Åpne hovedmenyen
Den «store dragen fra øya Rhodos» illustrert i Athanasius Kirchers Mundus Subterraneus (1665).

Drage[1] eller drake[2] er et skremmende, ofte krypdyrliknende fabeldyr kjent fra myter, eventyr og folketro over store deler av verden. Dyret har varierende symbolsk betydning, men blir gjerne framstilt som et fantasifullt uhyre med kroppsdeler fra både varm- og kaldblodige dyr;[3] en kinesisk drage kan tolkes som en kombinasjon av løve og slange, mens drager i europeisk litteratur, billedkunst, kjennetegn og symboler ofte har kropp omtrent som en øgle, hode med horn, skjegg og ildsprutende kjeft, og vinger som hos en flaggermus.

Drage er en firefotet dyrefigur i våpenskjold og kunst fra middelalderen, for eksempel i en bord på Bayeux-teppet. Drager er også vanlig i stavkirkeikonografien som symbol på det onde som bekjempes. I nyere fantasilitteratur er det omtalt mange drager med forskjellige utforminger og egenskaper.

I overført betydning kan drage referere til en ondskapsfull person, som regel en eldre kvinne med skarp tunge (som spyr ild og gift).[1]

Drager i mytologiRediger

 
Den babylonske dragen Mušḫuššu framstilt på Istarporten som ble oppført av Nebukadnesar II (605-562 f.Kr.) og er rekonstruert i Pergamonmuseet i Berlin.

Georg og dragenRediger

 
«Sankt Georg og dragen» i Storkyrkan i Stockholm viser til legenden om Sankt Georg. Skulpturen er trolig lagd av Bernt Notke (født ca. 1440, død 1509). Kampen mot dragen symboliserer det godes kamp mot det onde.[4]

Sankt Georg, en kristen sagnskikkelse og helgen som angivelig kom fra Kappadokia og ble drept av keiser Diokletian rett etter år 300,[5] skal ifølge tradisjonen ha reddet en by i Libya fra en drage. Dragen spiste sauer, og i mangel på sauer gjerne jomfruer. Sankt Georg kommer nettopp den dagen dragen skal fôres med en prinsesse. Han dreper dragen med ett enkelt støt med lansen sin. Som belønning gir kongen ham en stor sum penger, men Georg deler pengene ut blant byens fattige før han rir videre.

Kulten rundt Georg-skikkelsen oppstod i den østlige kirken og kom til Roma sist på 600-tallet.[4] Dragekampen symboliserer det godes kamp mot det onde.[4] Bildeframstillinger av Georg er svært vanlige i kirkekunsten, særlig i perioden fra 1200- til 1500-tallet.[4]

Norrøn mytologiRediger

I norrøn mytologi kalles dragene gjerne orm eller lindorm.

I sagnet om Sigurd Fåvnesbane er Fåvne en ond drage som spyr gift. Sigurd må bruke både list og styrke for å beseire den og vinne skatten og jomfruen som dragen vokter.

Ifølge Gylvaginning i Snorre-Edda ligger Nidhogg og gnager på verdenstreet Yggdrasils røtter.[6]

Drager i litteraturenRediger

Drager og andre fabeldyr er vanlige i fantasylitteratur. Drager fremstilles som regel som onde, og de må bekjempes med list eller i åpen kamp. Drager er skildret som svært sterke og meget farlige. De spyr ild, og kan fly.

J.R.R. Tolkien har drager i sine historier, for eksempel dragen Smaug som vokter en stor skatt i historien om Hobbiten. Astrid Lindgren har skrevet om en fryktelig drage ved navn Katla i Brødrene Løvehjerte. I Narniaserien finnes en grådig drage i Reisen til det ytterste hav.

I Harry Potter-bøkene finnes det ti forskjellige dragearter, jfr artikkelen Drager i Harry Potter.

Den amerikanske forfatteren Anne McCaffrey har siden 1960-tallet skildret drager i en science fiction-setting, i serienDragonriders of Pern.

I Christopher Paolinis' Arven-trilogi har drager som en stor del av handlingene. Her er det både gode og onde drager, men hvor alle egentlig er gode. Hoveddragen Safira er god mens den onde Kongen Galbatorix' stjålne drage er blitt tvunget til ondskap med magi. En rød drage som dukker opp i oppfølgeren er klekket ut i ondskapen, men den er ikke virkelig ond.

Drager i heraldikkRediger

 
Den firfotede dragen i flagget til Wales i Storbritannia.
 
En opprett firfotet drage i 1. og 4. felt i et polsk slektsvåpen

Vanligvis avbildes dragen i våpenskjold med flaggermusvinger, tunge og hale som ender i pilespisser og føtter med ørneklør. Noen ganger har dragen små horn på hodet og en kveil eller krøll på halen. Betegnelsen linnorm (engelsk: wyvern) brukes når denne figuren bare har to føtter.

Våpenfigurene drage og linnorm er brukt fra middelalderen og de finnes i våpenskjold fra de fleste europeiske land. I Norge er dragen med fire føtter ganske uvanlig i våpenskjold. Linnorm, det vil si med to føtter, finnes imidlertid i flere norske kommunevåpen og slektsvåpen. Sjøormen i Seljords kommunevåpen er en helt forskjellig figur, og den har verken vinger eller føtter. Bornholms våpenmotiv er en linnorm, det vil si med to føtter, og den inngår blant feltene i det dansk-norske unionsvåpenet. Unntaksvis finnes den avbildet med fire føtter som en drage.

Drager i norsk kunst og kulturRediger

(en) Kategori:Dragons in art of Norway – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Oppslagsordet «drage» i Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ «drake», Bokmålsordboka
  3. ^ Kværne, Per. (2019, 29. april). drage. I Store norske leksikon. Hentet 11. mai 2019 fra https://snl.no/drage
  4. ^ a b c d Georgkulten. (2019, 27. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Georgkulten
  5. ^ Elstad, Hallgeir. (2019, 31. januar). Sankt Georg. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Sankt_Georg
  6. ^ Hultkrantz, Åke (1992). Hvem er hvem i norrøn mytologi. [Oslo]: Arnkrone. s. 68. ISBN 8290007019. 

Eksterne lenkerRediger