Ansiennitet

Ansiennitet angir, i Norge, hvor lenge en person har vært ansatt i en bedrift. Begrepet brukes også av boligbyggelag når forkjøpsrett avklares.

Mange lønnssystemer er konstruert slik at man går trinnvis opp i lønn med stigende ansiennitet (ansiennitetsopprykk/opprykk på ansiennitetsstigen). Vær oppmerksom på at lønnsansiennitet kan være forskjellig fra bedriftsansiennitet fordi man kan få godkjent ekstra lønnsansiennitet som følge av utdanning eller tidligere yrkeserfaring.

Tariffavtalene har nærmere regler om hva slags utdanning/praksis som kan gi ekstra lønnsansiennitet.

Betydningen av ansiennitet for arbeidstagerens lønn avhenger av det som er fastsatt i de enkelte tariffavtaler (tjenesteansiennitet, tidligere lønnsansiennitet). For statens vedkommende er dette regulert ved hovedtariffavtalens regler, som bl.a. har bestemmelser om godskriving av tidligere offentlig og privat tjeneste og om tilleggsansiennitet, om godskriving fullt ut av all militærtjeneste m.m., om omsorgsarbeid i hjemmet, og som angir hvilke permisjoner som ikke avbryter tjenesteansienniteten. Dersom ikke annet er bestemt, beholdes tjenesteansienniteten ved direkte overgang fra en stilling til en annen i det statlige tariffområde, også ved overgang fra deltidsstilling til heltidsstilling. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesvern innebærer at arbeidsgiver må ta hensyn til arbeidstagere som har lang ansiennitet i virksomheten når det gjelder oppsigelse pga. driftsinnskrenkninger m.m. og når det gjelder fortrinnsrett til ny ansettelse. I tariffavtaler er det ofte fastsatt at ansienniteten under ellers like vilkår skal legges til grunn, både når det gjelder oppsigelser og permitteringer. Se link til Statens Personalhandbok: 7.3.4 § 4 Beregning av ansiennitet ved tilsetting http://www.sph.dep.no/Statens-Personalhandbok-2010/ Arkivert 3. oktober 2010 hos Wayback Machine.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.