Ulvestuer er fangstinnretninger for fangst av ulv. De er enkeltliggende og som oftest anlagt nær gårdsbebyggelse eller nær sæteranlegg. Ulvestuene er videre og dypere enn fangstgroper for elg. De har en diameter på 5–10 m og en dybde på inntil 3 m. Innvendig har de hatt steinmurte eller laftede vegger. Når de var i bruk har de vært kamuflert av greiner og kvist. I midten har det stått en påle med en liten plattform på toppen. På denne ble det lagt ut åte i form av rått kjøtt, eller det ble bundet fast et levende bytte som for eksempel et lam. Når ulven gikk til angrep på byttet ville den falle ned i gropen, hvor den senere ble funnet og avlivet.

Ulvestue fra Bayern

Ved Skui i Bærum er det registrert, dokumentert og rekonstruert en ulvestue.

Se ogsåRediger

  • Ulvekrok (Wolfangel), ulvefelle i form av kjøttkrok, også heraldisk figur

LitteraturRediger

  • Unni Blegen Walhovd. «Ulvestua på Isi i Bærum». I: Årbok for Norsk Skogbruksmuseum; nr 10. 1984
  • Ole Petter Bjerkek. «Ulvestuen på Isi i Bærum». I: Vern og virke, 1982
  • Ole Petter Bjerkek. «Ulvestuen og kulturlandskapet på Isi i Vestre Bærum ». I: Skrift / Asker og Bærum historielag. 1985
  • Ragnar Orten Lie. «Ulvefangst i ulvestuer». I: Spor : fortidsnytt fra Midt-Norge; nr 2, 2003

Eksterne lenkerRediger