Nebukadnesar II

Nebukadnesar II
Nebukadnessar II.jpg
Født630 f.Kr.Rediger på Wikidata
Død7. oktober 562 f.Kr.Rediger på Wikidata
BabylonRediger på Wikidata
Ektefelle Amytis of MediaRediger på Wikidata
Far NabopolassarRediger på Wikidata
Barn Amel-Marduk, Eanna-szarra-usurRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet BabylonRediger på Wikidata

Nebukadnesar II (akkadisk: 𒀭𒀝𒆪𒁺𒌨𒊑𒋀, dNabû-kudurri-uṣur, i betydningen «Nebo, bevar/beskytt min førstefødt sønn»; hebraisk: נְבוּכַדְנֶאצַּר, Neḇukáḏné’ṣār; født ca. 634, død 562 f.Kr.) var konge av Babylon fra ca. 605 til ca. 562 f.Kr. Monarken er en av de mest kjente herskerne i Det nybabylonske rike der Nebudkanesars styre var det lengste og mektigste.[1][2] Han er berømt for erobringene av Judea og Jerusalem og det monumentale palasset i hovedstaden Babylon. Han har blitt omtalt som «Nebukadnesar den store», men fordi ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem og bortførelsen av jødefolket stiller ham i et dårlig lys i bibelfortellingene i Det gamle testamentet, er tilnavnet mindre brukt.

Liv og virkeRediger

 
Bygningsinskripsjon fra kong Nebukadnesar II på Istarporten. Et utdrag: Jeg (Nebukadnesar ) la fundamenteringen av portene ned til grunnvannet og fikk dem bygget av ren, blå stein. På veggene i portens indre rom er det okser og drager som jeg utstyrte storslått med luksuriøs utsmykning slik at alle mennesker skal møte meg med ærefrykt.

Nebukadnesar var den eldste sønn og etterfølger etter Nabopolassar som frigjorde Babylon fra avhengighet under Assyria og la Ninive i ruiner. Han giftet seg med datteren til Kyaxares og slik ble det mederiske og babylonske dynastiene forent.

Da faren Nabopolassar døde 15. august 604 f.Kr på et seierrikt felttog mot den egyptiske kongen Necho II hvor Naboplassar gjenerobret Syria og Fønikia, dro Nebukadnesar tilbake til Babylon for å la seg trone.

Nebukadnesar deltok i en rekke militære felttog med sikte på å øke Babylons innflytelse i området, særlig Syria og Judea, hvor han erobret Jerusalem i 597 f.Kr. og brakte kong Jojakin til Babylon. Nebukadnesar inntok Jerusalem en gang til i 586 f.Kr. og denne gangen ødela han både byen og tempelet og tok med en rekke prominente jødiske ledere til Babylon. Denne hendelsen er omtalt i Bibelen.

En leire-brikke som nå er i British Museum har følgende inskripsjon relatert til Nebukadnesars kriger: «I Nebukadnesars, kongen over landet Babylon, trettisjuende år, reiste han til Mitzraim (Egypt) for å gå til krig. Amasis, konge over Egypt, samlet [hæren] og marsjerte ut av landet.»

Etter disse vellykkede krigsfeltogene, reiste Nebukadnesar tilbake til Babylon og satte i verk en omfattende byggevirksomhet, blant annet kanaler, akvedukter og vannreservoarer og ikke minst en rekke praktfulle byggverk som sitt palass, byporten Istarporten, Babels tårn og de såkalte Babylons hengende hager. Det er usikkert om Babels tårn er det praktfulle tempeltårnet i Babylon (Etemenanki), eller om historien om Babels tårn var fra før Nebukanesars tid beskrevet i 1.Mos 11. Nå er det bred enighet om at Mosebøkene ble redigert i tiden rundt Judeernes eksil i Babylon, så tempeltårnet kan være bakgrunn for fortellingen. Fortellingen om Babels tårn i 1.Mos 11, er myten om hvordan verdens ulike språk kom inn i eksistens, er det så må fortellingen være før Nebukanesar II, på grunn av språkforskjellene som var på denne tiden.

Etter sin død i oktober 562 f.Kr., da han var 83 eller 84 år, hadde han sittet ved makten i 43 år og ble etterfulgt av sønnen Evilmerodak, og deretter av svigersønnen Neriglissar 559-555 som igjen ble etterfulgt av Nabonidus 555-538. Nebukadnesars store rike forfalt raskt etter hans bortgang.

 
Relieff fra Babylon med gående løve fra Nebukadnesar II's regjeringstid

Nebukadnesar i Det gamle testamentetRediger

Da Nebukadnesar erobret Jerusalem i 597 f.Kr. og ødela byen ni år senere, tok han med store deler av Judeas befolkning til fangenskap i Babylon for å sikre at landet ikke skulle kunne komme tilbake. Dette babylonske fangenskapet er beskrevet i kapitlene 24–25 i Andre Kongebok i Det gamle testamente. Ifølge hebraisk tradisjon tar kongen til fange profeten Daniel og prøver å omvende ham til babylonsk tro, men den unge profeten står imot alle forsøk.[trenger referanse] Daniels bok forteller at Daniel blir drømmetyder ved hoffet[trenger referanse] og at Nebukadnesar som viser stolthet over eget rike, og ikke gir Gud æren, blir straffet til å spise gress og leve som et vilt dyr i syv år uten samvær med andre mennesker.[trenger referanse] Det blir også fortalt om hvordan Nebukadnesar kaster de tre gudfryktige mennene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i en brennende ovn, men uten at de fortæres eller skades av ilden.[trenger referanse]

Nebukadnesar i nyere kulturRediger

Nebukadnesar er hovedperson i operaen med samme navn av Giuseppe Verdi fra 1842, og er også navnet på et skip Matrix-filmtrilogien.

ReferanserRediger

  1. ^ Freedman, David Noel (2000): «Nebuchadnezzar», i: Freedman, David Noel; Myers, Allen C., red.: Eerdmans Dictionary of the Bible. Eerdmans. ISBN 9789053565032, s. 953.
  2. ^ «Nebuchadnezzar II», Ancient.eu

LitteraturRediger