Jørgen Thor Møhlen
Jørgen Thor Møhlen, også kjent under navnet Jørgen Thormøhlen, (født ca. 1640, trolig i Hamburg, død 25. desember 1708 i København) var en skipsreder og deleier i et skip tatt i bruk til slavehandel, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen ved å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri[1] og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn.
| Jørgen Thor Møhlen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1640 | ||
| Død | 25. des. 1708 | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, slavehandler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Jørgen Thormøhlen kom fra hertugdømmet Holsten, som den gang var en arvebesittelse tilhørende de danske konger i deres egenskap av å være hertuger av Holstein-Glückstadt. Han var sønn av en vinhandler fra Hamburg ved navn Jürgen ther Meulen (c. 1615-45).
Handelsmann i Bergen rediger
I 1664 slo han seg til i Bergen, der han giftet seg med Giertrud Magers, datter av borgeren Hendrich Magers, som regnes å ha vært Bergens den gang rikeste handelsmann.[2]
Thormøhlen ble Norges største skipsreder, han handlet med fisk fra Nord-Norge, trelast fra Sjølenene og var involvert i mye annen handelsvirksomhet. Han ble rik ved internasjonal handel. shipping og industri. Han utviklet også et industrianlegg på det som ble kjent som Møhlenpris, med saltraffineri, pakkeskur, dypvannshavn, og arbeiderboliger. I 1682 utnevnte kong Christian V av Danmark og Norge ham til «kommersedirektør».
Fra 1685–93 tilhørte Kronstad hovedgård Jørgen Thormøhlen. Den ligger på Årstad på sørsiden av Store Lungegårdsvannet, sør for gamle Bergen.
I en bok fra 1952 kalt Våre gamle tropekolonier ble Thormøhlen omtalt som medeier i slaveskipet «Cordelia» som gikk til Afrikas slavekyst i 1673 og hentet 103 slaver til den da dansk-norske øya St. Thomas i Karibia. Imidlertid var skipets eier Else Hansdatter Montagne (1645 - mai 1728), enke etter tolleren Peder Pedersson Montagne og eldste barn av Bergens tidligere borgermester Hans Hansen Schmidt. Sistnevnte hadde trolig også interesser i skipet.[3] En permanent koloni hadde oppstått på St. Thomas 25. mai 1672, da skipet «Færø» la til kai under kommando av kaptein Zacharias Hansen Bang, født i Bergen i 1633.[4] Kort etter avreisen fra Danmark hadde skipet sprunget lekk i Nordsjøen og gått til Bergen for reparasjon. Forsinkelsen resulterte i at «Færø» ikke møtte støtteskipet sitt, «Den forgyldte Krone», som returnerte til København med uforrettet sak. Av det opprinnelige følget - mannskapet på 12, 116 «servinger» (= ufrie kontraktarbeidere),[5] og 62 straffedømte og prostituerte - ankom bare 104. Ni rømte under oppholdet i Bergen, 77 døde til sjøs. Første året på St. Thomas døde 75, slik at i 1673 utgjorde bare 29 overlevende kolonien under guvernør Jørgen Iversen Dyppel.[6] Dette satte trolig Else Montagne på tanken om å sende kongen en søknad om tillatelse til å sette inn «Cordelia» i slavetrafikk på Afrika og Vestindia.
I årene 1690–95 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni bort sin handelsvirksomhet i Karibia og administrasjonen av St. Thomas til Jørgen Thormøhlen. Professor Bjørn Kvalheim Nicolaysen ved UiB fant i datidens papirer at Thormøhlen hadde kjøpt en andel i «Cordelia», men kunne ikke da vite at eieren i 1673 kom til å søke om kongelig løyve til slavehandel, som heller ikke lønnet seg på St. Thomas siden naturen ikke egner seg for plantasjedrift. Som forpakter av St. Thomas kontrollerte Thormøhlen i en periode all handel utenom slavehandel. Denne ble driftet av et konkurrerende selskap som etter hvert ble overtatt av brandenburgere.[7] Brandenburgerne fikk også overta store varelagre på St. Thomas som erstatning for tidligere urett. Men disse varelagrene hadde Thormøhlen sendt skip for å hente. I stedet måtte skipene sendes hjem tomme, noe som kostet ham nærmere 100 000 riksdaler, og Christian V gikk i 1695 med på å gi ham kompensasjon: Retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50 000 riksdaler som han kunne kjøpe varer for til eksport.[8]
«Møhlen-sedler» kalte man dem, de var Norges første papirpenger og gyldige fra Åna-Sira og nordover langs kysten. Imidlertid ville verken bønder eller fiskere godta sedler som betaling, og forlangte dem straks innløst i sølv,[9] noe som førte til Thormøhlens konkurs og ruin. Ved hans død var boet insolvent og hans eiendeler taksert til 29 riksdaler.[10]
De mange anleggene på Møhlenpris ble forspilt i løpet av 1700-tallet, men Thormøhlensgate på Møhlenpris i Bergen er oppkalt etter ham.
Referanser rediger
- ^ «Kommersedirektør Jørgen Thormøhlens prøve på å utvinne salt av salt» 1684-85, Danske kanselli
- ^ Fossen, Anders Bjarne. «Jørgen Thormøhlen». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ Øivind Ask: «Bergens kvinnelige slavehandler», Bergens Tidende 7. november 2003
- ^ Zacharias Hansen Bang
- ^ Straffangene Mette Nielsdatter og Jens Pedersen - Dansk Vestindia Rigsarkivet
- ^ Dookhan, Isaac. A History of the Virgin Islands of the United States. Canoe Press, 1974. ISBN 9768125055.
- ^ Geir Kvile: «Han var ingen slavehandler». Bergensavisen 23. juni 2020
- ^ Fossen, Anders Bjarne: «Jørgen Thormøhlen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juni 2022 fra [1]
- ^ «Møhlen-sedler» Samlerhuset
- ^ Fossen, Anders Bjarne: «Jørgen Thormøhlen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juni 2022 fra [2]
Eksterne lenker rediger
- Møhlenpris på Kunsthistorie.com Arkivert 20. november 2008 hos Wayback Machine.