Brødrene Løvehjerte

Brødrene Løvehjerte (svensk originaltittel Bröderna Lejonhjärta) er en barnebok av Astrid Lindgren, først utgitt i 1973 illustrert av Ilon Wikland. Filmen Brødrene Løvehjerte (1977) var med regi av Olle Hellbom.

Brødrene Løvehjerte
orig. Bröderna Lejonhjärta
Forfatter(e)		Astrid Lindgren
Språk		Svensk
Sjanger		Fantasy, barnefiksjon
Utgitt		1973
Forlag		Rabén & Sjögren
Illustratør(er)		Ilon Wikland
Brødrene Løvehjerte på Commons

Bakgrunn

Den svenske forfatteren Astrid Lindgren utga Brødrene Løvehjerte i 1973

Foto: ca. 1960

Astrid Lindgren likte å gå på kirkegårder, og en gang hun gikk på Vimmerby kirkegård (ved barndomsstedet Näs), så hun et gravminne med inskripsjonen: «Späda Bröderna Johan Magnus och Achtes Phalén, döde 1860» Da bestemte hun seg for å skrive en bok om to brødre og om døden. Hun følte seg også inspirert av forholdet mellom Jan Ohlsson, som spilte Emil fra Lønneberget, og den syv år eldre broren som beskyttet Jan fra pressefolket når det ble for mye.

Heltefiguren Jonatan, den godhjertede og beskyttende figuren som forteller eventyr, kan være inspirert av Astrid Lindgrens far Samuel August Ericsson; Astrid elsket å høre på når faren fortalte historier om alle påfunn og streker han hadde vært med på i barndommen sin. Også selve Nangijala, og spesielt Kirsebærdalen, er inspirert av Astrid Lindgrens barndomshjem på Näs. Her var det flere trær, hovedsakelig kirsebærtrær og epletrær.

Handling

Parkvakt utkledt som «en av Tengils soldater» på Astrid Lindgrens Värld i Vimmerby

Foto: 2014

Boka handler om to brødre, Jonatan og Karl «Kavring» Løve. Karl kalles for Kavring, siden storebror Jonatan liker kavringer. Kavring er dødssyk, og som en trøstehistorie forteller Jonatan om landet etter døden, Nangijala. Det oppstår brann i huset de bor i, og for å redde broren sin, hopper Jonatan, med Kavring på ryggen, ut vinduet i tredje etasje. Fallet dreper ham, og da Kavring dør av sykdommen (sannsynligvis tuberkulose) ikke lenge etterpå, møtes de igjen i Nangijala. De har da fått navnet Løvehjerte.

I Nangijalas to daler, Kirsebærdalen og Klungerdalen, opplever brødrene et eventyr fylt av søskenkjærlighet, mot og forræderi, og sammen leder de kampen mot den ondskapsfulle Tengils undertrykkelse og den skremmende dragen Katlas ild. Det virkelig skremmende med hennes ild er at dersom den ikke dreper, lammer den langsomt og ubønnhørlig. Det eneste som kan styre Katla, er en lur som Tengil har. I Klungerdalen finner Kavring en farsskikkelse som han har savnet, i Mattias.

Under kampen får Jonatan tak i luren, og han dreper Tengil. Sammen med Kavring reiser de opp i fjellene for å binde Katla fast. Der skal hun sultes, slik at hun blir svak og kan drepes. Men Jonatan mister luren, og Katla brenner ham med ilden sin. Jonatan dytter en stor sten på Katla, og hun faller i Karmafossen, som renner forbi fjellet. I fossen bor et annet fabeldyr, ormen Karm (derav navnet), og de to fabeldyrene dreper hverandre. Jonatan, som er lammet av Katlas ild, forteller Kavring at han helst vil dø. Da vil han komme til Nangilima, hvor Mattias dyrker epler, og Jonatan vil være helt frisk igjen. Kavring bestemmer seg for å gjøre gjengjeld for den gangen Jonatan hoppet ut fra brannen for å redde livet hans. Han tar sin bror på ryggen og hopper ut en fjellskrent, inn i døden. Boken slutter med at Kavring ser lyset fra den neste verdenen.

Mottagelse

Da Brødrene Løvehjerte kom ut høsten 1973 var verden preget av krigen i Vietnam og flere frigjøringskriger i Afrika. Boken fikk kritikk fra den politiske venstresiden for at den var apolitisk, urealistisk og ikke forklarte mekanismene som ligger bak undertrykkelse og ondskap. Kritikken var ikke bare politisk motivert; flere voksne som leste boken, reagerte på den direkte og usminkede beskrivelsen av døden. Særlig bokens slutt ble oppfattet som dyster og skremmende, og noen mente til og med at den kunne oppmuntre barn til å begå selvmord. I Tsjekkoslovakia ble boken forbudt - ikke på grunn av skildringene av død og selvmord, men på grunn av beskrivelsen av kampen mot tyranni. Landets kommunist-regime var bekymret for at fortellingen kunne inspirere innbyggerne til å gjøre opprør. Boken ble ikke tillatt publisert i Tsjekkoslovakia før i 1992 - etter kommunismens fall. Boken ble imidlertid smuglet inn, oversatt og utgitt illegalt allerede i 1981 - en såkalt samizdatutgave

Barn som leste boken hadde vanligvis en annen oppfatning av historien enn voksne. Astrid Lindgren fikk tusenvis av takkebrev fra barn som fant trøst i fortellingen, og som spurte om hvordan det gikk videre med Kavring og Jonatan. Astrid Lindgren skrev (for første og eneste gang som forfatter) et svarbrev til alle de unge leserne sine der hun fortalte om hva som skjedde med guttene etter at de kom til Nangilima. Brevet ble trykket i avisen Expressen i 1974.