Ferie er flere fridager etter hverandre. Ordet brukes også om ferieopphold eller feriereise.

Ferie i Valdres, ca. 1960

Etymologi rediger

Ordet ferie kommer opprinnelig fra det latinske flertallsordet feriae som var religiøse festdager da en ikke drev handel og forretninger. Ordet betegnet seinere en periode da undervisning og rettsmøter opphørte. Ferie kom som et fremmedord i norsk på slutten av 1800-tallet.

Ferie i arbeidslivet rediger

I Norge rediger

I Norge er ferie for lønnsmottakere regulert av ferieloven. Ferieloven sikrer alle arbeidstagere 25 virkedager ferie hvert år. Med virkedager menes alle dager unntatt søndager og lovfestede helligdager; 25 feriedager tilsvarer derfor fire uker pluss én dag (den såkalte Grodagen) hvert kalenderår.

Tariffoppgjøret i 2000/2001 ga mange grupper en femte ferieuke, men denne ekstra ferien er ikke en del av ferieloven, og det er et lokalt spørsmål ved hver enkelt arbeidsplass om de ansatte har en ekstra uke fri.

Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret får en ekstra ferieuke, til sammen minimum 30 dager ferie.[1]

Feriepenger skal beregnes med 10,2 % av arbeidsvederlag som er utbetalt i året før ferien tas, uansett varighet av arbeidsforholdet. For arbeidstakere over 60 år er utgjør feriepengene 12,5 %.

Arbeid og ferie for Norges ledelse rediger

Den politiske ledelsen er ikke ansett som arbeidstakere, og er dermed ikke omfattet av ferieloven.

Politisk ledelse har ikke lovfestet rett til ferie. Men avhengig av det politiske arbeidet, tar de som regel ferie det antall dager som til enhver tid gjelder for statstilsatte. For tida er det 25 dager (5 uker).

Alle statsrådene har en fast stedfortreder i regjeringen.

Regjeringsmedlemmene har i utgangspunktet ingen fast arbeidstid, men har i noen tilfeller fått avspasere arbeidstid utover normal arbeidsdag som ferie.

Politisk ledelse er ikke ansatt i ordinær forstand, avhengig av den politiske situasjonen må en politiker være forberedt på å måtte gå på dagen.

Andre land rediger

Oversikten under viser minimum lovfestet ferietid i forskjellige land og bygger delvis på en oversikt utarbeidet av konsulentfirmaet Mercer i 2007.[2] Lønnsmottakere i Finland har lengst ferie med 30 dager betalt ferie og opp til 14 lønnede høytidsdager i året. Også i Frankrike og De forente arabiske emirater er 30 dager minimum. Minst ferie er det ifølger Mercer på Filippinene, der arbeidstagere har krav på bare fem dagers ferie i løpet av året.

Land Minimum feriedager med lønn Høytidsdager med lønn Totalt Kommentar
Argentina 14-35 14 kalenderdager for arbeidstakere med 0-5 års ansiennitet, 21 kalenderdager fra 5-10 år, 28 kalenderdager fra 10-20 år og 35 kalenderdager fra 20 år.
Australia 20 11 (gjennomsnitt) 31 Fra 27. mars 2006 er det 20 dager (4 uker) ferie hvorav 2 uker kan «selges» til arbeidsgiveren. I tillegg er også eldre arbeidtakeres Long service leave lønnet.
Bahamas 14-21 14 dager etter 1 års ansettelse, 21 dager etter 5 års ansettelse
Belgia 20 10 30
Brasil 30 30 sammenhengende dager, hvorav 10 kan «selges» tilbake til arbeidsgiveren
Bulgaria min. 20 arbeidsdager
Canada 10 10 (gjennomsnitt) 20 10 arbeidsdager, bestemt av lover på provinsnivå
Chile 15 virkedager
Colombia 14 dager
Costa Rica 14 dager 2 uker etter 1 års ansettelse
Danmark 25 10 35 6 uker, hvorav 5 dager kan bli «solgt» tilbake til arbeidsgiveren (‘’omsorgsdage’’)
EU 4 uker Mer i enkelte land
Ecuador 14 dager
Filippinene 5 14 19
Finland 30 14 44
De forente arabiske emirater 30 9 39
Frankrike 30 10 40 5 uker[3] pluss 2 uker med RTT (‘’Reduction du Temps de Travail’’, «reduksjon av arbeidstid») avhengig av arbeidsavtalen)
Hellas 25 12 37 20 arbeidsdager eller mer avhengig av år i firmaet
Hongkong 7 dager
Irland 20 dager Pluss 9 offentlige høytidsdager
Israel 14 dager
Italia 20 11 31 20-30 dager pluss 11 offentlige høytidsdager
Japan 18 18 dager betalt fri (inkludert sykefravær). Offisielt 5 uker (som en reaksjon på karoshi-problemet, utbrenthet, i japansk arbeidsliv)
Kina Ikke påkrevd
Kroatia 18 virkedager
Latvia 4 uker
Mexico 7 dager
Nederland 20 8 28 4 uker
New Zealand 4 uker Fra 1. april 2007
Norge 25 11 36 25 virkedager (inkludert lørdager)
Paraguay 14 dager
Peru 14 dager
Polen 26 10 36 20 arbeidsdager, 26 arbeidsdager etter 10 års ansettelse
Portugal 22 arbeidsdager Opptil 25 dager hvis det ikke har vært fravær året før
Puerto Rico 15 dager
Romania min. 20 virkedager
Saudi-Arabia 15 dager
Singapore 7 dager
Sør-Afrika 21 sammenhengende dager
Spania 22 14 36
Storbritannia 20 8 28 20 kalenderdager pluss 8 «bank holidays» (britiske og irske helligdager, opprinnelig da bankene holdt stengt)
Sverige 25 11 36 25-32 virkedager avhengig av alder
Sveits 28 kalenderdager 28 kalenderdager = 20 virkedager
Sør-Korea 10 virkedager
Taiwan 7 dager
Tsjekkia 4 uker
Tyrkia 12 virkedager
Tyskland 24 10 34 4 uker, det vil si 24 arbeidsdager medregnet lørdag (selv om arbeidsuka er fra mandag t.o.m. fredag) pluss 9 til 13 høytidsdager
Tunisia 30 virkedager
Ukraina 24 kalenderdager
Ungarn 20 arbeidsdager
Uruguay 14 dager
USA 10 10 Det finnes ingen føderal lov som pålegger arbeidsgivere å tilby verken lønnet eller ulønnet ferie. 7-12 dager er imidlertid vanlig for de fleste arbeidstakere, for eksempel 10 virkedager med 8 national holidays. Ansatte i det amerikanske forsvaret opparbeider 2,5 dager hver måned, til sammen 30 feriedager i året, ikke medregnet national holidays[4]
Venezuela 15 dager 15 dager med lønn
Vietnam 14 8 22
Østerrike 25 13 38 For eldre arbeidstakere er det 42 dager lønnet ferie i året.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Lov om ferie [ferieloven] - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 27. oktober 2015. 
  2. ^ Her får du mest ferie artikkel i Aftenposten 19-06. 2007 Arkivert 21. juni 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Amerikanske og franske feriebestemmelser (på engelsk) Arkivert 3. juni 2006 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Center for Economic and Policy Research». Center for Economic and Policy Research (engelsk). Besøkt 24. juli 2022. 

Litteratur rediger

  • Arbeid og ferie for Norges ledelse: Håndbok for politisk ledelse, Statsministerens kontor.

Eksterne lenker rediger