Sterilisering

For sterilisering i betydningen å drepe biologisk materiale, se Sterilisering (mikrobiologi).

Sterilisering er en kirurgisk teknikk for å gjøre et mannlig eller kvinnelig individ ute av stand til å formere seg. Det er en prevensjonsmetode. For ikke-kirurgiske grunner til sterilitet, se ufrivillig barnløshet.

Vasektomi på mannlig kjønnsorgan.

Sterilisering av menn

Sterilisering hos menn innebærer at sædlederne skjæres eller brennes over via et snitt på hver side av pungen. Inngrepet kalles vasektomi. Sterilitet oppnås etter en periode på rundt tre måneder. Hormonproduksjonen og seksualfunksjonen forstyrres ikke av inngrepet, og det er ingen bivirkninger å regne med. Inngrepet utføres i lokalbedøvelse, og er raskt overstått. Det er et varig, men reversibelt, inngrep.

Statistikk

Ifølge NHI utføres det rundt 3000 kirurgiske steriliseringer av menn i året i Norge.

SSB begynte å føre statistikk over mannlig sterilisering i 1983. I 1994 var antall mannlige steriliseringer 2700 (mot 4500 kvinner), ifølge Statistisk Sentralbyrå. De fleste mannlige steriliseringene i 1994 ble gjort i Rogaland fylke. I 2003 var tallene fra SSB på 3155.

Sterilisering av menn øker i Norge. I 2019 rapporterte Aleris Helse, som utfører de fleste steriliseringene i Norge, at de hadde gjennomført 1500 steriliseringer det året. Urolog Sevat Molven ved Aleris Helse, som utførte mellom 400 og 500 steriliseringer i løpet av 2019, forteller at de har hatt en økning på 64 prosent i perioden 2014 til 2019, og på 24 prosent mellom 2018 og 2019. En av grunnene til den store økningen av mannlige steriliseringer er, ifølge Molven, endringer i holdninger rundt inngrepet gjennom at flere menn snakker om det seg i mellom. Molven sa i et intervju med NRK i 2020: "Det er tydelig at menn snakker om dette seg imellom. Det er ikke sjelden vi får inn flere menn fra en arbeidsplass." I 2019 sto komikeren Klaus Sonstad fram som sterilisert, og la til at han var "veldig stolt av å ha baller til å stå fram som sterilisert".

Sterilisering av kvinner

Sterilisering av kvinner foregår ved at egglederne kuttes over og lukkes, og derved forhindres egg fra kvinnens eggstokk å komme frem til livmoren, og det blokkerer sædceller fra å passere via egglederne til egget. Eggstokkene røres ikke. Eggløsningen fortsetter som før, og hormonproduksjonen blir uforstyrret. På grunn av inngrepet kan eggceller og sædceller ikke møtes. Inngrepet er irreversibelt.

Inngrepet krever narkose, hvilket medfører betydelig økt risiko sammenlignet med sterilisering av menn. Kvinner som har gjennomgått et steriliseringsinngrep har som regel behov for noen dagers sykemelding. Dette også i kontrast til menn som steriliseres, som ikke har behov for hverken narkose eller sykemelding.

Statistikk

I 1970 ble i underkant av 1.500 kvinner sterilisert i Norge. Etter lovendringen i 1978 skjedde det en stor økning i tallene, og i 1983 valgte nesten 8.000 norske kvinner sterilisering. Den voldsomme økningen kan også ha sammenheng med at sterilisering var lite prioritert i helsevesenet slik at det dermed var lang ventetid, tidvis opptil to års ventetid noen steder, og at det på 1980-tallet vokste frem et større tilbud av privatklinikker som tilbød steriliseringsinngrep. Etter toppåret 1983 sank antall inngrep år for år. I 1994 var det i overkant av 4.000 kvinner som valgte sterilisering.

I 2001 var det rundt 5.000 kvinner i året som ble sterilisert. I 2017 er tallet rundt 1.000 kvinner per år.

Historisk

I Norge ble steriliseringslovgivning innført i 1934. Før dette var det kun tillatt å sterilisere kvinner som av medisinske grunner ikke burde bli gravide. Loven av 1934 åpnet for tvangssterilisering, ved at man ønsket «en øket kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten.»[2] Med «mindreverdige» mente man først og fremst sinnssyke og «åndssvake» (psykisk utviklingshemmede). Loven åpnet også for kastrering av seksualforbrytere. Steriliseringsloven var gjeldende fram til 1978, bare avbrutt av NS-regimets steriliseringslov i tidsrommet 1943–1945. Totalt ble 43 731 personer sterilisert med hjemmel i 1934-loven.

I 1960-årene var det flest kvinner i fattige, særlig barnerike, småbruker- og arbeiderfamilier som ble sterilisert. Få tok initiativet selv, men flere lot seg villig sterilisere på grunn av en vanskelig livssituasjon. I takt med at velferd og levekår i Norge endret seg, endret også steriliseringskulturen seg og det ble etterhvert en populær, frivillig prevensjonsmetode for både menn og kvinner. På 1970-tallet ble tilnærmet alle steriliseringsgrep gjort på personer som selv ønsket inngrepet.

I 1978 trådde ny steriliseringslov i kraft. Den setter som krav at man må være fylt 25 år, ha fast opphold i Norge og selv ønske inngrepet. I visse tilfeller kan alderskravet unngås, men det er ytterst sjeldent at inngrpet utføres på personer yngre enn 18 år.

Eksterne lenker

• Om Sterilisering av kvinner på NHI • Om sterilisering av menn på NHI