Eivind Gleditsch

norsk arkitekt

Eivind Gleditsch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Oslo[2]) var en norsk arkitekt. Han var bror til Ellen Gleditsch og Kristian Gleditsch.

Eivind Gleditsch
Født24. mars 1885[1]Rediger på Wikidata
Mandal
Død1943Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
SøskenEllen Gleditsch
Kristian Gleditsch
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård

Drammensveien 82 (oppført i 1930, huser nå Kroatias og Venezuelas ambassader)
Tidligere stasjonsmesterbolig ved Bestun stasjon
Den tidligere stasjonsmesterboligen ved Skøyen stasjon

Utdannelse og virke rediger

Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908.[3] Han arbeidet deretter en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.[4]

I 1912 etablerte Gleditsch egen praksis, og fra 1913 var han lærer for bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[5] Omtrent fra samme tid arbeidet han som jernbanearkitekt. Da hadde han allerede deltatt i flere arkitektkonkurranser om utforming av jernbanestasjoner.[6] Gleditsch var dessuten tegnelærer ved Norsk Korrespondanseskole og utarbeidet kursopplegg for dem.[7]

I sitt virke som arkitekt tegnet Gleditsch bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men det er som jernbanearkitekt han har satt mest spor etter seg, skjønt et par av stasjonsbygningene er revet. Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.[8]

Gleditsch er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.[2]

Verker i utvalg rediger

Årstallet angir ferdigstillelsen gvis ikke annet er oppgitt.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Grav - Begravde i Oslo: Eivind Gleditsch | Esther Susanne Gleditsch». www.begravdeioslo.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  3. ^ Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908
  4. ^ O. Alstad, red. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Bruns boghandel. s. 252. 
  5. ^ Eiliv Fougner, red. (1916). Norske ingeniører og arkitekter: Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania. s. 134. 
  6. ^ Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912.
  7. ^ Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.
  8. ^ Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.
  9. ^ Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 978-82-91448-48-0. 
  10. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 66.
  11. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 116.
  12. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 118.
  13. ^ Hartmann et al, s. 195.
  14. ^ Hartmann et al, s. 126.
  15. ^ Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 144. 
  16. ^ «Schiøtts vei». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023. 
  17. ^ «Kiellands dropsfabrikk, Tøyengaten 31». Arkitekturhistorie - arc! nouveau (www.artemisia.no). Besøkt 6. februar 2023. 
  18. ^ Hartmann et al, s. 180.
  19. ^ Sissel Ribe og Henning Weyergang-Nielsen (2010). Kraftoverføringens kulturminner. Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 315–319, 333–336. ISBN 978-82-410-0728-6. 
  20. ^ Henning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46.
  21. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945. Oslo: Fredhøi. s. 61. 
  22. ^ «Drammensveien». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.