Åpne hovedmenyen

Med defaitisme (fransk défaitisme, av défaite, «nederlag») menes en sinnstilstand, stemning, tilbøyelighet eller overbevisning karakterisert ved motløshet, resignasjon og overgivelsesvilje under inntrykk av utsiktsløshet overfor en fiendes opplevde overmakt i kamp eller krig, og troen på nederlaget som uunngåelig skjebne. Ordet har nedsettende verdi, og ble dannet i Frankrike under første verdenskrig til bebreidelse av lignende tendenser i egne rekker, eller av oppfatninger som ønsket snarest mulig fred på bekostning av Frankrikes krigsmål. Ordet brukes nå også om tilsvarende holdninger generelt.[1][2]

Politisk defaitismeRediger

Under første verdenskrig kom begrepet «revolusjonær defaitisme» også til en viss betydning gjennom Vladimir Lenin, som dermed ville hevde at proletariatet ikke kunne vinne i en kapitalistisk krig, men snarere dersom krigen kunne gjøres til borgerkrig og derigjennom til revolusjon.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Se f.eks. begrepets historie under Defätismus, wissen.de: «Begrepet betyr ‘motløshet’, ‘svartsynthet’, ‘resignasjon’ og kommer opprinnelig fra en militær sammenheng hvor det viser til tvil om militær seier. Det franske ordet défaitisme betegner overbevisningen om å beseires militært. Det kommer av défaite ‘nederlag’ (fra det latinske de ‘bort’ + facere ‘gjøre’)», 24.10.2018.
  2. ^ Sammenlign Store norske leksikon, under defaitisme: «Uttrykket brukes også allment [...] først brukt i Frankrike under første verdenskrig [...]», 24.10.2018.
  3. ^ Appignanesi, Richard (1977) Lenin For Beginners, s. 118. Writers and Readers Cooperative, London. ISBN 0906386039.