Defaitisme
Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur, må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet, ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
Med defaitisme (fransk défaitisme, av défaite, «nederlag») menes en sinnstilstand, stemning, tilbøyelighet eller overbevisning karakterisert ved motløshet, resignasjon og overgivelsesvilje under inntrykk av utsiktsløshet overfor en fiendes opplevde overmakt i kamp eller krig, og troen på nederlaget som uunngåelig skjebne. Ordet har nedsettende verdi, og ble dannet i Frankrike under første verdenskrig til bebreidelse av lignende tendenser i egne rekker, eller av oppfatninger som ønsket snarest mulig fred på bekostning av Frankrikes krigsmål. Ordet brukes nå også om tilsvarende holdninger generelt.[1][2]
Politisk defaitismeRediger
Under første verdenskrig kom begrepet «revolusjonær defaitisme» også til en viss betydning gjennom Vladimir Lenin, som dermed ville hevde at proletariatet ikke kunne vinne i en kapitalistisk krig, men snarere dersom krigen kunne gjøres til borgerkrig og derigjennom til revolusjon.[3]
ReferanserRediger
- ^ Se f.eks. begrepets historie under Defätismus, wissen.de: «Begrepet betyr ‘motløshet’, ‘svartsynthet’, ‘resignasjon’ og kommer opprinnelig fra en militær sammenheng hvor det viser til tvil om militær seier. Det franske ordet défaitisme betegner overbevisningen om å beseires militært. Det kommer av défaite ‘nederlag’ (fra det latinske de ‘bort’ + facere ‘gjøre’)», 24.10.2018.
- ^ Sammenlign Store norske leksikon, under defaitisme: «Uttrykket brukes også allment [...] først brukt i Frankrike under første verdenskrig [...]», 24.10.2018.
- ^ Appignanesi, Richard (1977) Lenin For Beginners, s. 118. Writers and Readers Cooperative, London. ISBN 0906386039.
Eksterne lenkerRediger
- (no) Defaitisme i Store norske leksikon