Eivind Gleditsch

norsk arkitekt

Eivind Gledistch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Oslo[2]) var en norsk arkitekt. Han var bror til Ellen Gleditsch og Kristian Gleditsch.

Eivind Gleditsch
Eivind Gleditsch.jpg
Født24. mars 1885[1]Rediger på Wikidata
MandalRediger på Wikidata
Død1943Rediger på Wikidata
Gravlagt Ullern kirkegårdRediger på Wikidata
Søsken Ellen Gleditsch, Kristian GleditschRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Drammensveien 82 (oppført i 1930, huser nå Kroatias og Venezuelas ambassader)
Tidligere stasjonsmesterbolig ved Bestun stasjon
Den tidligere stasjonsmesterboligen ved Skøyen stasjon

Utdannelse og virkeRediger

Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908[3] og arbeidet en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.[4] Han etablerte egen praksis i 1912 og var fra 1913 lærer for bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[5] Omtrent fra samme tid arbeidet han som jernbanearkitekt. Da hadde han allerede deltatt i flere arkitektkonkurranser om utforming av jernbanestasjoner.[6] Gleditsch var dessuten tegnelærer ved Norsk Korrespondanseskole og utarbeidet kursopplegg for dem.[7]

I sitt virke som arkitekt tegnet Gleditsch bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men det er som jernbanearkitekt han har satt mest spor etter seg, skjønt et par av stasjonsbygningene er revet. Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.[8]

Gleditsch er gravlagt på Ullern kirkegård.[2]

Verker i utvalgRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad»
  2. ^ a b Gravferdsetaten i Oslo kommune
  3. ^ Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908
  4. ^ O. Alstad, red. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Bruns boghandel. s. 252. 
  5. ^ Eiliv Fougner, red. (1916). Norske ingeniører og arkitekter: Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania. s. 134. 
  6. ^ Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912.
  7. ^ Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.
  8. ^ Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.
  9. ^ Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 978-82-91448-48-0. 
  10. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 66.
  11. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 116.
  12. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 118.
  13. ^ Hartmann et al, s. 195.
  14. ^ Hartmann et al, s. 126.
  15. ^ Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 144. 
  16. ^ Oslo byleksikon om Schiøtts vei
  17. ^ Artemisia.no
  18. ^ Hartmann et al, s. 180.
  19. ^ Sissel Ribe og Henning Weyergang-Nielsen (2010). Kraftoverføringens kulturminner. Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 315–319, 333–336. ISBN 978-82-410-0728-6. 
  20. ^ Henning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46.
  21. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945. Oslo: Fredhøi. s. 61. 
  22. ^ Oslo byleksikon om Drammensveien

LitteraturRediger

 Denne arkitekturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.