Karl Brandt
Karl Brandt (født 8. januar 1904 i Mülhausen i Elsass i Tyskland, død 2. juni 1948 i Landsberg am Lech) var en tysk SS-lege som var Hitlers livlege. Han deltok i medisinske eksperimenter på mennesker og var en av lederne for avlivningsprogrammet Aktion T4. Han tilhørte Hitlers innerste sosiale krets og var også venn av Albert Speer.
| Karl Brandt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Karl Friedrich Brandt 8. jan. 1904[1][2][3][4]  Mulhouse | ||
| Død | 2. juni 1948[1][3][5][6] (44 år) Landsberg fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Kirurg, politiker, lege | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Ektefelle | Anni Rehborn (1934–) | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[2][4] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung (1933–)[2] Schutzstaffel (1934–)[7][4] | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
SS-Ehrenring (1936)[8][7]
NSDAPs partimerke i gull (1934)[8] SS-Ehrendegen[8] Julleuchter[8] Ehrenwinkel der Alten Kämpfer[8] SS Zivilabzeichen[8] SA-sportsmerket[8] Anschlussmedaljen[8] Sudetenlandmedaljen[8] Memellandmedaljen[8] NSDAP Long Service Award Bronze Class[8] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Som SS-Brigadeführer i Waffen-SS, og generalkommissær og deretter rikskommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet var han den høyest rangerte av de anklagede i Legeprosessen i Nürnberg. Brandt ble etter krigen dømt til døden og henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Brandt avla legeeksamen i 1928, og ble medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1932. Kort etter ble han med i Schutzstaffel (SS) med tjenestegraden SS-Untersturmführer, den laveste offisergraden.
Andre verdenskrig rediger
Fra september 1939 ble han, sammen med Philipp Bouhler, utnevnt av Hitler som leder for avlivningene under Aktion T4. Det skjedde ved såkalt eutanasi i NS-drapsanstaltene Hadamar, Schloss Grafeneck, Schloss Hartheim, Sonnenstein, Bernburg og Brandenburg.
Den 28. juli 1942 ble Brandt utnevnt til generalkommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet. I dette vervet sørget han for koordineringen av det sivile og det militære helsevesen. Blant oppgavene var å fremskaffe sengeplasser for avlastningssykehus og lasaretter. I denne forbindelse må den etter ham oppkalte Aktion Brandt forstås; der mange pasienter ble stuet bort eller avlivet.
Under andre verdenskrig utstedte Brandt ordrer om forskjellige medisinske eksperimenter på konsentrasjonsleirfanger, og utførte ofte disse egenhendig. Disse eksperimentene, fant sted på forskjellige institutter for eutanasi og i blant annet konsentrasjonsleirene Dachau, Buchenwald og Auschwitz. Ofrene ble blant annet utsatt for høydeeksperimenter, nedfrysning, ben-, muskel- og nervetransplantasjoner, sterilisering, forskjellige eksperimenter med tyfus samt eksperiment med sulfanilamid.
Avskjed rediger
Etter 20. juli-attentatet i 1944 kritiserte Brandt Theodor Morells metoder for å pleie Hitler, og ble i september samme år avskjediget som eskortelege.[9] I april 1945 lot Brandt sin hustru og alle kvinner i sin stab evakuere for at de ikke skulle havne i sovjetisk fangenskap. Hitler anklaget da Brandt for defaitisme; han ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Han ble imidlertid løslatt fra varetekt kort etter Hitlers død.[10]
Rettegang rediger
I slutten av mai 1945 ble Brandt arrestert av allierte soldater. Han ble stilt for retten i Nürnberg ved en rettergang med det formelle navnet United States of America vs. Karl Brandt et al., mer kjent som legeprosessen. Prosessen mot Brandt og 22 andre nazistiske leger ble innledet den 9. desember 1946, og domsslutningen ble meddelt den 19. august 1947. Brandt og seks andre anklagede ble dømt til døden, og ble henrettet ved hengning i fengselet i Landsberg am Lech i Bayern.
Karl Brandt var gift med svømmeren Anni Rehborn (født 1904), som han fikk sønnen Karl Adolf (født 1935) med.
Litteratur rediger
- Götz Aly (utg.): Aktion T4 1939-1945. Die Euthanasie-Zentrale in der Tiergartenstraße 4. Berlin: Hentrich, 1989. ISBN 3-926175-43-5
- Michael H. Kater: Ärzte als Hitlers Helfer. München: Piper Taschenbuch Verl., 2002. ISBN 3-492-23407-0
- Robert S. Wistrich: Wer war wer im Dritten Reich. Ein biographisches Lexikon. Frankfurt/M.: Fischer Taschenbuch Verl., 1993. ISBN 3-596-24373-4
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001154, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken 1641[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, oppført som BRANDT Karl, DBA ID brandt-karl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 104305858, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k TracesOfWar, TracesOfWar person ID 42266, besøkt 27. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schroeder 2009, s. 275
- ^ Schroeder 2009, s. 275f
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Karl Brandt i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket