Prikkedag

En prikkedag var i norsk tradisjon en fridag for tjenestefolket og en dag benyttet til småsysler i huset.[1][2] Det var ti prikkedager i året, alle med opphav i gamle katolske helligdager. Skikken med prikkedager holdt seg flere steder til inn i 1900-årene.

Å «prikke» var å pusle, å sysle med ubetydelig arbeid.[1]

HistorieRediger

I katolsk tid var det langt flere helligdager enn i dag, men mange av disse dagene ble fjernet som helligdager etter reformasjonen i 1537. Ti slike dager ble fjernet ved festdagsreduksjonen i 1770:[2]

For mange var det vanskelig å akseptere at disse dagene ikke lenger var helligdager, og en fortsatte å markere dagene med å gjøre så lite arbeid som mulig. Tjenestefolket fikk fri. Dagene ble omtalt som prikkedager og var en form for «halv-helligdager».

Da Suldal herredsstyre i et møte i 1901 hadde for seg et skriv fra Justits- og Politidepartementet om tjenesteforhold, ble det protokollført at ni av disse dagene fremdeles ble regnet som fridager for tjenestefolk i herredet.[2] Den eneste dagen som ikke er nevnt, er den «gamle jonsokdagen» syftesok, 2. juli.

I Haugesund har fire av prikkedagene tradisjonelt vært markedsdager og festdager: marimesse, jonsok (23. juni), mikkelsmesse og helgemesse.[3]

Nyere tidRediger

I nyere tid har handelsstanden i Haugesund brukt «prikkedag» om dager med markedsaktiviteter og tilbud, men dette har ikke vært knyttet til de opprinnelige datoene.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Ivar Aasen (2003). Norsk Ordbog (Ny utgåve ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 533. ISBN 82-521-5928-1. 
  2. ^ a b c Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227. 
  3. ^ «Prikkedager». Haugalandmuseet. Besøkt 17. desember 2020. 
  4. ^ «Det skjer i Haugesund: Prikkedag (Annonse)». Stavanger Aftenblad 29. mai 1998 (krever abonnement). Besøkt 3. desember 2020.