Julleuchter (tysk ord, betyr «julelykt») er en angivelig hedensk-germansk, men i virkeligheten en rekonstruert kultgjenstand benyttet i nyhedensk germanerdyrkelse, som angivelig skal symbolisere vintersolverv. Den spilte en vesentlig rolle i den nazistiske julefeiring og ble benyttet i den germanerglorifiserende SS-kulturen.[1]

Julleuchter
Julleuchter med runen Elhaz i stedet for et hjertesymbol

Viktige grunner til det sterke engasjement for utviklingen av nazistisk julefeiring var et ønske om å svekke kristendommens stilling i det tyske folk, muligheten for å introdusere Adolf Hitler i en frelserrolle (til fortrengsel for Jesus), og SS-lederen Heinrich Himmlers personlige interesse for ariosofi.

Før-nazistisk bakgrunn rediger

Første gang slike lykter nevnes i kildene, er i 1888 i det svenske tidsskrift «Runa». Her ble det beskrevet en original som skulle stamme fra 1500-tallret og være funnet i landskapet Halland. Den finnes nå på et museum i Halland.[2]

Dette ble forbildet til den nye versjon som den völkischtyske historiker Herman Wirth («Die Ura Linda Chronik») fikk laget i Tyskland, og som ble modell for de Julleuchter som SS skulle ta i bruk.[3] Også i norske og i danske museer finner man lignende tårnlykter. Men noen særlig tilknytning til julefesten er inne blitt påvist.

Bruk i nazitiden rediger

Symbolikk rediger

I nasjonalsosialismens tid var Julleuchter ev vedentlig del av den rekonstruerte «germanske» religion. Symbolikken tjente legimerende for det nasjonalsosialistiske herskerrettskrav: Hjertesymbolet skulle nok oppfattes som livspulsen, og Hagall-runen (yngre futhark) skulle vise til hagl og snø og formidle at fortidens germanske idealer skulle innvirke på og forme nåtiden (haglen står ned alt, men etter at det smelter, vokser det grønne og friske frem).

Slik symboliserer Hagall de energier som oppstod i den fjerne fortid og som atter skal få virke i nåtiden.[4]

Hovedseremoni rediger

I nazitiden i Tyskland, og særlig i SS, skulle vintersollvervseremonien gjennomfores omtrent slik: I en forberedelsesperiode (av regionalt varierende lengde) før vintersolverv blir lysestumper fra det forgangne år (som man skulle ta vare på i særlige beholdere) satt inn i lyktene. Solen, som ennå ikke har snudd, blir symbolisert ved lysprojeksjonen ut av lyktens hjerte- og runevinduer. Lyset må ikke slukne hen.

Den 21. desember blir de brennende lysene satt på toppen av lyktene - solen har snudd. Den ene gamle lysestumpen etter den andre får avløse hverandre på toppen av lykten. Den siste rest av den aller siste blir lagt til side på et eget sted, i påvente av neste vintersolhverv.

Julebruk innen SS rediger

SS-Julleuchter var en spesielt utformet lykt. Den var forsiret med helt særegne runer og germansk symbolikk.[5] Disse lyktene var et fast innslag i SS-kulturen før og rundt jul. Her gikk man med propaganda ekstra intenst inn for å fremme nasjonalsosialistisk Julfest som skulle tre i stedet for kristen julefeiring.

Annen bruk innen SS rediger

Julleuchter var ikke bare reservert til juletiden, I SS skulle deres bruk styrke innatbeidelsen av de rekonstruerte germansk-nyhedenske skikker i dagliglivet:

Diie Wohnung des SS-Mannes soll man daran erkennen, dass eine ihrer Ecken für die Feier seiner Familie bestimmt ist. In ihr sollen diejenigen Dinge zusammengetragen werden, die den Menschen an seine höheren Verpflichtungen erinnern. [...] Auf der Truhe [, die in der Ecke stehen und Erbstücke enthalten soll, ] stehen das ganze Jahr über der Julleuchter und ringsherum die Julteller (aus Zinn oder Steingut) der einzelnen Familienmitglieder, die sie zu allen Festen des Jahres, aber auch zu Geburtstag, Hochzeit und Todestag gebrauchen. [...] Die Wand schmückt das Bild des Führers und des Reichsführers SS, dazu Ahnentafel und Familienbilder, Erinnerungsstücke an Kriegs- und Kampfzeiten. Die große SS-Rune soll dabei nicht fehlen. Die Jul- und SS-Ecke ist der Gradmesser, wieweit der SS-Mann und seine Frau am Brauchtum der SS teilnehmen.[6]

Produksjon rediger

I 1939 produserte fanger ved konsentrasjonsleiren Dachau 52.635 Julleuchter på oppdrag av Porzellanmanufaktur Allach. Slike ble også produsert i andre konsentrasjonsleirer - dokumenter fra konsentrasjonsleiren Neuengamme oppgir for 1943 et produksjonstall på 15.116[7] [8].

Bruk i senere tysk høyreekstremisme rediger

I høyreekstreme kretser i Tyskland er bruken av Julleuchter gjenoppstått som kultgjenstand.[9]

Litteratur rediger

  • Wolfgang Benz: Enzyklopädie des Nationalsozialismus (Digitale Bibliothek ; 25); CD-ROM; Berlin : Directmedia Publ., 2000, ISBN 3-89853-125-2.

Referanser rediger

  1. ^ Die Website NS-Kunst.com nevner Julleuchter «the most essential piece of cultural paraphernalia invented by the SS» innen rammene av deres «"contrived neo-pagan ‘religion’».
  2. ^ Nordiska Museet, Stockholm, http://www.historiska.se/
  3. ^ Heinrich W. Schild: «Der Julleuchter der Porzellan-Manufaktur Allach»', 2000, s 148-162, bind 23, nr 6, Sammelwerk: Militaria : Fachjournal für Auszeichnungen, Uniformierung, Militär- und Zeitgeschichte, Nov-Dez ISSN 0724-3529
  4. ^ ISBN=3-8290-7508-1, Der illustrierte Ratgeber Runen : [die uralte Weisheit der Runen erkennen], Nigel Pennick, 2001, The complete illustrated guide to runes Könemann, Köln
  5. ^ http://www.km.bayern.de/blz/eup/05_04/7.asp#n50 Arkivert 12. april 2010 hos Wayback Machine.
  6. ^ SS-Oberabschnitt West: Die Gestaltung der Feste im Jahres- und Lebenslauf in der SS-Familie, Wuppertal o.J., s. 41, KW, Archiv, 70/1/3/7; sditert etter [1] (PDF; 5,1 MB), s. 217
  7. ^ https://web.archive.org/web/20070927231020/http://www.ns-gedenkstaetten.de/nrw/de/wewelsburg/thema_5/downloadtexte/jultext.rtf 2007-09-27 http://www.ns-gedenkstaetten.de/nrw/de/wewelsburg/thema_5/downloadtexte/jultext.rtf Handreichung des Kreismuseums Wewelsburg lest 2013-03-17
  8. ^ Wolfgang Benz, Hermann Graml, Hermann Weiß, Enzyklopädie des Nationalsozialismus, Klett-Cotta, 1997, ISBN 3-608-91805-1, s. 538
  9. ^ Andrea Röpke, Andreas Speit, Maik Baumgärtner: Mädelsache! Frauen in der Neonazi-Szene. Berlin 2011, s. 16-18.

Eksterne lenker rediger