Emil fra Lønneberget

hovedperson i barnebøkene av Astrid Lindgren
For TV-serien basert på denne bokserie, se Emil i Lønneberget. For den første filmen basert på bokserien, se Emil i Lønneberget (film).

Emil fra Lønneberget eller Emil i Lønneberget (svensk: Emil i Lönneberga) er en barnebokserie om Astrid Lindgrens litterære figur Emil Svensson, med tre hovedbøker utgitt i 1963 (1964 på norsk), 1966 og 1970.[1]

Våningshuset på Katthult hvor de tre filmene om Emil ble spilt inn på 1970-tallet.

Flere sanger fra Emil-filmene er kjent: kjenningsmelodien «Hujedamej, sånt barn han var», «Du kära, lilla snickerbo» og «Idas sommervise» («Du ska inte tro det blir sommar»). Disse sangene har tekst av Astrid Lindgren og musikk av Georg Riedel.

Emil var for øvrig favorittfiguren til Astrid Lindgrens far, Samuel August, fordi både han og Emil var barn i samme tidsperiode og område. Astrid Lindgren har beskrevet det slik: «När Emil sprang omkring på sina barfotaben i Lönneberga, var Samuel August en ungefär likadan liten Smålandspojk i en socken strax intill, fastän han sannolikt inte gjorde fullt så många hyss.».

HandlingRediger

Emil Svensson, en blond gutt i 5–7-årsalderen, bor på bondegården Katthult i grenda Lönneberga i Småland omkring år 1900, sammen med sin lillesøster Ida, mor Alma och far Anton, gårdsgutten Alfred och en tjenestejente som heter Lina och ikke kan tolerere Emils sprell. Iblant kommer Krösa-Maja ("Tyttebær-Maja") til Katthult for å hjelpe til i husholdet og fortelle historier om utburder, spøkelser, mordere og andre forferdeligheter. Emil, som i virkeligheten er veldig snill, gjør mer "hyss" (sprell) enn det er dager på året, hvilket en dag gjør Lönneberga-boene sinte og samler inn penger til mor Alma for å sende Emil til Amerika, som hun ikke går med på. Alma skriver ned Emils alle "hyss" i skrivebøker, fordi Emil skal minnes hvilke "hyss" han gjort som gutt da han er stor, og da er formann i Lönneberga kommunalnemnd.

I de tre hovedbøkene om Emil må man følge flere av hans "hyss":

Emil fra LønnebergetRediger

Emil setter ned hodet i suppebollen en dag da kjøttsuppe serveres til middag i Katthult, og fastner i bollen.
En dag i juni skal det bli kalas i Katthult. Før pappa Anton heist flagget, heiser Emil opp lille Ida i flaggstangen, og blir deretter låst inn i snekkerbua hvor han må tenke over sitt sprell og telger en trefigur mens han venter til han blir sleppt ut. Denne gang rømmer Emil på en planke han plasserer mellom snekkerbuas vindu og matbuas vindu på den andre sida, og har i matbua et eget kalas med pølser, men spiser ikke opp den siste pølsen, som da serveres til fru Petrell, som reist til Katthult fra Vimmerby for å smake mor Almas gode pølse.
En dag i juli reiser Alfred til Hultsfred for å avlegge vernepliktHultsfreds slätt. Mor Alma, pappa Anton og Lina skal reise till Hultsfred for å treffe Alfred, og Emil og Ida må ikke følge med, men Emil rider til Hultsfred likevel, på hesten Jullan. (Dette kapittel er ikke medtatt i filmatiseringen)

Nye sprell av Emil fra LønnebergetRediger

En dag i juli fanger Emil pappa Anton i en rottefelle, og hiver samme dag paltrøre og røstipotetrøre på sin far, og telgjer sin hundrede trefigur. Den siste oktober samme år er det høstmarked i Vimmerby, hvor Emil lykkes skremme vettet av fru Petrell og alle Vimmerby-boene som tror en komet skal komme - men også skaffe seg hesten Lukas gratis.
Straks før vinteren bestemmer Emil seg for å grave ulvestue, etter Krösa-Majas historier om ulver som levde i Småland før i tiden. Straks før jul slaktes den store julegrisen. Mor Alma sender Emil til fattighuset med en stor korg med julemat og en snusboks særlig til Alfreds farfar Stolle-Jocke, men på andre juledagen kommer Alfreds farfar til Katthult fra fattighuset, sammen med Lill-Klossan, for å fortelle at de ikke fått noen julemat, og han ikke noet snus, på grunn av Kommandoran, det største og sterkeste fattiglemmet som er blitt satt til å kommandere i fattighuset (hvilket ikke skjet hvis Emil blitt kommunalnemndeformann), fordi Kommandoran saboterte allting gjennom å ta all julemat (og Jockes snus) mor Alma sendte for seg selv, da hon oppdaget at en pølse var borte og så langt som ingen bekjente at denne tatt pølsen, satt Kommandoran i sitt rom på loftet hvor hun spiste og spiste all julematen så hun kunnet sprekke og snuste opp alt Jockes snus.
Emil bestemmer seg for å lure Kommandoran til Skorphult, hvor mor Alma og pappa Anton er på julekalas, og deretter bede fattiglemmene til Katthult på julekalas, som senere er kalt "Stora tabberaset i Katthult", med den julematen som ennå finnes i matbua, men som var til julekalaset på tredje juledagen da slektingene i Ingatorp kommer til Katthult, men Emil anser at de er "tjukke nok" og fattiglemmene behøver julematen mye bedre. Da Kommandoran får rede på at fattiglemmene gått til Katthult, og går til Katthult for å sende dem hjem, blir hun ulykkelig nok fanget i Emils ulvestue. Emil anser at det er en nødvendig straff for Kommandoran, för hennes synder og skrekkelige oppførsel mot Stolle-Jocke og de andre. Emil undrer hvem som må ha tatt den der pølsen som Kommandoran påstod hadde forsvunnet, og Kommandoran bekjenner at hun tok den men hun glømte at det var hun selv som tatt pølsen. Emil forlater Kommandoran til slutt, og ber Alfred å hjelpe henne opp fra ulvestuen, og Kommandoran bestemmer seg for å flykte fra Katthult og aldri sette sin fot der igjen.

Emil fra Lønneberget gir seg ikkeRediger

En lørdag er det auksjon i Backhorva, av anledningen at Backhorva-familien skal utvandre til Amerika og derfor må selge alle sine eiendommer. Emil lykkes gjøre flere (til i børjan) vanvittige men lykkede innkjøp, hvilka i første hand gjør pappa Anton mye sint. Dagen etter auksjonen later Emil som at lille Ida har tyfus gjennom å male hennes ansikt blå. En sommernatt skjer noet skrekkelig, da suggen Emils pappa kjøpt på auksjonen føder elleve unger og biter i hjel ti, innen den ellevte reddes av Emil, som blitt tvang til å gå ut på dass og då hørt en grisunge skrike for sitt liv. Et par dager senere dør suggen i en merkelig sykedom. Emil bestemmer seg for å oppføde grisungen, som han vore grisens mor.

En sommerdag brygger mor Alma kirsebærvin til fru Petrell, men Emil og grisungen kommer til å spise kirsebærene, som gjør dem så fulle at de forårsaker så store forferdeligheter at man ikke kan tale om det. Etter det blir Emil sendt til Lönneberga godtemplarforening, for å avlegge løfte om edruelighet for resten av livet, og ser siden til å holde hele Katthult i edruelighet, i børjan gjennom å slå flaskene med fru Petrells kirsebærvin i stykker. Da sommeren er slutt, skal Emil begynne skolen, og viser seg vara best i klassen.

En søndag i november er det husforhør i Katthult. Mor Alma blir sint på Lina, som alltid svarer feil på prostens spørsmål om Adam og Eva. Etter forhøret er det middag med ostkaka til dessert. Da Emil spist ostkaka, ber mor Alma ham å gå ut for å stenge om hønsa, men Emil får for seg å haspe også dassdøren, uten noen tanke på at noen er der inne. Pappa Anton blir sperret inne i dasset, og blir rasende og forsøker ta seg ut gjennom det lille vinduet ovenfor døren, der han fastner og sitter fast til Alfred til slutt kommer med en sag og sagar ham løs.

En dag da Emil telgjer rakepinner sammen med Alfred, telgjer Alfred seg i venstre tommelen, og blir straks før jul syk i en dødelig sykedom som trolig er sepsis, samtidig som en stor snøstorm inntreffer i Småland. Emil bestemmer seg for å, tross stormen og mammas og pappas ord at det ikke går å ta Alfred til doktoren, ta Alfred på sleden til doktoren i Mariannelund, hvor Emil og hesten Lukas til slutt er fremme etter en hard kamp i den harde snøen og takket være hjelp fra en snøplog. Dagen før julaften må Alfred reise hjem, og Lönneberga-boene som får rede på Emils heltedåd jubler og forlater ham for alle hans sprell.

BøkeneRediger

Hovedbøker:

  • 1963Emil i Lönneberga, på norsk: 1964 Emil fra Lønneberget
  • 1966Nya hyss av Emil i Lönneberga, på norsk: 1966 Nye sprell av Emil fra Lønneberget
  • 1970Än lever Emil i Lönneberga, på norsk: 1970 Emil fra Lønneberget gir seg ikke

Øvrige bøker:

  • 1972Den där Emil, på norsk: 1972 Nei, han Emil fra Lønneberget
  • 1976När Emil skulle dra ut Linas tand, på norsk: 1976 Da Emil skulle trekke Linas tann (én-episodes billedbok)
  • 1984 – Stora Emilboken (bind av de tre hovedbøkene)
  • 1984När lilla Ida skulle göra hyss, på norsk: 1984 Da Ida også ville i snekkerbua! (én-episodes billedbok)
  • 1985Emils hyss nr 325, på norsk 1985 Emils spell nr 325 (én-episodes billedbok)
  • 1986Inget knussel, sa Emil i Lönneberga, på norsk: 1986 Ikkeno' knussel, sa Emil fra Lønneberget (én-episodes billedbok)
  • 1995Emil med paltsmeten
  • 1997Emil och soppskålen, på norsk: 1997 Emil og suppebollen (én-episodes billedbok)

Bøkene om Emil i Lønneberget er illustrert av Björn Berg.

Film og TVRediger

De tre hovedbøkene er blitt filmatisert som samproduksjoner mellom Sverige og Vest-Tyskland, med Olle Hellbom som regissør og barneskuespilleren Jan Ohlsson som hovedrolleinnehaver. Filmene har siden 1970-tallet vært populære gjengangere som serier på norsk og svensk barne-TV og gjort Emil kjent for flere generasjoner. Særlig har skuespilleren og visedikteren Allan Edwall gjort inntrykk med sin komiske framstilling av Emils far Anton Svensson, som rasende jager sønnen inn til snekkerbua hver gang gutten har gjort et sprell. Det berømte ropet «Eeeemiil, förgrömmande onge!» var Edwalls eget forslag og står ikke nevnt i bøkene.

Filmene
TV-serien
  • Emil i Lønneberget, en svensk TV-serie på 13 episoder, i stor grad basert på materiale fra de tre filmene. Den totale spilletiden er på ca. 6,5 timer. Den ble første gang sendt på NRK i 1977.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Kerstin Kvint. Astrid i vida världen : sannsagan om Astrid Lindgrens internationella succé́ : en kommenterad bibliografi. Stockholm, 1997. ISBN 91-88374-16-5
  2. ^ Emil i Lønneberget; tv.nrk.no