Eivind Gleditsch
Eivind Gledistch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Oslo[2]) var en norsk arkitekt. Han var bror til Ellen Gleditsch og Kristian Gleditsch.
| Eivind Gleditsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1885[1] Mandal | ||
| Død | 1943 | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård |
||
| Søsken | Ellen Gleditsch, Kristian Gleditsch |
||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Utdannelse og virkeRediger
Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908[3] og arbeidet en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.[4] Han etablerte egen praksis i 1912 og var fra 1913 lærer for bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[5] Omtrent fra samme tid arbeidet han som jernbanearkitekt. Da hadde han allerede deltatt i flere arkitektkonkurranser om utforming av jernbanestasjoner.[6] Gleditsch var dessuten tegnelærer ved Norsk Korrespondanseskole og utarbeidet kursopplegg for dem.[7]
I sitt virke som arkitekt tegnet Gleditsch bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men det er som jernbanearkitekt han har satt mest spor etter seg, skjønt et par av stasjonsbygningene er revet. Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.[8]
Gleditsch er gravlagt på Ullern kirkegård.[2]
Verker i utvalgRediger
- Stasjonsmesterbolig ved Bjørgeseter stasjon (sammen med Gudmund Hoel, 1913)[9]
- Enkle vokterboliger ved Nordagutu stasjon (dels sammen med Gudmund Hoel, 1913)[10]
- Detaljer på Ådalsbruk stasjon (1913)[11]
- Detaljer på Charlottenlund stasjon (Sammen med Gudmund Hoel, 1913)[12]
- 2 vokterboliger ved Øysteinstul stasjon på Sørlandsbanen (tegnet 1913, oppført 1916; nr.1 er fredet)[13]
- I forbindelse med utvidelsen og elektrifiseringen av Drammenbanen: Ny bygning og plattformhus ved Skøyen stasjon (1916)[14], Skarpsno stasjon (1917; revet), ny bygning ved Bestun stasjon (1918), ny stasjonsbygning ved Blommenholm stasjon (1919)[15]
- Stasjoner på Bratsbergbanen (ca. 1917, sammen med Gudmund Hoel): Tinnegrend (brant 2012), Dalsvatn, Valebø, Nisterud, Hoppestad og Borgestad
- Murvilla i Schiøtts vei 8 (på Bygdøy) for M.O. Schøyen (1920)[16]
- Stasjoner på Nordlandsbanen mellom Sunnan og Grong, (ca. 1920–23, tatt i bruk noe senere): Stod (revet 1989), Valøy og Jørstad
- Tilbygg på Kiellands dropsfabrikk (ca. 1920, revet og erstattet med nytt bygg 1938–39)[17]
- Bygdøy allé 26, Oslo (1921)
- Transformatorstasjoner ved Katterat og Narvik stasjon (sammen med Gudmund Hoel) til Ofotbanens elektrifisering i 1923[18][19]
- Innredning av lokaler for «De døves forening», Nordstrand (1926)[20]
- Murvilla i Drammensveien 82, Oslo, oppført for J.B. Bakke (1930; nå Venezuelas og Kroatias ambassader)[21][22]
ReferanserRediger
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad»
- ^ a b Gravferdsetaten i Oslo kommune
- ^ Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908
- ^ O. Alstad, red. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Bruns boghandel. s. 252.
- ^ Eiliv Fougner, red. (1916). Norske ingeniører og arkitekter: Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania. s. 134.
- ^ Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912.
- ^ Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.
- ^ Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.
- ^ Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 978-82-91448-48-0.
- ^ NSB Arkitektkontoret, s. 66.
- ^ NSB Arkitektkontoret, s. 116.
- ^ NSB Arkitektkontoret, s. 118.
- ^ Hartmann et al, s. 195.
- ^ Hartmann et al, s. 126.
- ^ Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 144.
- ^ Oslo byleksikon om Schiøtts vei
- ^ Artemisia.no
- ^ Hartmann et al, s. 180.
- ^ Sissel Ribe og Henning Weyergang-Nielsen (2010). Kraftoverføringens kulturminner. Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 315–319, 333–336. ISBN 978-82-410-0728-6.
- ^ Henning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46.
- ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945. Oslo: Fredhøi. s. 61.
- ^ Oslo byleksikon om Drammensveien
LitteraturRediger
- Norges statsbaner Arkitektkontoret ca. 1850–1913 (Riksarkivet, 1996)
- Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein; Reisegg, Øyvind (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 126. ISBN 82-05-25294-7.
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
.png){kind=small}