Wikipedia

Frederik V av Danmark og Norge

konge av Danmark og Norge

Frederik V (født 31. mars 1723, død 14. januar 1766), av den oldenborgske slekt, var konge av Danmark-Norge 1746–1766. Frederik var sønn av Christian VI og Sophie Magdalene.

Frederik V
Konge av Danmark-Norge
Frederik V, King of Denmark (Carl Gustav Pilo) - Nationalmuseum - 19318.tif
Født31. mars 1723[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KøbenhavnRediger på Wikidata
Død14. jan. 1766[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (42 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Louise av Storbritannia (1743–)[5], Juliane Marie av Danmark og Norge (1752–)[5]Rediger på Wikidata
Far Christian VI av Danmark og NorgeRediger på Wikidata
Mor Sophie Magdalene av Danmark og NorgeRediger på Wikidata
Søsken Louise av DanmarkRediger på Wikidata
Barn Med Louise:
Christian (1745-1747)
Sofia Magdalena av Danmark (1746-1813)
Vilhelmine Caroline (1747-1820)
Christian (1750-1808)
Louise (1750-1831)
Med Juliane Marie:
Frederik (1753-1805)
Uekte barn
Frederika Margaretha (1747-1802)
Frederika Katerina
Anna Maria
Sophia Charlotte
Ulrik Frederik
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt Roskilde domkirkeRediger på Wikidata
Utmerkelser Serafimerordenen (1752), Elefantordenen (1723), DannebrogordenenRediger på Wikidata
Regjeringstid1746–1766
ValgspråkVed forsigtighed og bestandighed.
Våpenskjold
Frederik V av Danmark og Norges våpenskjold
Frederik V av Danmark og Norge på Commons

Barndom og oppvekstRediger

Første leveårRediger

 
Københavns slott kort før rivingen i 1731.

Prins Frederik ble født 31. mars 1723 som den eneste sønnen til kronprins Christian av Danmark og Norge (senere kong Christian VI) og Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach.[6] Han var den siste danske prinsen som ble født på det gamle Københavns slott, som ble revet i 1731 og erstattet med Christiansborg slott. Hans eneste søster prinsesse Louise ble født tre år senere, i 1726.

Den 12. oktober 1730 døde hans bestefar kong Frederik IV, og Frederiks far besteg tronen som kong Christian VI, mens han selv ble kronprins 7 år gammel.

Oppdragelse og utdannelseRediger

 
Prins Frederik som barn med Elefantordenen.

Kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene var dypt hengivne til pietismen, en luthersk religiøs bevegelse som understreker behovet for personlig fromhet og individuelle religiøse følelser fremfor kunnskap om streng ortodoksi. Fredrik fikk derfor en strengt religiøs oppdragelse. Allerede 7 år gammel fikk han dermed sin egen hoffstat og fikk som hoffmester den tyske adelsmannen Georg Wilhelm von Söhlenthal. Han var en ivrig tilhenger av den herrnhutiske brødremenighet og hans hjem var sentrum for de pietistiske kretser i København. Söhlenthal delte en dyp religiøs fromhet med Christian VI, og en tid var han kongens rådgiver i kirkelige spørsmål. Söhlenthal lykkes imidlertid ikke med å påvirke kronprinsens åndelige utvikling, da han var en altfor mild og svak karakter, og i 1738 ble han avskjediget fra stillingen som hoffmester.[6]

I 1730 ga kongen den betydelige og dannede statsmannen Iver Rosenkrantz tilsyn med kronprins Frederiks utdannelse. Rosenkrantz hadde imidlertid ingen innflytelse på selve undervisningen, da Rosenkrantz var tilhenger av tradisjonell luthersk ortodoksi og var kritisk til pietismen, som Christian VI ble mer og mer knyttet til, og kongen mistet tilliten til ham. Kronprinsens undervisning ble derfor fullstendig gjennomført i den tyske pietistiske ånd som rådde ved hoffet.[7] I likhet med sine forfedre snakket han kun det danske språket dårlig.[7] Ikke desto mindre kalte moren hans iblant Frederik «der dänische Prinz» (den danske prinsen) fordi han innimellom snakket dansk.[8] I 1740 ble han konfirmert og fikk fra da av plass i gehejmekonseillet.

 
Frederik som kronprins i Hestgardens uniform.
Maleri: Andreas Møller (ca. 1740)

Prins Frederik viste seg allerede som barn å ha en helt annen personlighet enn sine strenge og dystre foreldre. Han var blid, elskverdig og imøtekommende, og hadde en mildhet og vennlighet i sitt vesen.[7] Han likte, i motsetning til sine innelukkede foreldre, å omgås den bredere befolkningen. Til tross for at Frederik vokste opp i et strengt pietistisk hjem, ble han ikke selv grepet av pietismen. Selv om religiøse følelser ikke var fremmede for ham, ble han en livsnyter som elsket fornøyelser, jakt, kvinner og vin.[7] Tiden gikk med til besøk på byens vertshus og bordeller, som med tiden tok så stort omfang at faren, den strengt fromme Christian VI, overveide å umyndiggjøre ham.[9]

I 1730 ble den mecklenburgske adelsmannen Adam Gottlob Moltke utnevnt til Frederiks kammerpasje. Det ble senere av stor betydning for fremtiden til både kronprinsen og hans riker. Kongeparet stolte på at Moltke kunne lære kronprinsen å beherske seg, og i 1743 ble han forfremmet til kronprinsens hoffsjef.[10] Moltke gjorde imidlertid lite for å kontrollere kronprinsens utskeielser, men under oppveksten utviklet Frederik et nært og tillitsfullt forhold til Moltke, noe som ble av avgjørende betydning etter hans tronbestigning.

Første ekteskapRediger

I håp om at et ekteskap ville legge en demper på utskeielsene hans, ble planene for kronprinsens ekteskap fremskyndet.[11] I 1743 ble det inngått en avtale om dynastisk ekteskap mellom kronprins Frederik og prinsesse Louise av Storbritannia, datter av Storbritannias kong Georg II. De ble gift ved stedfortreder 10. november samme år i Hannover i en vigsel, hvor brudens bror, William, hertugen av Cumberland, var stedfortreder for brudgommen. Louises festlige inntog i København fant sted 11. desember til stor jubel fra befolkningen. Allerede samme dag fant «egentlige» vielsen sted, nå med brudgommen selv, i det nyoppførte Christiansborgs slottskirke. Med dronningen fikk han fem barn, deriblant den senere Christian VII. Like mange barn fikk han med sin yndlingselskerinne, Madam Hansen[11].

RegjeringstidRediger

Tiltredelse til tronenRediger

 
Kong Frederik V hylles av Danmark og Norge. Kobberstikk fra ca. 1748 av Marcus Tuscher.

Den 6. august 1746 døde kong Christian VI 46 år gammel på Hirschholm slott nord for København. Ved farens død ble Frederik 23 år gammel konge av Danmark og Norge som den femte eneveldige monarken. Den nye kongen og dronningen ble salvet 4. september året etter i Frederiksborg slottskirke, den tradisjonelle kroningskirken for Danmark-Norges monarker under eneveldet, i Hillerød på øyen Sjælland nord for København.[12] Tronskiftet medførte en stor forandring i livet ved det danske hoffet, som nå ble langt mer festlig enn det hadde vært under Frederiks fromme foreldre. De store jernlenkene som tidligere hadde omringet Christiansborg og holdt folket på avstand forsvant, hofflivet fikk glansen tilbake, og slottets saler og salonger ble igjen rammen om ball og selskapelighet.[11]

RegjeringRediger

 
Adam Gottlob Moltke, Danmark-Norges de facto regent under Frederik Vs regjeringstid.
Maleri: Carl Gustaf Pilo, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot

Kongen selv var på denne tiden sterkt redusert av en utsvevende livsførsel. Kongens alkoholproblem utviklet seg, så den reelle makten lå i hendene på geheimeråd og overhoffmarskalk Adam Gottlob Moltke. Til tross for, eller kanskje på grunn av, drukkenskapen og utskeielsene, nøt den livlige og livsglade kongen stor popularitet. Kanskje også fordi han i motsetning til Christian VI snakket dansk.

UtenrikspolitikkRediger

I perioden 1756–63 herjet sjuårskrigen i Europa. Frankrike, Østerrike, Russland og Sverige kjempet mot Storbritannia og Preussen. Danmark-Norge var nøytralt, men måtte de siste fem årene av krigen holde en stor hær på nøytralitetsvakt i Slesvig-Holstein. På grunn av de store utgiftene til nøytralitetsvakten ble det i 1762 innført en ekstraskatt som skapte sterk motstand i Norge. Motstanden toppet seg med Strilekrigen i Bergen 1765.

InnenrikspolitikkRediger

 
Seminarium Fredericianum i Bergen fikk sitt navn til ære for Frederik V, som i januar 1750 approberte planene.

Frederik Vs regjeringsperiode var preget av fremgang for handelen og den spirende industrien. Kruttverket og kanonstøperiet i Frederiksværk, som ble oppført av Johan Frederik Classen, var den første store danske industrivirksomheten. Kravene om jordreformer ble ikke imøtekommet av Moltke, og bøndene merket ikke noe til den økonomiske fremgangen. I samme periode ble også Det Kongelige Opfostringshus, Frederiks hospital og Kunstakademiet opprettet i København. Kongen lot oppføre bydelen Frederiksstaden med Amalienborg som knutepunkt. De fire Amalienborgpaléene sto ferdige i 1760 og Salys rytterstatue av Frederik V sto ferdig i 1771, fem år etter kongens død. På ryttermonumentet ble Frederik V hyllet for at «lærde Skoler stiftedes i Bergen og Trondhjem». Kongen bodde ikke selv i Frederikstaden, men han forærte tomter med god beliggenhet til betydningsfulle borgere, mot at de oppførte et palé på tomten.

Kunst og vitenskapRediger

Kunst og vitenskap fikk gode betingelser og offentlige teaterforestillinger ble igjen tillatt.

Andre ekteskapRediger

Etter at dronning Louise døde i barsel i 1751, giftet han seg året etter med Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel. Vielsen fant sted i Fredensborg slottskirke. Paret fikk kun én sønn, Frederik, far til den senere kong Christian VIII.

Siste år og dødRediger

Frederik V døde i 1766, bare 42 år gammel sterkt preget av sitt alkoholiserte liv. Etter en castrum doloris i Christiansborg slottskirke ble han gravlagt i Roskilde domkirke.[13] Han ble etterfulgt av sin sønn Christian VII.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick V, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-V-king-of-Denmark-and-Norway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Frederik 5., Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_5.[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Frederik V Oldenburg, King of Denmark, The Peerage person ID p10100.htm#i100991, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Frederik Of Denmark-Norway, Find a Grave 9443590, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage person ID p10100.htm#i100991, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Holm 1891, s. 305
  7. ^ a b c d Holm 1891, s. 306
  8. ^ Feldbæk 1990, s. 123
  9. ^ Scocozza 1997, s. 156
  10. ^ Feldbæk 1990, s. 217
  11. ^ a b c Bech & Eller 1980
  12. ^ Monrad Møller, Anders (2012). «Frederik V.s & dronning Louises salving». Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken (dansk). København: Forlaget Falcon. s. 104-27. ISBN 978-87-88802-29-0. 
  13. ^ «Frederik 5. : Dansk konge 1746-66» (dansk). Besøkt 25. april 2022. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Christian VI  		Konge av
Danmark-Norge
 Etterfølger:
 Christian VII 

StamtavleRediger

Frederik V av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Frederik V av Danmark og Norge Far:
Christian VI 		Farfar:
Fredrik IV 		Farfars far:
Christian V
Farfars mor:
Charlotte Amalie av Danmark og Norge
Farmor:
Louise av Mecklenburg-Güstrow 		Farmors far:
Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow
Farmors mor:
Magdalena Sibylla av Slesvig-Holsten-Gottorp
Mor:
Sophie Magdalene 		Morfar:
Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach 		Morfars far:
Georges-Albert av Hohenzollern
Morfars mor:
Marie-Elisabeth av Oldenburg
Mormor:
Sofie Christiane av Wolfstein 		Mormors far:
Albert-Frederic av Wolfstein
Mormors mor:
Sophie Luise av Castell-Remlingen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frederik_V_av_Danmark_og_Norge&oldid=22880758»