Bestun stoppested
| Bestun stasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Den opprinnelige stasjonsbygningen, nå på Jernbanemuseet | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Sted | Bestum | ||||
| Kommune | Oslo | ||||
| Distanse | 4,31 km | ||||
| Arkitekt | Eivind Gleditsch (1918) | ||||
| Åpnet | 1884 | ||||
| Nedlagt | 1978 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Drammenbanen | ||||
| Plattform(er) | ingen | ||||
Posisjonskart   Bestun stoppested Bestun stoppested (Oslo) | |||||
 Bestun stasjon 59°55′13″N 10°39′53″Ø | |||||
Bestun stasjon ligger på Bestum i Oslo og ligger på Drammenbanen. Stasjonen drives i dag bare som vendeanlegg for lokaltog.
HistorieRediger
Stasjonen ble opprettet 15. juli 1884 som Vækkerø stoppested. 15. august 1890 skiftet den navn til Bestum, og 1. september 1922 til Bestun. Fra mellomkrigstiden verserte det planer om å bygge en ringbane mellom Bestun og Grefsen som skulle spille en vesentlig rolle i den sammenhengen. Planene ble aldri satt ut i livet, og Oslotunnelen ble bygget som vest-øst-forbindelse i stedet.
Den første stasjonsbygningen var tegnet av Georg Andreas Bull i sveitserstil. I 1918 ble den erstattet av en murbygning tegnet av Eivind Gleditsch. Den opprinnelige bygningen ble flyttet til Norsk jernbanemuseum på Hamar.
Persontrafikken ble nedlagt 1973 og godstrafikken 1978. I dag drives stasjonen som vendeanlegg for lokaltogene som har endestasjon på Skøyen og regnes som del av Skøyen stasjon.[1]
SporplanRediger
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
ReferanserRediger
- ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.1.2 Stasjoner». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
LitteraturRediger
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 192–193. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 83–90.