Jenteløftet er prosjekter i ulike idretter for å styrke satsingen på kvinneidretten.

I Hurtigløp på skøyter ble Jenteløftet lansert under Landsmesterskapet i Bjugn i 2010 av breddeutvalget i Norges Skøyteforbund, med målsetning om å jobbe for å rekruttere flere jenter, ta vare på de og ikke minst beholde jentene i skøytesporten.

I fotball ble Jenteløftet lansert av Norges Fotballforbund i desember 2007, der målet «er å styrke satsingen på Toppfotball Kvinner» i en prosjektperiode fra 2008-2012.[1] Tanken bak jenteløftet var å gjøre kvinnefotball, især Toppserien mer attraktivt. NFF og samarbeidspartnere har øremerket 270 millioner kroner på dette prosjektet.


Mål og midler rediger

Målene til Jenteløftet var både presise (å vinne medalje i EM i 2009, VM i 2011 og Women's Champion's League) og hårete (bygge opp sterke klubborganisasjoner, rekruttere, utvikle og beholde flere jentespillere). Det målet som har fått mest oppmerksomhet er imidlertid «100 000 tilskuere årlig innen 2012» og «Toppserien skal bli mer attraktiv og konkurransedyktig for spillere, trenere, ledere, sponsorer, media og publikum».[2]

Midlene har vært blant annet at klubbene får en million i året øremerket til administrative og sportslige utgifter, dekket reiseutgifter til kamp og treningsopphold på La Manga og nedsettelsen av en prosjektorganisasjon i NFF for å passe på utviklingen. Blant mediene som har vært vesentlige i å fronte kvinnefotball i begynnelsen av denne perioden var TV 2, men med skepsis.[3]


Kritikk rediger

Jenteløftet fikk en relativt myk førstesesong, og det var forsiktig entusiasme fra spillere.[4] Etter ett år la J19-trener Jarl Torske merke til en økning i heltidsansatte og, han var forsiktig optimist i mars 2009.[5]

Imidlertid var han alene om optimismen, og det kom stadig flere kritiske røster. Særlig kom kritikken fra Trondheim, der Trondheims-Ørn i lengre tid har måttet leve en nomadetilværelse med 10 hjemmebaner på sine 23 sesonger og Kattem har måttet spille i Orkdal. Fotballspilleren Kristin Lie (Trondheims-Ørn) gikk langt i å si at hun ikke hadde merket stor forskjell i det hele tatt.[6] Kattems styreleder Olaf Bjørnås mente langt på vei at Jenteløftet hadde vært en publikumsmessig fiasko og at det var dårlig kommunikasjon mellom klubbene og NFF.[7] I tillegg til kritikk for manglende publikumsøkning og ikke merkbar forandring, fikk også NFFs prosjekt kritikk for manglende fleksibilitet i forhold til å flytte på kamper.[8]

I tillegg til ren kritikk fikk også NFF dårlig PR som resultat av at fem Røaspillere trakk seg fra landslaget i protest mot utviklingen der, og at NFF gjorde lite eller ingenting for å løse opp i situasjonen, og dessuten kuttet TV 2 ned på antall kamper de valgte å vise. Sesongoppsettet for 2009-sesongen fikk også kritikk fra mange hold, som mente det tette kampprogrammet, plasseringen av 16. mai-kampene og den unødvendig store sommerpausen virket mot Jenteløftets ambisjoner om å trekke flere publikummere. Ingen av disse sakene hadde å gjøre direkte med prosjektet Jenteløftet, men de ble assosiert med Jenteløftet likevel.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger