Åpne hovedmenyen
For å lese om ormer som symboler i våpenskjold, se også Linnorm
Tresnitt av en sjøorm laget i Firenze etter anvisning av Olaus Magnus, for hans historieverk om Nordens folk og natur.
Sjøorm etter den katolske erkebiskopen Olaus Magnus' Historia de gentibus septentrionalibus. Roma 1555.
Sjøormen etter observasjon av biskopen Hans Egede til Grønland, 1734.
Sjøormen etter Hans Egedes iakttakelse i 1734. Xylografi ved William Home Lizars etter avtegning av James Hope Stewart (plate 28). William Jardine (ed.): The Naturalist's Library. Vol XXV, 1839, s. 322.
Sjøorm tegnet av Hans Strøm for biskop Erik Pontoppidans Norgeshistorie, 1755.

Sjøorm eller sjøslange er et fabeldyr som har form som kjempeslanger, og lever i innsjøer eller i havet. Både Nessie («sjøormen i Loch Ness») og Seljordsormen er sjøormer, likeledes må Midgardsormen kunne omtales som en mytologisk forløper til forestillingen om de store slangene som en trodde oppholdt seg i havet. Kraken er også blitt fremstilt som et sjøuhyre, men med et utseende som ikke kan betegnes som sjøorm. Den er ofte beskrevet enten som kjempeblekksprut eller hval. Fra tid til annen kommer det rapporter om lange, slangelignende vesener som er blitt observert i havet eller i innsjøer. Sjøormer tilhører kryptozoologien.

På 1800-tallet ble det gjort flere observasjoner av påståtte sjøormer ved atlanterhavskysten i USA, særlig i New England.[1] Da New Englands Linné-selskap holdt møte den 18. august 1817, klassifiserte de dette vesenet og gav det navnet Scoliophis atlanticus. Etter en tid ble disse rapportene avslørt som falske vitnesbyrd.

Sjøormen oppholder seg i vann, sjø eller hav, og må ikke forveksles med fabeldyret linnorm, som helst beskrives som en stor landslange.

TriviaRediger

 
Sjøormer er gigantiske sjødyr kjent fra folketro og mytologi. Forestillingen om Seljordsormen er kjent fra Seljordsvannet i Telemark og pryder Seljords kommunevåpen.
  • Sjøormen figurerer i kommunevåpenet til Seljord kommune, og har fått navnet Selma.
  • Turistnæringen i Øvre Telemark satser stort på at tradisjonen om sjøormen i Seljordsvannet vil bli en severdighet på høyde med skotske Nessie.
  • Storsjöodjuret er en sjøorm fra Storsjön i Jämtland.
  • Historikeren Gerhard Schøning beskrev tre sjøormer i Snåsavatnet i sin reisebeskrivelse fra 1770-årene.[2] Sogneprest Svend Busch Brun beskrev uhyret i Om Sneaasen fra 1817. I 1991 ble sjøormen midlertidig vernet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I 2007 ble den etter en navnekonkurranse tildelt navnet Kudulla etter Snåsavatnets gamle navn, Kudulen.[3] Sjøormen ble angivelig sett på kloss hold av Einar Sandnes i 2005.[4] Han rakk også å ta bilder.[2]
  • Rapporter om sjøormer dukker fra tid til annen opp som avisender i pressen. Forsommeren 1977 utløste det som skulle vise seg å være en månefisk, store avisoverskrifter, livlig debatt og revitalisering av sjøormtradisjonen. Kadaveret som hadde strandet ved norskekysten viste seg å ha drevet så lenge i havet at det hadde blitt fullstendig deformert og oppblåst av forråtnelse.[5]
  • Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen lagde fra 1972 til 2007 sju barnebøker om sjøormen Ruffen.

Petter Dass' dikt om sjøormenRediger

Petter Dass skrev:

Om Søe-Ormen veed jeg ey nogen Beskeed
jeg haver ham aldrig med Øynene seed.
Begierer ey heller den Ære;
dog kiender jeg mange, som mig have sagt,
hvis ord jeg òg giver sandfærdig Magt,
han maa ret forfærdelig være.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Sjøormen. Ny illustreret Tidende No. 18. Kristiania, 4de Mai 1879, s. 141-142.

ReferanserRediger

  1. ^ Noen ganger blir dyrene også rapportert observert av flere mennesker samtidig, særlig av mannskap ombord i skip.
  2. ^ a b https://www.geocaching.com/geocache/GC5QKD0_sjoormen-kudulla?guid=e9610703-f3ff-49c7-8443-e7780190e1b2
  3. ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Snåsavatnet
  4. ^ https://www.tv2.no/a/9205883/
  5. ^ "Sjøuhyret var en månefisk". Dagbladet. 7. juni 1977.

Eksterne lenkerRediger