Wikipedia

Toppserien i fotball for kvinner

øverste nivå i norsk kvinnefotball
(Omdirigert fra «Eliteserien i fotball for kvinner»)
For den pågående sesongen, se: Toppserien 2024.

Toppserien i fotball for kvinner er den øverste divisjonen i norsk fotball for kvinner. Navnet «Toppserien» ble tatt i bruk offisielt foran 1996-sesongen. Siden den fikk offisiell status i 1987, het serien «1. divisjon fotball for kvinner» fram til 1995 og «Toppserien» fra 1996. I en liten periode het også Toppserien «Polygramserien» etter hovedsponsoren.

Toppserien i fotball for kvinner
Land Norges flagg Norge
Region UEFA
Forbund NFF
Antall klubber 10
Nedrykk til 1. divisjon
Nasjonal cup NM i fotball for kvinner
Turneringer Mesterligaen
Flest titler LSK Kvinner, Rosenborg (7)
Siste vinner Vålerenga (2024)
Toppserien 2024

Serien besto av 10 lag fra 1987 til 2006, og 12 lag fra 2007 til 2019. Før 2020-sesongen ble det bestemt en ny seriestruktur som innebar å gå ned til 10 lag og innføre sluttspill.

UEFA-ranking (2023)

rediger

UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.[1]

# Liga Poeng
13   Den belarusiske eliteserien i fotball for kvinner 18 500
14   Den kasakhstanske eliteserien i fotball for kvinner 18 500
15   Toppserien 17 500
16   Besta deild kvenna 17 000
17   Den ukrainske eliteserien i fotball for kvinner 17 000

Historie

rediger

Det ble arrangert flere kretsserier for kvinnelag mellom 1977 og 1979. Ingen av serievinnerne møtte hverandre, og slik sett var alle seriene autonome. I 1980 ble inndelingen slik at de beste lagene spilte i to regionale serier, mens det var en divisjon under, inndelt kretsvis. Først i 1982 ble det spilt en uoffisiell finale mellom vinnerne av de to regionale ligaene, Asker og Troll. Asker vant 3-0. I 1983 var det finale mellom Setskog og Trondheims-Ørn. Trondheims-Ørn vant 2-1.

Fra 1984 ble de regionale seriene utvidet fra to til tre serier; på Vestlandet, Østlandet og Trøndelag. Vinnerne av de tre seriene møttes i en egen runde der de spilte en kamp mot hverandre. Dette gjentok seg i 1985, og i 1986 ble også Nord-Norge inkludert. Dette ble imidlertid siste gang det ble arrangert regionale serier, da det i 1987 ble innført landsomfattende kvinnefotball.

Fra 1. divisjon til Toppserien

rediger

Fra 1987 til 1995 het den øverste divisjonen for kvinner 1. divisjon. Lagene som spilte i den første sesongen, ble valgt ut etter resultatet i fjorårets regionalbaserte serie og besto av ti lag. Utvelgelsen var sterkt østlandsdominert: De fem beste lagene fra Østlandet kom med, sammen med de to beste fra Vestlandet, de to beste fra Trøndelag og det beste fra Nord-Norge. Resultatet av det ble at den første serien besto av Sprint-Jeløy, Asker, Bøler, BUL og Setskog fra Østlandet, Klepp og Sandviken fra Vestlandet, Troll og Trondheims-Ørn fra Trøndelag og Grand Bodø fra Nordland. Akkurat som for herrer ga serien tre poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap.

Klepp vant den første sesongen, som ble spilt etter de noe spesielle reglene at alle kamper skulle ha en vinner, og uavgjortkamper gikk til straffesparkkonkurranse. Vinneren av straffesparkkonkurransen fikk et bonuspoeng og fikk dermed to poeng. Dette systemet fikk betydning for bronsemedaljen, som gikk til Asker på bekostning av Sandviken, som med moderne telling hadde kommet likt med Asker og hadde bedre målforskjell.

I de påfølgende sesongene fram til og med 1993 dominerte Asker og Sprint/Jeløy. De to lagene hadde allerede vunnet cupen gjentatte ganger, og de var blant favorittene. Asker vant serien fire ganger og Sprint/Jeløy to.

I 1994 tok Trondheims-Ørn over hegemoniet, og beholdt det i en lang periode som mangler sidestykke i norsk kvinnefotball. Ørn vant serien fire år på rad, og de dominerte også cupen. I 1996 skiftet ligaen navn til Toppserien,[Note 1] samtidig som 2. divisjon ble til 1. divisjon etc. I 1998 het serien også «Polygramserien» etter hovedsponsoren.

Trondheims-Ørn og Asker vant to ganger hver i de fire neste sesongene. Askers første seier i Toppserien, i 1998, var spesielt imponerende; laget ga ikke fra seg et eneste poeng i hele sesongen.

Trondheims-Ørn (fra 2020 Rosenborg) vant sin foreløpig sjuende og siste tittel i 2003. Mellom 2004 og 2011 dominerte Røa med fem av åtte mulige titler, sterkest utfordret først av Kolbotn og deretter Stabæk, som hadde tatt over lisensen og spillerstallen til Asker. LSK Kvinner, etterfølgerne til Setskog/Høland og Team Strømmen, tok deretter over på 2010-tallet med sju titler, inkludert seks strake fra 2014 til 2019 og en tangering av Røas poengrekord i 2018.

Den nest øverste divisjonen ble redusert fra seks avdelinger til en avdeling med ti lag fra og med 2001. Mellom 2007 og 2019 spilte 12 lag i Toppserien for kvinner. De 12 lagene ble kvalifisert til spill i Toppserien i 2007 på bakgrunn av resultater i 2006 etter følgende modell:

  • Nummer 1-8 i Toppserien
  • Nummer 1 og 2 i 1. divisjon (Asker og Kattem)
  • Kvalifisering mellom nummer 10 i Toppserien og nummer 3 i 1. divisjon (Liungen og Grand Bodø).
  • Kvalifisering mellom nummer 9 i Toppserien og nummer 4 i 1. divisjon (Klepp og Manglerud Star).

I 2008 innførte NFF Jenteløftet, det vil si en satsing på kvinnefotball som blant annet gikk ut på at lagene ville få litt mer penger, og med færre begrensninger, og at Norges Fotballforbund betalte reisen mellom kampene. Jenteløftet ble senere erstattet av «Klubben som sjef» i 2012, der det ble lagt mer vekt på klubbenes innsats.[2]

Serien ble igjen kuttet ned til ti lag fra 2020; de ni øverste lagene fikk sikker plass, lag nr. 10 spilte om siste plass mot vinneren fra 1. divisjon 2019. En ny sluttspillmodell med i alt mellom 26 og 28 kamper i en sesong er vedtatt men på grunn av koronaviruspandemien ble den umulig å gjennomføre verken i 2020 eller 2021.

Samarbeid med herreklubber

rediger
Kvinner[Note 2] Menn[Note 3]
Toppserielag Periode Periode Eliteserielag
Asker 1987–2008 1951–1959 Asker
Vard 1989 1976 Vard
Haugar 1994–1996 1981[Note 4] Haugar
Molde 1994 1957–1958, 1974–1978, 1980, 1982, 1984–1993, 1995–2006, 2008– Molde
Stabæk 2009– 1995–2004, 2006–2012, 2014– Stabæk
LSK Kvinner 2010–[Note 5]
1952–1961, 1975–2019, 2021 - Lillestrøm
Vålerenga 2012– 1948–1952, 1954–1957, 1959–1968, 1973–1975, 1977–1990, 1994–1996, 1998–2000, 2002– 2023 Vålerenga
Lyn 2018– 1948–1953, 1960–1969, 1971–1973, 1978, 1980–1981, 1991–1993, 1997, 2001–2009 Lyn
Rosenborg 2020–[Note 6] 1960–1962, 1967–1977, 1979– Rosenborg

Enda det stort sett tilhører unntakene, har det skjedd at en klubb har vært i toppen for både kvinner og menn i fotball. Det første tilfelle av dette er Asker Fotball og Asker Fotball Kvinner. Deretter var det Vard, Haugar og Molde. Av disse er det bare Molde som har vært etablert i Tippeligaen over lengre tid.

I tillegg til disse lagene har også Viking og Fyllingen hatt et lag i den øverste avdelingen for begge kjønn, da i den tredelte (og firedelte) serien fra 1984 til 1986.

I 2009 satset Stabæk på Toppserien etter at de året før hadde skaffet seg plassen til Asker og flesteparten av spillerne deres. (Stabæk rykket dermed ikke opp til den øverste divisjonen.) Ettersom Moldes herrelag rykket ned og damelaget opp samtidig, var Stabæk den første klubben som hadde to lag i den øverste divisjonen samtidig. I 2010 skiftet Team Strømmen til LSK Kvinner og ble et samarbeidslag med Lillestrøm Sportsklubb. Per april 2012 er imidlertid de to ikke samme klubb, samarbeidsavtale går ut etter sesongen 2024, Årsmøte i Lillestrøm Sportsklubb vedtok i 2022 å ikke inlemme LSK Kvinner inn i klubben, de vil satse på egent kvinnelag i 2. divisjon på 2024. I 2012 spiller også Vålerenga Fotball Damer i den øverste divisjonen for kvinner.

I 1. divisjon for kvinner har også Kongsvinger og Sarpsborg 08 vært represent. Det er i senere tid vært snakk om rekorder i forhold til hvem som er først for begge kjønn. Rekordlisten ser slik ut:

Lag Rekord
Asker Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn (1987)
Molde Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn der herrelaget er etablert i Tippeligaen (1994)
Stabæk Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig, og der laget er etablert (2009)
Stabæk Første lag som har vunnet serien for begge kjønn (2010)
Stabæk Første lag som har vunnet cupen for begge kjønn (2011)
Vålerenga Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig der begge lag har rykket opp til den øverste divisjonen gjennom sportslig innsats (2012)

Medaljevinnere og toppscorere siden 1984

rediger
År Gull Sølv Bronse Toppscorer Mål
1984 Sprint/Jeløy Trondheims-Ørn Nymark IL (Ikke felles serie) -
1985 Nymark IL Asker Trondheims-Ørn (Ikke felles serie) -
1986 Sprint/Jeløy Troll Klepp og Grand Bodø (Ikke felles serie) -
1987 Klepp Sprint/Jeløy Asker Lisbeth Bakken, Sprint-Jeløy 14
1988 Asker Klepp Trondheims-Ørn Linda Medalen, Asker 22
1989 Asker Sprint/Jeløy Klepp Gunn Nyborg, Asker 19
1990 Sprint/Jeløy Asker Klepp Petra Bartelmann, Asker 23
1991 Asker Sprint/Jeløy Sandviken Linda Medalen, Asker 29
1992 Asker Setskog/Høland Sprint/Jeløy Petra Bartelmann, Asker 22
1993 Sprint/Jeløy Trondheims-Ørn Asker Randi Leinan, Trondheims-Ørn 26
1994 Trondheims-Ørn Asker Sprint/Jeløy Kristin Sandberg, Asker 24
1995 Trondheims-Ørn Setskog/Høland Sandviken Randi Leinan, Trondheims-Ørn 31
1996 Trondheims-Ørn Sandviken Asker Randi Leinan, Trondheims-Ørn 27
1997 Trondheims-Ørn Asker Klepp Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn 24
1998 Asker Trondheims-Ørn Athene Moss Marianne Pettersen, Asker 36
1999 Asker Trondheims-Ørn Klepp Kjersti Thun, Asker 23
2000 Trondheims-Ørn Asker Kolbotn Kjersti Thun, Asker
Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn		 24
2001 Trondheims-Ørn Kolbotn Arna-Bjørnar Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn 31
2002 Kolbotn Asker Trondheims-Ørn Marianne Pettersen, Asker 22
2003 Trondheims-Ørn Kolbotn Asker Marianne Pettersen, Asker
Solveig Gulbrandsen, Kolbotn
Bente Musland, Arna-Bjørnar		 15
2004 Røa Trondheims-Ørn Fløya Kristy Moore, Fløya 20
2005 Kolbotn Team Strømmen Fløya Tone Heimlund, Fløya 18
2006 Kolbotn Trondheims-Ørn Røa Elise Thorsnes, Arna-Bjørnar
Tonje Hansen, Kolbotn		 19
2007 Røa Kolbotn Asker Melissa Wiik, Asker 22
2008 Røa Team Strømmen Asker Kristy Moore, Fløya 22
2009 Røa Stabæk Kolbotn Lene Mykjåland, Røa 20
2010 Stabæk Røa Kolbotn Lise Klaveness, Stabæk 21
2011 Røa Stabæk Kolbotn Elise Thorsnes, Røa 27
2012 LSK Kvinner Stabæk Arna-Bjørnar Isabell Herlovsen, LSK Kvinner 25
2013 Stabæk LSK Kvinner Arna-Bjørnar Elise Thorsnes, Stabæk 19
2014 LSK Kvinner Stabæk Arna-Bjørnar Debinha, Avaldsnes 20
2015 LSK Kvinner Avaldsnes Røa Isabell Herlovsen, LSK Kvinner 19
2016 LSK Kvinner Avaldsnes Stabæk Isabell Herlovsen, LSK Kvinner 30
2017 LSK Kvinner Avaldsnes Stabæk Guro Reiten, LSK Kvinner 18
2018 LSK Kvinner Klepp Arna-Bjørnar Guro Reiten, LSK Kvinner 21
2019 LSK Kvinner Vålerenga Klepp Kennya Cordner, Sandviken 17
2020 Vålerenga Rosenborg Avaldsnes Njoya Nkout, Vålerenga 10
2021 Sandviken Rosenborg LSK Kvinner Emilie Haavi, LSK Kvinner 13
2022 Brann Vålerenga Rosenborg Elise Thorsnes, Vålerenga 19
2023 Vålerenga Rosenborg LSK Kvinner Anna Aahjem, Lyn
Olaug Tvedten, Vålerenga 		13
2024 Vålerenga Brann Rosenborg Anna Aahjem, Brann 18

Lag med flest seriemesterskap

rediger

Inkludert sesongene 1984-2024.

Antall Lag
7 Rosenborg, LSK Kvinner
6 Asker
5 Røa
4 Sprint/Jeløy
3 Kolbotn, Vålerenga
3 Stabæk, Brann
1 Nymark, Klepp

Lag med flest seriemedaljer

rediger

Inkludert sesongene 1984–2024 (det regnes delt bronse for 1986).

Antall Lag
21 Rosenborg[Note 7]
18 Asker
13 LSK Kvinner[Note 8]
10 Athene Moss[Note 9], Kolbotn
9 Klepp
8 Røa, Stabæk
6 Brann[Note 10]
5 Arna-Bjørnar, Vålerenga
4 Avaldsnes, Sandviken
2 Nymark, Fløya
1 Troll, Grand-Bodø
rediger

Denne tabellen viser først klubber som har skiftet navn, det vil si der kvinnelaget enten bare har skiftet navn eller gått ut av den tidligere klubben og dannet en ny. Dette inkluderer lag der kvinnelaget forsvinner, men klubben fortsetter med annet. I den andre delen viser tabellen lag som har tatt over plassen til andre lag gjennom avtale. Det tar ikke hensyn til lag som rykker opp som resultat av at lag trekker seg, men avtaler der en klubb tar over en annen klubbs plass og som oftest spillere. Den siste delen tar med lag som aldri har vært i den øverste divisjonen, men som likevel har vært med i kvinnefotball i en lang stund.


Nåværende navn Tidligere navn Opprinnelig navn
Amazon Grimstad (1999-) Jerv (198?-1999) Amazon (1970-??)
Arna-Bjørnar (2001-) Bjørnar Idrettslag(??-2001)
Arna Turn og Idrettslag (-2001)		 Ådnamarka
Arna Turn og Idrettslag
Rapid Athene Athene Moss (1997-2001)[Note 11] Sprint/Jeløy (-1997)
AaFK Fortuna (2020-) Fortuna Ålesund (1991-2019) Guard
(nedlagt)[Note 12] Nittedal Gjelleråsen
(nedlagt)[Note 13] Fotballklubben Larvik (1997-2010) Halsen
Nanset
Grei Kvinner Elite Linderud-Grei Linderud IL
SF Grei
LSK Kvinner (2010-) Team Strømmen (2002-2009)
Setskog-Høland (1989-2001)		 Setskog (-1989)
Høland (-1989)
Rosenborg BK Kvinner (2020-) Trondheims-Ørn (1972-2019)
Urædd/Pors (2019-) Urædd (2008-2018) og
Pors Grenland (2011-) gikk sammen		 Bamble (2003?-2007) og Stathelle

Lag som har tatt over plassen, men ikke klubben.
Ny klubb Mellomstadium Tidligere klubb
Fortuna Ålesund SIF/Fortuna Spjelkavik
Stabæk Asker

Lag som ikke har spilt i Toppserien
Nåværende navn Tidligere navn Opprinnelig navn
Raufoss (2010-) Gjøvik Fotballklubb (2005-2009)
Gjøvik/Reinsvoll (2002-2004)
Gjøvik Fotballklubb (1996-2002)		 Raufoss/Vind

Lag i kursiv har ikke spilt i den øverste divisjonen, men tas med for å se på tendensen. Lag i fet skrift er navnet laget brukte i den øverste divisjonen

Fortuna Ålesund og Stabæk tok imidlertid ikke over respektive Spjelkavik eller Asker, og dermed regnes de som separate enheter blant annet i maratontabellen.

Troll ble til Rindals-Troll, og gikk senere inn i Rindal FK og Rindal IL, som ikke har kvinnefotballavdeling. Kattem het en stund Kattem/Leinstrand.

Utbredelse

rediger

Geografisk har Toppserien blitt godt representert av 13 av 15 Norges fylker, de eneste fylkene som mangler er Østfold og Finnmark. Av fotballkretsene fra 2023 er bare Finnmark ikke representert. En geografisk inndeling av lagene etter fylke ser slik ut (inkludert 2023-sesongen, fotballkretser i parentes der disse skiller seg nevneverdig fra fylkene):

Fylke Antall lag Lagene
Akershus 7 Asker (Oslo), Gjelleråsen, Jardar (Oslo), Kolbotn (Oslo), LSK Kvinner, Skedsmo, Stabæk (Oslo)
Oslo 6 BUL[Note 14], Bøler, Linderud-Grei, Røa, Vålerenga, Lyn
Trøndelag 5 Byåsen, Heimdal, Kattem, Rosenborg, Verdal
Møre og Romsdal 4 Fortuna (Sunnmøre), Molde (Nordmøre og Romsdal), Spjelkavik (Sunnmøre)[Note 15], Troll (Trøndelag)[Note 16]
Rogaland 4 Avaldsnes, Haugar, Klepp, Vard Haugesund
Vestland 4 Arna-Bjørnar (Hordaland), Kaupanger (Sogn og Fjordane), Sandviken (Hordaland), Åsane (Hordaland)
Agder 2 Amazon Grimstad, Donn
Buskerud 2 Liungen, Sprint/Jeløy (Athene Moss)
Troms 2 Fløya (Troms), Medkila (Hålogaland)
Innlandet 1 Fart (Indre Østland krets)
Nordland 1 Grand Bodø
Telemark 1 Urædd
Vestfold 1 Larvik

Rekorder

rediger
  • Flest ligatitler har Trondheims-Ørn og LSK Kvinner med 7. Nummer 3 er Asker med 6.
  • Flest poeng i en sesong (10 lag, 1987-2006) har Asker med 54 poeng (maksimalt) i 1998. Trondheims-Ørn er på andre med 52 (i 2001).
  • Flest poeng i en sesong (12 lag, fra 2007) er 61, oppnådd av Røa (2008) og LSK Kvinner (2018)
  • Flest toppseriekamper på rad uten poengtap har LSK Kvinner med 28 fra 14. serierunde i 2017 til 19. serierunde i 2018.[3][4]
  • Flest serierunder på rad uten tap har Stabæk med 43, fra 13. juni 2009 og til og med 5. juni 2011.
  • Største poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien (10 lag) var det mellom Asker (1) og Trondheims-Ørn (2) i 1998-sesongen, da det skilte lagene 14 poeng.
  • Største poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien (12 lag) var det mellom Røa (1) og Team Strømmen (2) i 2008-sesongen, da det skilte lagene 15 poeng.
  • Minste poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien var det mellom Vålerenga (1) og Rosenborg (2) i 2020-sesongen, da de ble skilt på målforskjell (med sju måls forskjell i favør Vålerenga)
  • Flest toppseriekamper på rad uten poeng har Fart med 27, 18. til 22. serierunde i 2008 og deretter hele 2012-sesongen.
  • Flest toppseriekamper på rad fra sesongstart uten poeng har Fart fra 2012-sesongen med 22.
  • Færrest poeng i en sesong har Fart fra 2012-sesongen med 0 poeng.
  • Seriemester med færrest poeng er Vålerenga fra 2020-sesongen med 38 poeng, foran Rosenborg på målforskjell.
  • Seriemester med færrest scorede mål er Røa fra 2004-sesongen og Vålerenga fra 2020-sesongen, begge med 39 mål.
  • Beste debutant i den øverste divisjonen er Fotballklubben Donn og Avaldsnes Idrettslag, om man bare regner med lag som har rykket opp. Donn endte på 4.-plass i sin debutsesong i 1993, og Avaldsnes tok samme plassering i 2013.
  • Nedrykkslag med flest poeng er, om vi ser bort fra Askers tvangsnedflytting, BUL, som rykket ned med 18 poeng i 1991 (på målforskjell, de hadde -5 i forhold til Trondheims-Ørn).
  • Minste avstand mellom sikker plass og nedrykksplass var det mellom Klepp og Liungen i 2003. Klepp hadde to mål bedre målforskjell, men færre antall scorede mål og tap i begge innbyrdes oppgjør.
  • Lengst uavbrutt i Toppserien har Rosenborg, LSK Kvinner og Klepp vært. Alle har vært i øverste divisjon siden oppstarten i 1987.
  • Største seier i Toppserien er Trondheims-Ørns seier 13-0 over Grand Bodø den 10. oktober 1999 og Røas seier over Linderud-Grei den 16. april 2011, også den 13-0. Rett bak er Fløyas seier over Liungen den 14. mai 2005 og Røas seier over Fart den 26. april 2008. Begge endte 12-0.
  • Flest mål i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2001-sesongen med 90 mål.
  • Flest mål i en sesong (12 lag) har Røa fra 2008-sesongen med 90 mål.
  • Færrest baklengsmål i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2003-sesongen med -7.
  • Færrest baklengsmål i en sesong (12 lag) har Stabæk fra 2010-sesongen med -8.
  • Færrest baklengsmål på hjemmebane i en sesong har Stabæk fra 2010-sesongen med null baklengs.
  • Flest kamper på rad uten baklengsmål, 7 kamper, Stabæk (13. - 19. runde 2013). Totalt 637 minutter. (6 kamper, har i kronologisk rekkefølge: Trondheims-Ørn (fra og med 6. til og med 11. serierunde 2001), Kolbotn (16. runde i 2001 til og med 3. runde i 2002), Røa (1. til og med 6. serierunde 2008) og Stabæk (2. til og med 7. serierunde 2011). Av disse har Stabæk flest minutter; 648 minutter uten baklengsmål. Trondheims-Ørn har 639, Røa har 605 og Kolbotn 593 minutter.)
  • Flest hjemmekamper på rad uten baklengsmål, har Stabæk med femten kamper. Fra og med første serierunde 2010 til og med syvende serierunde 2011.
  • Best målforskjell i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2001-sesongen med +77.
  • Best målforskjell i en sesong (12 lag) har Røa fra 2008-sesongen med +80.
  • Dårligst målforskjell i en sesong har Fart fra 2012 med -99 (9-108)
  • Færrest mål i en sesong har Kaupanger i 1999-sesongen med 5.
  • Flest baklengsmål i en sesong har Fart fra 2012-sesongen med 108.
  • Flest nedrykk har Grand Bodø med 7.
  • Færrest mål i en serierunde er 6 mål, den 15. runden 2014. Fire av seks kamper endte med 1–0-seier.

Maratontabell

rediger

Tabellen tar med alle kampene fra 1987 til og med 2020. Administrative poengtrekk er ikke tatt med.

Lag K V U T + − P3 PPK3 Ses Nå
Rosenborg 664 359 113 192 1621 938 1190 1,79 34 TS
Lillestrøm 664 362 90 212 1543 1165 1176 1,77 34 TS
Kolbotn 520 284 85 151 1213 713 937 1,80 26 TS
Klepp 664 269 121 274 1165 1183 929 1,40 34 TS
Asker 386 270 45 71 1236 448 855 2,22 21 3
Røa 412 223 74 115 905 544 743 1,80 19 1
Arna-Bjørnar 466 218 86 162 973 731 740 1,59 23 TS
Sandviken 526 179 90 257 811 1087 627 1,19 27 TS
Athene Moss 270 143 46 81 664 404 475 1,76 15 3
Stabæk 242 142 49 51 570 219 475 1,96 11 TS
Avaldsnes 172 95 30 47 351 201 315 1,83 8 TS
Vålerenga 194 80 40 74 297 325 280 1,44 9 TS
Fløya 232 69 32 131 345 548 239 1,03 12 1
Amazon Grimstad 216 61 34 121 263 425 217 1,00 10 1
Grand Bodø 214 33 29 152 235 655 128 0,60 11 2
Bøler 144 36 34 74 196 361 142 0,99 8 -
Kattem 150 32 20 98 180 413 116 0,77 7 -
Donn 76 30 10 36 114 163 100 1,32 4 -
Medkila 150 24 21 105 135 416 93 0,62 7 1
BUL, Oslo 72 17 9 46 91 182 60 0,83 4 -
Jardar 90 15 12 63 128 253 57 0,63 5 -
Haugar 54 14 8 32 70 124 50 0,93 3 2
Skedsmo 54 14 7 33 81 176 49 0,91 3 3
Larvik 76 10 12 54 83 260 42 0,55 4 -
Liungen 72 10 7 55 86 280 37 0,51 4 -
Lyn 62 13 14 35 74 123 53 0,85 3 TS
Byåsen 72 7 7 58 59 260 28 0,39 4 2
Heimdal 18 4 2 12 27 76 14 0,78 1 -
Linderud-Grei 44 3 5 36 32 158 14 0,32 2 1
Troll 18 2 5 11 17 33 11 0,61 1 -
Fart 66 2 5 59 36 253 11 0,17 3 1
Vard 18 3 0 15 11 82 9 0,50 1 -
Gjelleråsen 18 0 6 12 22 61 6 0,33 1 -
Urædd 22 1 3 18 12 72 6 0,27 1 2
Spjelkavik 18 1 2 15 23 65 5 0,28 1 -
Molde 18 1 1 16 11 62 4 0,22 1 2
Verdal 18 1 0 17 25 88 3 0,17 1 3
Fortuna Ålesund 22 0 3 19 18 87 3 0,14 1 1
Kaupanger 18 0 1 17 5 94 1 0,06 1 1
  • Sammenslåinger og navneendringer:
    • Sprint/Jeløy ble til Athene Moss i 1997
    • Setskog/Høland ble til Team Strømmen i 2000 og LSK Kvinner (Lillestrøm) i 2010
    • Bjørnar var med på å danne Arna-Bjørnar i 2001
    • Stabæk tok over toppserielisensen til Asker i 2009, men ikke resten av breddefotballen, og de to er derfor regnet forskjellig.
    • Trondheims-Ørn skiftet navn til Rosenborg BK Kvinner i 2020.

Publikum

rediger
Gjennomsnittlig tilskuertall i Toppserien fra 2012-2024
År Publikumsnitt Høyeste snitt (enkeltrunde) Totalt antall
2012 194[5] 317 (Runde 6) 25 652
2013 198[6] 257 (Runde 2) 26 173
2014 223[7] 537 (Runde 22) 29 452
2015 225[8] 386 (Runde 6) 29 726
2016 190[9] 276 (Runde 1) 25 081
2017 238[10] 783 (Runde 17) 31 498
2018 254[11] 408 (Runde 9) 33 641
2019 274[12] 610 (Runde 9) 36 274
2020[Note 17] 135[13] 184 (Runde 16) 12 222
2021[Note 18] 238[14] 780 (Runde 13) 21 450
2022 Grunnspill[Note 19] 583[15] 2593 (Runde 14) 52 471
2022 Sluttspill topp 4 547[16] 771 (Runde 1 og 6) 6 571
2022 Sluttspill[Note 20] 221[17] 391 (Runde 7) 6 205
2023[Note 21] 481[18] 1562 (Runde 12) 65 039
2024 555[19] 1370 (Runde 6) 74 942
2025

Se også

rediger

Noter

rediger
  1. ^ NFFs offisielle navn på serien var Toppserien allerede i 1996 (se f.eks. NFFs årbøker), men det tok noen år før alle aviser og medier tok i bruk dette navnet. Derfor ble serien av mange feilaktig kalt «Eliteserien for kvinner» i en overgangsperiode.
  2. ^ Regnes fra 1987
  3. ^ Regnes fra 1948
  4. ^ FK Haugesund ikke inkludert
  5. ^ Som LSK Kvinner
  6. ^ Trondheims-Ørn ikke inkludert
  7. ^ 16 medaljer under navnet Trondheims-Ørn
  8. ^ To medaljer under navnet Setskog/Høland og to under navnet Team Strømmen
  9. ^ Ni av medaljene under navnet Sprint/Jeløy
  10. ^ Fire av medaljene under navnet Sandviken
  11. ^ Topplaget ble nedlagt, men Athene Moss fortsatte på J16-nivå og nedover
  12. ^ Nedlagt på elitenivå. Spiller fortsatt for junior
  13. ^ Nanset startet opp igjen kvinnelaget fra 2011.
  14. ^ BUL var Oslo-basert i hele sin periode som topplag i 1. divisjon for kvinner.
  15. ^ Det finnes argumenter for at Spjelkavik og Fortuna regnes som samme lag, men det forelå ingen offisiell sammenslåing.
  16. ^ Rindal kommune ble i 2019 innlemmet i Trøndelag fylke. Men da Troll spilte i toppserien var kommunen en del av Møre og Romsdal fylke.
  17. ^ Toppserien redusert fra 12 til 10 lag. Nytt serieoppsett utsatt grunnet koronapandemien.
  18. ^ Nytt seriesystem utsatt grunnet utsatt seriestart som følger av koronapandemien.
  19. ^ Nytt seriesystem med sluttspill.
  20. ^ De to øverste lagene fra 1. divisjon deltar i sluttspillet.
  21. ^ Sluttspill avviklet, lagene møter hverandre 3 ganger.

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.uefa.com/nationalassociations/uefarankings/womenscountry/#/yr/2023
  2. ^ Ny strategi for kvinnefotballen Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. – fotball.no, 7. mars 2012, hentet 13. april 2012
  3. ^ «LSK forlenget vanvittig seiersrekke». Aftenposten. NTB. Arkivert fra originalen 19. august 2018. Besøkt 19. august 2018. 
  4. ^ Gamlemoen, Pål Strande (21. oktober 2018). «Reiten og LSK tapte for første gang på 436 dager». 100% Fotball. itromso.no. Arkivert fra originalen 22. oktober 2018. Besøkt 22. oktober 2018. 
  5. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2012». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  6. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2013». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  7. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2014». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  8. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2015». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  9. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2016». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  10. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2017». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  11. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2018». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  12. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2019». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  13. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2020». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  14. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2021». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  15. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien grunnspill 2022». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  16. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien topp 4 sluttspill 2022». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  17. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien sluttspill 2022». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  18. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien 2023». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  19. ^ Fotballforbund, Norges. «Toppserien». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Toppserien_i_fotball_for_kvinner&oldid=24820622»