Legeprosessen
Legeprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Karl Brandt, et al.) var den første av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene.
Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Legeprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer. Nürnbergreglene (engelsk: Nuremberg code; tysk: Nürnberger Kodex) for medisinske forsøk på mennesker ble utarbeidet på bakgrunn av Legeprosessen.[1]
De 23 tiltalte var leger som var tiltalt for å ha tatt del i medisinske eksperimenter på mennesker.[1] Et unntak var Rudolf Brandt, som ikke selv var lege, men som tok del i eksperimentene og dermed falt inn under samme tiltalebeslutning.
Dommerne i saken var Walter B. Beals (rettens president), Harold L. Sebring og Johnson T. Crawford. Victor T. Swearingen var reservedommer. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens James M. McHaney presenterte saken. USAs militære myndigheter hadde jurisdiksjon i saken gjennom Kontrollrådets lov nr. 10, utstedt av Det allierte kontrollrådet, som gav okkupasjonsmaktene i Tyskland mulighet til å føre saker mot krigsforbrytere innenfor deres okkupasjonssoner.
Tiltalebeslutningen ble tatt ut 25. oktober 1946 og rettssaken ble ført fra 9. desember samme år til 20. august 1947. Syv av de tiltalte ble frikjent. Av de seksten som ble dømt fikk syv dødsdommer[1] mens resten fikk fengselsstraffer som varierte fra ti år til livstid.
Innhold
TiltalenRediger
Tiltalen lød på fire anklagepunkter:[1]
- Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
- Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleirer
- Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
- Medlemskap i en kriminell organisasjon (SS hadde blitt definert slik av Det internasjonale militærtribunalet under hovedprosessen)
Alle de tiltalte erklært seg ikke skyldig.
Tribunalet droppet i de fleste tilfeller tiltalen etter punkt 1, ettersom de anså den for å ligge utenfor domstolens jurisdiksjon.
De tiltalteRediger
I tabellen er tiltalepunktene for de enkelte angitt slik:
- T: Tiltalt, ikke funnet skyldig
- S: Tiltalt og funnet skyldig
- 0: Ikke tiltalt
| Navn | Bakgrunn | Tiltale | Straff | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | |||
| Hermann Becker-Freyseng | Stabsarzt i Luftwaffe og sjef for Avdelingen for luftfartsmedisin | T | S | S | 0 | 20 års fengsel, omgjort til 10 år |
| Wilhelm Beiglböck | Konsulterende lege for Luftwaffe | T | S | S | 0 | 15 års fengsel, omgjort til 10 år |
| Kurt Blome | Assistent for Reichsgesundheitsführer og leder for den nasjonale kreftforskningen | T | T | T | 0 | Frikjent |
| Viktor Brack | Oberführer i SS og Sturmbannführer i Waffen-SS, øverste administrative offiser i Førerkanselliet | T | S | S | S | Dødsstraff[1] |
| Karl Brandt | Adolf Hitlers personlige lege, Gruppenführer i SS og Generalleutnant i Waffen SS, Reichskommissar für Sanitäts- und Gesundheitswesen, medlem av Reichsforschungsrat | T | S | S | S | Dødsstraff[1] |
| Rudolf Brandt | Standartenführer i Allgemeine SS, personlig administrativ offiser for Reichsführer-SS, ministerierådgiver ved Innenriksministeriet | T | S | S | S | Dødsstraff |
| Fritz Fischer | Sturmbannführer i Waffen SS, assisterende lege for medtiltalte Gebhardt | T | S | S | S | Livsstidsfengsel, omgjort til 15 år |
| Karl Gebhardt | Gruppenführer i SS og Generalleutnant i Waffen SS; Reichsführer-SS' personlige lege, sjefskirurg ved staben til Reichsarzt SS und Polizei, president for det tyske Røde Kors. | T | S | S | S | Dødsstraff[1] |
| Karl Genzken | Gruppenführer i SS og Generalleutnant i Waffen SS, sjef for Waffen SS' medisinske avdeling | T | S | S | S | Livstidsfengsel, omgjort til 20 år |
| Siegfried Handloser | Generaloberstabsarzt, medisinsk inspektør for hæren, sjef for Wehrmachts medisinske tjenester | T | S | S | 0 | Livstidsfengsel, omgjort til 20 år |
| Waldemar Hoven | Hauptsturmführer i Waffen SS, sjefslege ved konsentrasjonsleiren Buchenwald | T | S | S | S | Dødsstraff[1] |
| Joachim Mrugowsky | Oberführer i Waffen SS, sjefshygieniker ved staben til Reichsarzt SS und Polizei, sjef for Hygienisches Institut der Waffen SS | T | S | S | S | Dødsstraff[1] |
| Herta Oberheuser | Lege ved konsentrasjonsleiren Ravensbrück, assisterende lege for medtiltalte Gebhardt | T | S | S | 0 | 20 års fengsel, omgjort til 10 år |
| Adolf Pokorny | Lege, spesialist på hud- og veneriske sykdommer | T | T | T | 0 | Frikjent |
| Helmut Poppendick | Oberführer i SS, sjef for Reichsarzt SS und Polizeis personlige stab | T | T | T | S | 10 års fengsel, omgjort til utholdt tid |
| Hans Wolfgang Romberg | Lege ved staben til Avdelingen for luftfartsmedisin | T | T | T | 0 | Frikjent |
| Gerhard Rose | Sjefslege for Luftwaffe, sjef for Avdeling for tropemedisin, professor ved Robert Koch-instituttet, hygienisk rådgiver for tropemedisin ved Luftwaffes medisinske tjenester | T | S | S | 0 | Livstidsfengsel, omgjort til 20 år |
| Paul Rostock | Sjefskirurg ved Kirurgisk klinikk i Berlin, kirurgisk rådgiver for hæren, sjef for Dienststelle Medizinische Wissenschaft und Forschung | T | T | T | 0 | Frikjent |
| Siegfried Ruff | Direktør for Avdelingen for luftfartsmedisin ved Deutsche Versuchsanstalt für Luftfahrt | T | T | T | 0 | Frikjent |
| Konrad Schäfer | Lege ved staben til Instituttet for luftfartsmedisin i Berlin | T | T | T | 0 | Frikjent |
| Oskar Schröder | Generaloberstabsarzt, stabssjef ved inspektoratet for Luftwaffes medisinske tjenester, sjef for Luftwaffes medisinske tjenester | T | S | S | 0 | Livstidsfengsel, omgjort til 15 år |
| Wolfram Sievers | Standartenführer i SS, riksleder for Ahnenerbe og direktør for Ahnenerbes Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung, viseformann i styret for Reichsforschungsrat | T | S | S | S | Dødsstraff[1] |
| Georg August Weltz | Oberfeldarzt i Luftwaffe, sjef for Instituttet for luftfartsmedisin i München | T | T | T | 0 | Frikjent |
Leger knyttet til Luftwaffe er overrepresentert i prosessen, mens leger fra konsentrasjonsleirene utgjør en mindre andel enn mange vil forvente. Årsaken til dette er tildels at prosessen omfattet kun de som var pågrepet i den amerikanske okkupasjonssonen (tilsvarende saker ble ført også i de andre sonene), og at Luftwaffe drev omfattende eksperimenter med mennesker for å teste tåleevnen i forhold til høydesyke, G-krefter og annet som påvirker flyvere under ekstreme forhold.
StraffeneRediger
De som ble dømt til døden ble henrettet ved hengning den 2. juni 1948 i Landsberg fengsel.
Som det framgår av tabellen ovenfor var det langt på vei tiltalens punkt 4 som var utslagsgivende for hvorvidt de dømte fikk dødsstraff; de som var medlemmer av SS ble gjennomgående dømt til døden, selv om det er noen unntak.
Hva fengselsstraffene angår, noe som også illustreres av den samme tabellen, ble disse i all hovedsak senere avkortet.
ReferanserRediger
- ^ a b c d e f g h i j Lee, S. (2014). Race, Medicine, and Genocide. The Wiley Blackwell Encyclopedia of Health, Illness, Behavior, and Society, 1998-2002. «The Nuremberg court conducted a Doctors’ Trial in 1946–7, United States of America v. Karl Brandt, et al., in which 23 leading German physicians and administrators were tried for (1) conspiracy to commit war crimes and crimes against humanity; (2) war crimes; (3) crimes against humanity; and (4) membership in a criminal organization (SS). Of the 23, 7 were found innocent and 16 guilty, of which 7 were executed. The lead defendant, Karl Brandt, was the senior medical official in the German government during World War II and the personal physician of Adolf Hitler. Along with Brandt, Viktor Brack, Rudolf Brandt, Karl Gebhardt, Waldemar Hoven, Joachim Mrugowsky, and Wolfram Sievers were put to death in 1948.»
| Nürnbergprosessene | ||||||||||||||||||||||||
| Hovedprosessen under Det internasjonale militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
| Prosesser under Det amerikanske militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
|