Bestun stoppested
Bestun stasjon ligger på Bestum i Oslo og ligger på Drammenbanen. Stasjonen drives i dag bare som vendeanlegg for lokaltog.
| Bestun stasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Den opprinnelige stasjonsbygningen, nå på Jernbanemuseet | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Sted | Bestum | ||||
| Kommune | Oslo | ||||
| Distanse | 4,31 km | ||||
| Arkitekt | Eivind Gleditsch (1918) | ||||
| Åpnet | 1884 | ||||
| Nedlagt | 1978 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Drammenbanen | ||||
| Plattform(er) | ingen | ||||
Posisjonskart   Bestun stoppested Bestun stoppested (Oslo) | |||||
 Bestun stasjon 59°55′13″N 10°39′53″Ø | |||||
HistorieRediger
Stasjonen ble opprettet 15. juli 1884 som Vækkerø stoppested. 15. august 1890 skiftet den navn til Bestum, og 1. september 1922 til Bestun. Fra mellomkrigstiden verserte det planer om å bygge en ringbane mellom Bestun og Grefsen som skulle spille en vesentlig rolle i den sammenhengen. Planene ble aldri satt ut i livet, og Oslotunnelen ble bygget som vest-øst-forbindelse i stedet.
Den første stasjonsbygningen var tegnet av Georg Andreas Bull i sveitserstil. I 1918 ble den erstattet av en murbygning tegnet av Eivind Gleditsch. Den opprinnelige bygningen ble flyttet til Norsk jernbanemuseum på Hamar.
Persontrafikken ble nedlagt 1973 og godstrafikken 1978. I dag drives stasjonen som vendeanlegg for lokaltogene som har endestasjon på Skøyen og regnes som del av Skøyen stasjon.[1]
SporplanRediger
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
ReferanserRediger
- ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.1.2 Stasjoner». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
LitteraturRediger
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 192–193. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 83–90.