Seminarium Fredericianum
Seminarium Fredericianum eller Bergens barneasyl, ligger på Asylplass 2 i bydelen Bergenhus i Bergen og huser i dag Norges eldste barnehage.
| Seminarium Fredericianum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Seminarium Fredericianum 60°23′35″N 5°19′56″Ø | |||
Seminarium Fredericianums historie 1750-1851 rediger
I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert av biskop Erik Pontoppidan d.y. som et mer sekulært undervisningstilbud til elevene ved Latinskolen. Foruten undervisning i klassisk språk og bibellære fikk guttene ved Seminarium Fredericianum også lære matematikk, fysikk, litteraturhistorie, moralfilosofi, tysk og fransk. Formålet med skolen var å profesjonalisere byens handelsstand. Omkring 1780 ble fagkretsen utvidet med navigasjon og geografi med tanke på handelsstandens behov.[1]
Seminarets navn er til ære for kong Frederik V av Danmark og Norge, som i januar 1750 approberte planene.
Bygningen fra 1752 er Bergens største trebygningen fra 1700-tallet. Skolen ble bekostet av studiosus juris Melchior Falch (1720–1791) og som takk fikk han sorenskriverembedet på Sunnmøre i 1754.
Til å begynne med fikk tolv gutter tilbud om undervisning, kost og losji på seminaret.[1] Skolen ble aldri populær og fram til 1778 gikk det bare en par-tre gutter der. I 1808 var det ingen elever igjen og seminaret ble lagt ned. Seminariets boksamling, som ved starten hadde 1300 bind, ble donert til Latinskolen da seminaret ble lagt ned.
De neste fire årene ble bygget brukt som militærsykehus. I 1812 ble bygningen kjøpt av Bergens Realskole, som holdt hus her fram til 1846. I tiden 1825–1831 ble bygningen i tillegg brukt som magasin for Bergens museums samlinger. Det borgerlige Pigeinstitutt holdt også til i bygget mellom 1849–1851.
Bergens Barneasyl rediger
I 1851 overtok stiftelsen Bergens Barneasyl bygningen. Biskop Jacob Neumann hadde 11 år tidligere tatt initiativet til stiftelsen som skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye katedralskolebygningen, fikk biskopen i 1841 reist 800 spesidaler til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i den gamle latinskolebygningen.
Bergens barneasyl skulle gi oppdragelse til barn fra fattige hjem eller barn av foreldre som arbeidet utenfor hjemmet hele dagen. Det kunne være opptil 150 barn i alderen 2 til 7 år ved barneasylet. Tilsynet av barna ble utført av frivillige, i stor grad damer fra borger- og embetsmannstanden. Til sammen 48 damer vekslet to og to på å være med og oppdra barna. Undervisningen på barneasylet ble stort sett gjort av lærere som arbeidet gratis. Jentene fikk opplæring i håndarbeid og sang, og guttene i lesing, skriving, sang og fysisk fostring. Opphold på barneasylet kostet to skilling om dagen. For fattige barn var det mulig å bli ”adoptert” av bedrestilte borgere som bekostet oppholdet.
Vestlandske Kunstindustrimuseum brukte også bygget til utstillinger i perioden 1889–1896.
Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927.
Bergen barneasyl er i dag en privat barnehage 81 heldagsplasser. Bygningen eies av Stiftelsen Seminarium Fredericianum.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (no) «Seminarium Fredericianum». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Bergen byleksikon på nett, om Seminarium Fredericianum
- Bergens barneasyl (barnehagen)[død lenke]
- Bergenskartet.no
- Bergens skolemuseum, Seminarium Fredericianum
- Bergens skolemuseum, Bergens barneasyl
- Om barnehagen[død lenke]
- BT - Bergens Barneasyl konkurstruet