Insolvens
Insolvens er et vilkår i norsk og andre lands konkursrett for konkurs, og er definert i Norge i konkursloven som at skyldneren har problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller (illikviditet) og vedkommende er i økonomisk underbalanse (insuffisiens).
Insolvens består av to faktorer, insuffisiens og illikviditet, som begge må være oppfylt. Insuffisiens inntreffer når skylderens eiendeler og inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke pådratt gjeld, og illikviditet inntreffer når skylderen ikke er i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall. Det forutsettes videre at betalingsvanskelighetene ikke er av forbigående karakter.
Insolvens foreligger ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.[1]
Insolvens er ikke et synonym for konkurs, men en forutsetning for å få åpnet en konkurs.
Det motsatte av å være insolvent er å være solvent.