messe for dem, og ikke mindre enn 146 av soldatene mottok sakramentene.

Nedleggelse av festningen

Karl III Johan besluttet i 1816 at Kristiansten festning skulle nedlegges og at den skulle overlates til «tidens ødeleggelse». Festningens redning var at det ble bestemt at brannbatteriet skulle holdes i stand. Kanonene skulle varsle byens beboere hvis det oppstod brann.

1905 – Unionsoppløsningen

9. juni 1905 ble orlogsflagget med unionsmerket firt for siste gang, og det rene splittflagget heist under militær honnør og salutt. 18. november 1905 ble det igjen saluttert med 21 skudd fra Kristiansten Festning i forbindelse med at Prins Carl av Danmark var blitt valgt til konge av Norge under navnet Haakon VII.

Andre verdenskrig

9. april 1940 klokken 04:30 ankom 1 500 tyske soldater Trondheim. Innen klokken 09:00 var alle viktige steder i byen besatt uten kamp. Ingen skudd ble løsnet for å stoppe de tyske troppene. Kristiansten lå forlatt og forfallet hadde startet.

Tyskerne så fort potensialet i festningen, spesielt med tanke på propaganda og symbolverdi. De startet en opprustning av festningen og installerte mindre luftvernskyts der, i likhet med mange andre steder i byen.

Kristiansten festning sett på høyden i øst fra Elgeseter bru.

Under andre verdenskrig brukte tyskerne også Kristiansten som rettersted. Et 30-talls norske patrioter ble henrettet her, og et ukjent antall personer av andre nasjonaliteter. Det er satt opp en minnetavle over de norske patriotene som ble henrettet på festningen under krigen.

Se også: Liste over nordmenn henrettet på Kristiansten festning

Etter krigen ble festningen brukt til henretting av dødsdømte krigsforbrytere. De mest kjente er:

• Henry Oliver Rinnan. Henrettet 1. februar 1947.
• Gestaposjef i Trøndelag, Obersturmbannführer (oberstløytnant) Gerhard Flesch. Henrettet 28. februar 1948.

Kristiansten i dag

Kanonsalutt fra festningen 4. desember 2005 for å feire Prins Sverre Magnus' fødsel dagen før.

I forbindelse med Trondheims 1000-årsjubileum i 1997 gjennomgikk festningen en omfattende renovering. Det ble installert flombelysning, og en av festningens kasematter ble innredet til minnekapell.

I dag eies Kristiansten av staten og er fra 10. november 2014 fredet etter kulturminneloven. I 2001 besluttet Stortinget at Kristiansten ikke lenger skal være i militær bruk, men utvikles til sivilt bruk. Det er Forsvarsbygg som forvalter anlegget. Det salutteres fra Kristiansten ved Kongelige fødselsdager og ved Kongens besøk i Trondheim. Salutteringen gjennomføres av Saluttkompaniet til Trøndelag Heimevernsdistrikt 12. Flagging på festningen ivaretas av Forsvarsbygg, og Forsvaret holder fortsatt kommandantfunksjonen ved like. Fra 1. januar 2011 blir denne funksjonen ivaretatt av sjefen for Luftkrigsskolen, Oberst Morten Henriksen.

Kristiansten er å betrakte som et museumsområde og er et populært mål for turgåere. Festningen er åpen for publikum fra onsdag til søndag klokka 10–16 om sommeren. Adgangen er gratis. Mandag og tirsdag er festningen stengt. Uteområdene er tilgjengelig utenom åpningstiden så lenge restauranten er åpen. Om sommeren foregår det mange aktiviteter på festningen. I tillegg til museumsutstillingen arrangeres det for eksempel også barneaktiviteter, guidede turer og historisk aktivitetsteater.

Kommandantboligen fra 1777 ble restaurert og satt tilbake i opprinnelig stand i 2005. I mai 2011 åpnet Restaurant Kommandanten i boligen etter at Vertshuset Festningen la ned i 2010. Fire kasematter er i bruk for selskaper, konserter og andre arrangementer. Kasemattene har hvelvede saler som kan romme opp mot 90 personer.

Festningen ligger 15 minutters spasertur fra sentrum.

• 
  Festningsområdet med byen og landskapet omkring, sett fra Arnholdts bastion i øst med retning mot vest. Til venstre sees parkeringsplassen rett utenfor hovedporten.

  Panorama: Diego Delso 2019
• 
  Festningsgraven og Kronprinsens bastion i nord, fundamentet etter en 40 mm luftvernkanon fra andre verdenskrig, Kommandantboligen, Donjonen, saluttkanoner på Kronprinsessens bastion, gressvoller og murer på selve festningen, samt byen, turområder og landskapet rundt, Tyholttårnet i øst, med Kristianstensbakken like sør og vest, Gløshaugen i sør, Bakklandet og sentrum i vest, og så videre.

  Foto: Forvrengt panorama 2019
• 
  Utsikt over området fra Dronningens bastion, med Tenaljen og Donjonen på festningen og byen og landskapet omkring, deriblant Tyholttårnet i øst (helt til venstre), Nidelva og Nidarosdomen i vest og Trondheimsfjorden mot nord.

  Foto: Forvrengt panorama 2019
• 
  Festningsområdet sett fra Dobbelttenaljen, like ved Portkurtinen, mot vest med Donjonen i midten, Kommandantboligen, Vakthuset, Sortieporten, gamle kanoner, murer, gressvoller innenfor murene, med bebyggelse og landskapet omkring med Gløshaugen i sør, Elgeseter bru over Nidelva, Byåsen i vest, og så videre.

  Foto: Forvrengt panorama 2019
• 
  Utsikt østover fra Dobbelttenaljen og Portkurtinen med Kommandantboligen, Vakthuset, gressvoller og gamle kanoner innenfor murene, med bilparkering og Haubitzmagasinet utenfor og Tyholttårnet i øst.

  Foto: Forvrengt panorama 2019
• 
  Dører og vinduer til kasematter (murte hvelvinger til bruk som underjordiske dekningsrom) i Arnholdts bastion ved hovedporten. Til venstre sees Sortieporten, i hjørnet til venstre offentlige toaletter, rett fram ligger den gamle brønnen og retterstedet der de tyske okkupantene under andre verdenskrig henretta et trettitalls personer.

  Foto: Forvrengt panorama 2019

Litteratur

• Stangeland, G. & E. Valebrokk: Norges bedste værn og fæste: nasjonale festningsverk, Wigestrand 2001, ISBN 82-91370-35-4
• Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996, ISBN 82-573-0642-8
• Kavli, Guthorm: Trondheim bygger gjennom 1000 år, Schibsted 1996, ISBN 82-516-1630-1
• Kavli, Guthorm: Norges Festninger fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7
• Lindgjerdet, Frode: Norge og Den store nordiske krigen 1700–1721, Ares Forlag 2016 ISBN 9788292938492

• Hegard, Tonte: Kristiansten festning, i Fredede hus og anlegg 4 – Sør-Trøndelag, Universitetsforlaget 1986, ISBN 82-00-07134-0

Eksterne lenker

• (en) Kristiansten festning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Festningen servering og kulturarena
• (no) Kristiansten festnings hjemmeside
• (no) «Kristiansten festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) Kristiansten Festnings Facebookside
• (no) Nasjonalbibliotekets side om Karl XIIs felttog i Norge
• (no) Forskrift om fredning av Kristiansten festning, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag
• (no) Om fredningen av Kristiansten festning på Riksantikvarens nettsider
• (no) Verneplan for Kristiansten festning, Forsvarsbygg