Vasektomi er et kirurgisk inngrep hvor et stykke av sædlederen hos et mannlig pattedyr kuttes for å oppnå sterilisering. Det finnes alternative måter å gjennomføre prosedyren på, blant annet uten skalpell,[1] hvor det heller brukes en kirurgisk krok for inngrep i skrotum. Inngrepet utføres under lokalbedøvelse og kan finne sted utenom sykehus.

Etter en vasektomi blir testiklene igjen i skrotum, hvor leydigceller fortsetter å produsere testosteron og andre mannlige hormoner, som fortsetter å utskilles inn i blodstrømmen. Enkelte studier finner at seksualdrift (libido) er upåvirket i over 90 % av vasektomerte menn [2] mens andre studier større grad av forminsket seksualdrift. [3] Den spermafylte væsken fra testiklene bidrar til omtrent 10 % av volumet på ejakulatet (hos menn som ikke er vasektomert) og har ingen signifikant effekt på dets utseende, konsistens, lukt eller smak.[4]

Når vasektomien er utført, vil ikke kroppen kunne frigi sperma via penis. Spermaet blir derimot brutt ned og absorbert av kroppen. Mye væskeinnhold blir absorbert av membraner i bitestikkelen, og mye fast væske blir brutt ned av makrofager og reabsorbert via blodstrømmen. Sperma modnes i bitestikkelen i omtrent én måned når det forlater testiklene. Omtrent 50 % av det produserte spermaet kommer aldri til ejakulasjonen hos en ikke-vasektomert mann. Etter en vasektomi øker membranenes størrelse for å kunne absorbere mer væske, og flere makrofager kommer til for å bryte ned og reabsorbere mer av det faste innholdet. Andelen sperma som overgår makrofagenes fordøyelsesmuligheter, går videre til skrotum som spermagranulom.

Referanser

rediger
  1. ^ «No-scalpel vasectomies by skilled surgeons may speed recovery». EurekaAert. 18. april 2007. Besøkt 18. april 2007. 
  2. ^ Nielsen CM, Genster HG (1980). «Male sterilization with vasectomy. The effect of the operation on sex life.». Ugeskr Laeger. 142 (10): 641-643. PMID 7368333. 
  3. ^ Dias PL (1983). «The long-term effects of vasectomy on sexual behavior.». Acta Psychiatr Scand. 67 (5): 333-338. PMID 6869041. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. april 2011. Besøkt 24. februar 2008.