Wolfsangel

(Omdirigert fra «Ulvekrok»)

Wolfsangel («ulvekrok» eller «ulvehake») er et tysk navn for et grafisk symbol som er formet som en lynkile, krampe med mothaker, Z eller N, ofte med tverrstrek. Tegnet er en stilisert framstilling av en dobbeltkrok, et gammelt fangstredskap som ble brukt som ulvefelle i Tyskland. Wolfsangel-symbolet fins i ulike varianter i flere tyske våpenskjold fra 1340 og framover.

Grafiske varianter av Wolfsangeln («ulvekroker»): Øverst enkel «dobbelthake», i midten halvmåne-formet «ulveanker», nederst ulvekroker med tverrstrek som også brukes som symbol blant nynazister. En stilisert horisontal, liggende form blir gjerne forbundet med varulver, mens en vertikal, stående variant tolkes som et lyn.

På 1900-tallet ble Wolfsangel-merket tolket som en germansk armanenrune i ariosofien og tatt i bruk av de tyske nasjonalsosialistene. I dag brukes Wolfsangel blant annet som et nynazistisk eller et generelt høyreekstremt og ultranasjonalistisk symbol, men også blant uttrykt antirasistiske eller upolitiske neopaganistiske grupperinger og i andre sammenhenger uten politisk slagside.

Merket kan symbolisere ulvefangst og skal beskytte mot varulver. Etter at tyske bondeopprørere skal ha tatt det i bruk på 1400-tallet, kan symbolet også stå for frihet og uavhengighet.

Dyrefelle rediger

Ulvekrok fra 700-tallet i Lich i Hessen i Tyskland.[1]
Rekonstruksjon av en Z-formet ulvekrok fastlenket til et halvmåneformet ulveanker.

Ulvekrok som dyrefelle var et brutalt fangstredskap som bestod av en Z-formet kjøttkrok eller jernstang med mothaker i hver ende. Denne kroken var festet til en kjetting som i den andre enden var festet til et halvmåneformet anker. Når redskapet skulle brukes, ble kjettingen med ankeret slynget fast omkring en kraftig grein. Deretter ble et kjøttstykke hengt opp på kroken som åte. Når ulven beit på, ble ulvekjeften hengende fast i kroken.

Andre ulvefeller kunne være ulvestuer (dyregroper) og ulvesakser (kraftige dyresakser).

Grafiske varianter, symbolikk og bruk rediger

Tegnet har et noe omstridt opphav og grunnbetydning, men forekommer i flere varianter: den vanligste likner på en speilvendt Z (loddrett versjon) eller N (vannrett versjon) med en kort tverrstrek på midten som på et kors. Varianter uten strek kan kalles Doppelhaken («dobbelthake») på tysk og cramp eller crampon («hake, krok, krampe») på engelsk og fransk. Ulvekrok formet som et halvmåneformet knivblad med ring på den ene sida, kan kalles Wolfsanker («ulveanker») eller hamecon eller hamecon de loup («fiskekrok for ulv») på fransk.

Heraldisk figur rediger

Ulvekrok formet som en rett strek med mothaker (crampon) forekommer først og oftest i heraldikken. Dette er også kjent som steinhoggermerke fra middelalderen. Ulvekroker er særlig vanlige i våpenmerkene for tyske kommuner og byer. Versjonene med tverrstrek skal ha oppstått på 1700-tallet.

I nordiske heraldiske beskrivelser (blasoneringer) brukes betegnelsene hake, dobbelthake eller ulvehake, for eksempel det norske og opprinnelig tyske slektsvåpenet Bruenech med i skjoldet en lilje fulgt nede av to innadvendte dobbelthaker.

Eksempler rediger

Nazistisk symbol rediger

 
Tysk stridsvogn av typen Panzer VI Tiger i nærheten av Kharkov i Ukraina, dengang del av Sovjetunionen, i april 1943. Stridsvogna er dekorert med N-formet Wolfsangel som symbol for Waffen-SS-divisjonen «Das Reich».
 
Nasjonalsosialistisk politiker fra Erdmannsdorf i Augustusburg i Sachsen med kone og tolv barn 1943. Mora er dekorert med Moderkors, mens fem av sønnene bærer uniformer fra Wehrmacht, den sjette fra Reichsarbeitsdienst. De yngste er medlemmer i nasjonalsosialistiske barne- og ungdomsorganisasjoner. De to yngste jentene har Wolfsangel-runer på kjolene som medlemmer i Deutsche Kinderschar for barn 6-10 år, mens storesøster bærer uniform som medlem i Bund Deutscher Mädel og guttene i Hitlerjugend.
 
Partimerket for de ukrainske nasjonalistene i Svoboda 1991–2003 er en «wolfsangel» satt sammen av en I og N, forkortelse for «nasjonens idé».[2]
 
Henk Feldmeijer, politiker i den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland, som «frontkjemper» (frivillig soldat i Waffen-SS) i Sovjetunionen 1941 uniformert med blant annet Wolfsangel på høylua, SS-runer på jakkeermet og triskele på kragespeilene.

Symbolet slik vi kjenner det i dag, ble popularisert av de tyske nazistene, som brukte tegnet for flere militære enheter og programmer. Disse har trolig hentet merket fra den østerrikske okkultisten Guido von Lists Das Geheimnis der Runen («Runenes hemmelighet») fra 1908 der han presenterte sine «armanenruner», frie tolkninger og sammenblandninger av eksisterende runer. Han utviklet den såkalte ariosofien, en blanding av runemystikk og rasistisk okkultisme, og kalte den siste og attende bokstaven i sin runerekke Gibor, et tegn som likner på en Wolfsangel. Ifølge List var også armanenes viktigste symbol hakekorset.

Ulvekrok ble tatt i bruk som symbol av det tyske nazistpartiet NSDAP på 1920-tallet og seinere særlig av SS, blant annet av militærenheten 2. SS-divisjon «Das Reich». En variant ble også brukt av Weer Afdeelingen, den paramilitære «hirden» under Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland, og av 34. SS-Freiwilligen-Grenadier-Division „Landstorm Nederland“ (niederländische Nr. 2) som bestod av nederlandske «frontkjempere», frivillige soldater i Waffen-SS. Også Deutsche Kinderschar for barn 6-10 år og «adjutanter» i Hitlerjugend brukte merket. Den hemmelige nazistiske sabotasjeorganisasjon Werwolf skal også ha hatt planer om å bruke Wolfsangel.

Eksempler fra før og under andre verdenskrig rediger

Liknende runetegn rediger

Runetegn med liknende siksak-form som ulvekrok-symbolet: ï (Ihwa, Eoh, Eihwaz, urgermansk for «barlind»), Eif (symbol for «entusiasme» i germansk esoterisk symbolikk) , Ger («samhold»), Opfer («selvoppofrelse») og Sigel

Enkelt ulvekroksymbol formet som en speilvendt Z, likner på runetegnet Ihwa (Eoh, Eihwaz, urgermansk for «barlind»). Det var flere liggende og stående «nasjonalsosialistiske varianter» av denne bokstaven: Eif stod for «entusiasme» i germansk esoterisk symbolikk, Ger for «samhold» og Opfer for «selvoppofrelse». Tegnet minner også om de doble sig-runene (Siegrunen) i SS-symbolet som stod for «seier».

Nyere nasjonalistisk bruk rediger

Av nyere, nynazistisk bruk kan nevnes Vitt Ariskt Motstånd (VAM), en svensk nynazistisk gruppe 1990–1993, som hadde ulvekroken som merke. Det samme gjelder flere grupper i andre land. «Wolfsangel» var for eksempel merke for det ukrainske nasjonalistpartiet Svoboda i perioden fra 1991 til 2003 da partiet gikk under navnet «Ukrainas sosialnasjonale parti» (Соціал-національна партія України på ukrainsk)[2] Partimerket ble tolket som satt sammen av «runebokstavene» I og N, en forkortelse for «nasjonens idé».

Wolfangel-symbol er i dag forbudt i Tyskland. Det samme gjelder i Sverige.[3]

Annet rediger

Også den satanistiske Church of Satan har omtalt Wolfsangel som «en talisman for en verden i perfekt balanse» og brukt det i tillegg til det okkulte og esoteriske, nypaganistiske symbolet svart sol (solkors).

I TV-serien True Blood er en flokk varulver merket med Wolfsangel.

Wolfsangel er dessuten tittelen på en bok i en fantasyserie om vikinger og varulver skrevet av M. D. Lachlan.

Se også rediger

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952, med skjold og figur nr. 400 med betegnelsene Crampon (fransk), Cramp (engelsk), Doppelhaken (tysk), Rampino (italiensk) og Weerhaak (nederlandsk)
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) side 73 med våpen Bruenech
  • Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
  • Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987, med skjold nr. 325 med betegnelsene ulvehake (bokmål og nynorsk), tvihakar (islandsk) og varghake (svensk)

Eksterne lenker rediger