Frederik V av Danmark og Norge
Frederik V (født 31. mars 1723, død 14. januar 1766), av den oldenborgske slekt, var konge av Danmark-Norge 1746–1766. Frederik var sønn av Christian VI og Sophie Magdalene.
| Frederik V Konge av Danmark-Norge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. mars 1723[1][2][3][4] København | ||
| Død | 14. jan. 1766[1][2][3][4] (42 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Monark |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Louise av Storbritannia (1743–)[5], Juliane Marie av Danmark og Norge (1752–)[5] |
||
| Far | Christian VI av Danmark og Norge |
||
| Mor | Sophie Magdalene av Danmark og Norge |
||
| Søsken | Louise av Danmark |
||
| Barn | Med Louise: Christian (1745-1747) Sofia Magdalena av Danmark (1746-1813) Vilhelmine Caroline (1747-1820) Christian (1750-1808) Louise (1750-1831) Med Juliane Marie: Frederik (1753-1805) Uekte barn Frederika Margaretha (1747-1802) Frederika Katerina Anna Maria Sophia Charlotte Ulrik Frederik |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
| Gravlagt | Roskilde domkirke |
||
| Utmerkelser | Serafimerordenen (1752), Elefantordenen (1723), Dannebrogordenen |
||
| Regjeringstid | – | ||
| Valgspråk | Ved forsigtighed og bestandighed. | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Barndom og oppvekstRediger
Første leveårRediger
Prins Frederik ble født 31. mars 1723 som den eneste sønnen til kronprins Christian av Danmark og Norge (senere kong Christian VI) og Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach.[6] Han var den siste danske prinsen som ble født på det gamle Københavns slott, som ble revet i 1731 og erstattet med Christiansborg slott. Hans eneste søster prinsesse Louise ble født tre år senere, i 1726.
Den 12. oktober 1730 døde hans bestefar kong Frederik IV, og Frederiks far besteg tronen som kong Christian VI, mens han selv ble kronprins 7 år gammel.
Oppdragelse og utdannelseRediger
Kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene var dypt hengivne til pietismen, en luthersk religiøs bevegelse som understreker behovet for personlig fromhet og individuelle religiøse følelser fremfor kunnskap om streng ortodoksi. Fredrik fikk derfor en strengt religiøs oppdragelse. Allerede 7 år gammel fikk han dermed sin egen hoffstat og fikk som hoffmester den tyske adelsmannen Georg Wilhelm von Söhlenthal. Han var en ivrig tilhenger av den herrnhutiske brødremenighet og hans hjem var sentrum for de pietistiske kretser i København. Söhlenthal delte en dyp religiøs fromhet med Christian VI, og en tid var han kongens rådgiver i kirkelige spørsmål. Söhlenthal lykkes imidlertid ikke med å påvirke kronprinsens åndelige utvikling, da han var en altfor mild og svak karakter, og i 1738 ble han avskjediget fra stillingen som hoffmester.[6]
I 1730 ga kongen den betydelige og dannede statsmannen Iver Rosenkrantz tilsyn med kronprins Frederiks utdannelse. Rosenkrantz hadde imidlertid ingen innflytelse på selve undervisningen, da Rosenkrantz var tilhenger av tradisjonell luthersk ortodoksi og var kritisk til pietismen, som Christian VI ble mer og mer knyttet til, og kongen mistet tilliten til ham. Kronprinsens undervisning ble derfor fullstendig gjennomført i den tyske pietistiske ånd som rådde ved hoffet.[7] I likhet med sine forfedre snakket han kun det danske språket dårlig.[7] Ikke desto mindre kalte moren hans iblant Frederik «der dänische Prinz» (den danske prinsen) fordi han innimellom snakket dansk.[8] I 1740 ble han konfirmert og fikk fra da av plass i gehejmekonseillet.
Prins Frederik viste seg allerede som barn å ha en helt annen personlighet enn sine strenge og dystre foreldre. Han var blid, elskverdig og imøtekommende, og hadde en mildhet og vennlighet i sitt vesen.[7] Han likte, i motsetning til sine innelukkede foreldre, å omgås den bredere befolkningen. Til tross for at Frederik vokste opp i et strengt pietistisk hjem, ble han ikke selv grepet av pietismen. Selv om religiøse følelser ikke var fremmede for ham, ble han en livsnyter som elsket fornøyelser, jakt, kvinner og vin.[7] Tiden gikk med til besøk på byens vertshus og bordeller, som med tiden tok så stort omfang at faren, den strengt fromme Christian VI, overveide å umyndiggjøre ham.[9]
I 1730 ble den mecklenburgske adelsmannen Adam Gottlob Moltke utnevnt til Frederiks kammerpasje. Det ble senere av stor betydning for fremtiden til både kronprinsen og hans riker. Kongeparet stolte på at Moltke kunne lære kronprinsen å beherske seg, og i 1743 ble han forfremmet til kronprinsens hoffsjef.[10] Moltke gjorde imidlertid lite for å kontrollere kronprinsens utskeielser, men under oppveksten utviklet Frederik et nært og tillitsfullt forhold til Moltke, noe som ble av avgjørende betydning etter hans tronbestigning.
Første ekteskapRediger
I håp om at et ekteskap ville legge en demper på utskeielsene hans, ble planene for kronprinsens ekteskap fremskyndet.[11] I 1743 ble det inngått en avtale om dynastisk ekteskap mellom kronprins Frederik og prinsesse Louise av Storbritannia, datter av Storbritannias kong Georg II. De ble gift ved stedfortreder 10. november samme år i Hannover i en vigsel, hvor brudens bror, William, hertugen av Cumberland, var stedfortreder for brudgommen. Louises festlige inntog i København fant sted 11. desember til stor jubel fra befolkningen. Allerede samme dag fant «egentlige» vielsen sted, nå med brudgommen selv, i det nyoppførte Christiansborgs slottskirke. Med dronningen fikk han fem barn, deriblant den senere Christian VII. Like mange barn fikk han med sin yndlingselskerinne, Madam Hansen[11].
RegjeringstidRediger
Tiltredelse til tronenRediger
Den 6. august 1746 døde kong Christian VI 46 år gammel på Hirschholm slott nord for København. Ved farens død ble Frederik 23 år gammel konge av Danmark og Norge som den femte eneveldige monarken. Den nye kongen og dronningen ble salvet 4. september året etter i Frederiksborg slottskirke, den tradisjonelle kroningskirken for Danmark-Norges monarker under eneveldet, i Hillerød på øyen Sjælland nord for København.[12] Tronskiftet medførte en stor forandring i livet ved det danske hoffet, som nå ble langt mer festlig enn det hadde vært under Frederiks fromme foreldre. De store jernlenkene som tidligere hadde omringet Christiansborg og holdt folket på avstand forsvant, hofflivet fikk glansen tilbake, og slottets saler og salonger ble igjen rammen om ball og selskapelighet.[11]
RegjeringRediger
Kongen selv var på denne tiden sterkt redusert av en utsvevende livsførsel. Kongens alkoholproblem utviklet seg, så den reelle makten lå i hendene på geheimeråd og overhoffmarskalk Adam Gottlob Moltke. Til tross for, eller kanskje på grunn av, drukkenskapen og utskeielsene, nøt den livlige og livsglade kongen stor popularitet. Kanskje også fordi han i motsetning til Christian VI snakket dansk.
UtenrikspolitikkRediger
I perioden 1756–63 herjet sjuårskrigen i Europa. Frankrike, Østerrike, Russland og Sverige kjempet mot Storbritannia og Preussen. Danmark-Norge var nøytralt, men måtte de siste fem årene av krigen holde en stor hær på nøytralitetsvakt i Slesvig-Holstein. På grunn av de store utgiftene til nøytralitetsvakten ble det i 1762 innført en ekstraskatt som skapte sterk motstand i Norge. Motstanden toppet seg med Strilekrigen i Bergen 1765.
InnenrikspolitikkRediger
Frederik Vs regjeringsperiode var preget av fremgang for handelen og den spirende industrien. Kruttverket og kanonstøperiet i Frederiksværk, som ble oppført av Johan Frederik Classen, var den første store danske industrivirksomheten. Kravene om jordreformer ble ikke imøtekommet av Moltke, og bøndene merket ikke noe til den økonomiske fremgangen. I samme periode ble også Det Kongelige Opfostringshus, Frederiks hospital og Kunstakademiet opprettet i København. Kongen lot oppføre bydelen Frederiksstaden med Amalienborg som knutepunkt. De fire Amalienborgpaléene sto ferdige i 1760 og Salys rytterstatue av Frederik V sto ferdig i 1771, fem år etter kongens død. På ryttermonumentet ble Frederik V hyllet for at «lærde Skoler stiftedes i Bergen og Trondhjem». Kongen bodde ikke selv i Frederikstaden, men han forærte tomter med god beliggenhet til betydningsfulle borgere, mot at de oppførte et palé på tomten.
Kunst og vitenskapRediger
Kunst og vitenskap fikk gode betingelser og offentlige teaterforestillinger ble igjen tillatt.
Andre ekteskapRediger
Etter at dronning Louise døde i barsel i 1751, giftet han seg året etter med Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel. Vielsen fant sted i Fredensborg slottskirke. Paret fikk kun én sønn, Frederik, far til den senere kong Christian VIII.
Siste år og dødRediger
Frederik V døde i 1766, bare 42 år gammel sterkt preget av sitt alkoholiserte liv. Etter en castrum doloris i Christiansborg slottskirke ble han gravlagt i Roskilde domkirke.[13] Han ble etterfulgt av sin sønn Christian VII.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick V, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-V-king-of-Denmark-and-Norway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Frederik 5., Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_5.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Frederik V Oldenburg, King of Denmark, The Peerage person ID p10100.htm#i100991, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Frederik Of Denmark-Norway, Find a Grave 9443590, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10100.htm#i100991, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Holm 1891, s. 305
- ^ a b c d Holm 1891, s. 306
- ^ Feldbæk 1990, s. 123
- ^ Scocozza 1997, s. 156
- ^ Feldbæk 1990, s. 217
- ^ a b c Bech & Eller 1980
- ^ Monrad Møller, Anders (2012). «Frederik V.s & dronning Louises salving». Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken (dansk). København: Forlaget Falcon. s. 104-27. ISBN 978-87-88802-29-0.
- ^ «Frederik 5. : Dansk konge 1746-66» (dansk). Besøkt 25. april 2022.
LitteraturRediger
- Andrup, Otto (1935). «Frederik V» (PDF). I Engelstoft, Povl; Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (dansk). 7 (2. utg.). København: J.H. Schultz Forlag. s. 251-256.
- Bech, Claus; Eller, Povl (1980). «Frederik 5.». I Cedergreen Bech, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (dansk). 4 (3. utg.). København: Gyldendal. ISBN 8700055514.
- Busck, Jens Gunni (2019). Frederik 5. : kongen der opgav at herske (dansk). Kongernes Samling. København: Historika. ISBN 9788772170398.
- Feldbæk, Ole (1990). Den lange fred. Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie (dansk). 9: 1700-1800. København. ISBN 87-89068-11-4.
- Holm, Edvard: Frederik V i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1891)
- Jespersen, Knud J.V.; Porskrog Rasmussen, Carsten; Raabyemagle, Hanne; Holstein, Poul (2010). Moltke, rigets mægtigste mand (dansk). København: Gad. ISBN 9788712043546.
- Johannessen, Finn Erhard (2001). «Frederik 5.». Norsk biografisk leksikon (norsk). 3 (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257310077.
- (de) Klose, Olaf: «Friedrich V..» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 582 f. (digitalisering).
- Liebgott, Niels-Knud, red. (2007). Det elegante liv : fra Frederik 5.s hof (dansk). København: De Danske Kongers Kronologiske Samling. ISBN 9788789542140.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Frederik V of Denmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frederik V of Denmark – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Gravsted dk Frederik V
- Frederik V hos Danske konger.dk
| Forgjenger: Christian VI |
Konge av Danmark-Norge |
Etterfølger: Christian VII |
StamtavleRediger
| Frederik V av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Frederik V av Danmark og Norge | Far: Christian VI |
Farfar: Fredrik IV |
Farfars far: Christian V |
| Farfars mor: Charlotte Amalie av Danmark og Norge | |||
| Farmor: Louise av Mecklenburg-Güstrow |
Farmors far: Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow | ||
| Farmors mor: Magdalena Sibylla av Slesvig-Holsten-Gottorp | |||
| Mor: Sophie Magdalene |
Morfar: Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach |
Morfars far: Georges-Albert av Hohenzollern | |
| Morfars mor: Marie-Elisabeth av Oldenburg | |||
| Mormor: Sofie Christiane av Wolfstein |
Mormors far: Albert-Frederic av Wolfstein | ||
| Mormors mor: Sophie Luise av Castell-Remlingen | |||